Sandefjord kommune straffedømt etter mobbesak i grunnskolen

I fjor besluttet Sør-Øst politidistrikt å ilegge Sandefjord kommune et forelegg på 80.000 kroner. Grunnlaget var at kommunen, etter politiets syn, hadde brutt opplæringslovens bestemmelser om forsvarlig skolemiljø. Konkret gjaldt det

• lærerens plikt til å varsle rektor
• rektors plikt til å varsle skoleeier
• skolens plikt til å undersøke, og
• skolens plikt til å sette inn egnede tiltak

Foranledningen var at en gutt gjennom hele barneskolen var blitt utsatt for mobbing, vold og trakassering. Kommunen aksepterte ikke forelegget, og det ble derfor reist tiltale ved Vestfold tingrett.

– Flere brudd

Nå er dommen klar, og der blir kommunen frikjent på mange av punktene som forelegget hadde tatt utgangspunkt i. Tingretten mener imidlertid at skolen ventet for lenge både med å sette inn tiltak, og med å varsle oppover i systemet om problemene. Retten mener videre at både individualpreventive og allmennpreventive hensyn taler for bruk av foretaksstraff, og skriver:

«Selv om det med dette foreligger flere brudd på opplæringslova, er bruddene etter rettens syn mindre omfattende enn det som fremgår av forelegget. I tillegg kommer at bruddene kun består i at tiltak er igangsatt, og varsling foretatt, noe for sent. Det er altså ikke snakk om en fullstendig mangel på tiltak og varsling.»

Politiet hadde opprinnelig utstedt et forelegg på 80.000 kroner, men etter frifinnelsene på flere punkter og lang saksbehandling lander tingretten på 60.000 kroner.

Kommunen uenig i lovtolkningen

– Kommunen er tilfreds med å bli frikjent på det meste. Dette viser at det var riktig av kommunen å få prøvd saken, sier Frode Lauareid fra KS Advokatene, som har prosedert saken for kommunen. Han sier kommunen er uenig i både bevisvurderingen og lovanvendelsen som ligger til grunn for domfellelsen.

– Saker som dette er komplekse. Både påtalemyndigheten og tingretten bygger i for stor grad på et perspektiv om at det er rettigheten til én elev, og plikten skolen og skoleeier har overfor denne ene eleven. Realiteten i saker som dette, er at det så godt som aldri er et slikt én til én-forhold. Den ene eleven inngår i et klasse- og skolemiljø, der det er en rekke andre elevers rettigheter som også skal ivaretas og balanseres. Skolen skal ivareta alle elevene. Dette perspektivet har tingretten ikke tatt tilstrekkelig inn over seg, mener Lauareid.

– Grunnlag for anke

Kommunen anførte at det kreves et kvalifisert brudd på handlingspliktene før man kommer over i det straffbare. Dette fordi straffebestemmelsen stiller som vilkår at pliktbruddene må være «alvorlig eller gjentatt». Tingretten legger imidlertid til grunn at dette kun gjelder ved personlig, straffansvar, ikke ved foretaksstraff.

– Kommunen er ikke enig i dette. Retten har dessuten bare vurdert de momentene i loven som taler for bruk av foretaksstraff, og ikke de momentene som taler mot. Dette mener kommunen er svakt, og i seg selv grunnlag for anke. Når kommunen mener skolen ikke har gjort straffbare feil, er det også viktig for kommunen som arbeidsgiver å stille opp for sine ansatte. De som jobber i skolen står i store utfordringer, og det er viktig også å ha et arbeidsgiverperspektiv på saker som dette, sier Lauareid.

Fra tidligere praksis finnes det ett kjent tilfelle der en kommune er domfelt for brudd på aktivitetsplikten i opplæringsloven. Det var i 2017, i forbindelse med at en gutt var utsatt for et seksuelt overgrep. Den gang ble både rektor personlig og foretaket domfelt i tingretten. Kommunen anket ikke, men det gjorde rektor, som ble frikjent i lagmannsretten.

Også i 2015 verserte en lignende sak. Den ble avgjort ved påtaleunnlatelse.