Justiskomitéen skjøt ned regjeringens forslag om tak på erstatning etter straffeforfølgning

Før sommeren skal Stortinget behandle lovforslaget om sette tak på erstatninger for urettmessig straffeforfølgelse. I løpet av de siste ukene er det blitt klart at verken FrP, Høyre eller KrF kommer til å støtte forslaget. Dermed var det på det rene at forslaget ikke ville få flertall i justiskomitéens innstilling.

Justiskomitéen har imidlertid ikke samme parlamentariske sammensetning som Stortinget, så forslaget kan i teorien fortsatt få flertall i Stortingets plenum. Det forutsetter at både SV, Rødt og MDG stemmer sammen med Ap. Da justiskomitéen behandlet saken tirsdag, valgte MDG å stemme sammen med de borgerlige.

Så lenge alle partier stemmer likt i Stortinget som de nå gjorde i komitéen, noe de normalt gjør, kan det altså ikke bli flertall for loven.

Objektivt ansvar

– Det er gledelig at stortingsflertallet er enig med FrP i at dette ikke er godt nok begrunnet, sier stortingsrepresentant Finn Krokeide (FrP), som er saksordfører for komitéens behandling.

Saksordfører på saken er Finn Krokeide, FrP.

Kjerneproblemstillingen i saken gjelder statens lovfestede, objektive ansvar for tap etter urettmessig straffeforfølgning. Det siste tiåret har det versert en rekke saker der personer med svært store inntekter er blitt frikjent etter omfattende rettsprosesser. Transocean-saken er kanskje det mest kjente eksempelet, men også flere høyt profilerte økonomiske straffesaker har endt med digre erstatningsutbetalinger.

Departementet har derfor foreslått å innføre et tak på 160 G for statens objektive ansvar, for tiden snaut 22 millioner kroner. 

Les: Regjeringen vil ha slutt på kjempeerstatninger etter frifinnelser

Regjeringens forslag innebærer at erstatning for tap ut over maksgrensen vil måtte hjemles i de alminnelige erstatningsreglene. Det vil si at skadelidte må dokumentere et ansvarsgrunnlag hos offentlige myndigheter, typisk uaktsomhet. Dette er i praksis er svært vanskelig.

Ikke minst fordi Stortinget for noen år siden, på bakgrunn av nettopp Transocean-saken, vedtok at interne straffesaksdokumenter skal være unntatt fra bevisplikten.

Les: Riksadvokaten skal få «Lex Transocean» til å nekte dokumentinnsyn

– Ikke prinsipielt holdbart

– Regjeringens forslag ville vært en ganske fundamental endring av erstatningsordningen, og slik jeg leste proposisjonen er eneste begrunnelse at det har vært høye utbetalinger de senere årene. Det er ikke prinsipielt holdbart for å rokke ved et så innarbeidet system, sier Krokeide.

I komitéens innstilling skriver flertallet:

«Flertallet mener at prinsippet om at det er samfunnet og ikke den som uskyldig er utsatt for strafforfølgning som skal bære det tap som oppstår som følge av forfølgningen, må gjelde generelt. Flertallet kan ikke se at regjeringen i proposisjonen påviser noen prinsipielt holdbar begrunnelse for å fravike de prinsippene som lå til grunn for lovrevisjonen i 2003.

Flertallet viser til bestemmelsen i straffeprosessloven § 446 som gir vidtrekkende grunnlag for helt eller delvis bortfall av erstatning i tilfeller de  skadelidte på ulike måter har medvirket til skaden. De tilfellene som lovforslaget i proposisjonen gjelder, er derfor de sakene der det ikke foreligger grunnlag for nedsettelse etter bestemmelsen i straffeprosessloven § 446»

Mindretallet, det vil si Arbeiderpartiets medlemmer i komitéen, skriver på sin side:

«Disse medlemmer understreker at erstatningsordningen etter strafforfølging er en viktig rettssikkerhetsgaranti, og at staten fortsatt skal ta ansvar for de økonomiske konsekvensene en strafforfølging kan få for den enkelte. Samtidig mener disse medlemmer at det er rimelig å sette en grense for hvor store økonomiske tap staten skal dekke på objektivt grunnlag, uten at det er påvist feil eller skyld fra offentlige
myndigheter.»

Seier for Advokatforeningen

Forutsatt at avstemmingen i Stortinget blir slik det nå ligger an til, vil voteringen bli en stor seier for Advokatforeningen, som har vært sterkt kritisk til forslaget. Foreningen mente det ved straffeforfølgning er nærliggende å trekke parallell til det objektive erstatningsansvaret for skade voldt ved «farlig bedrift», og at erstatningsordningen snarere bør utvides enn innskrenkes.

«Tvert imot vil det fremstå som støtende om staten gjennom objektivt ubegrunnet bruk av sitt voldsmonopol ansvarsfritt skal kunne påføre enkeltindivider omfattende tap. Det er nærliggende å trekke paralleller til den grunnlovsfestede ekspropriasjonserstatningsretten», skrev Advokatforeningen.

Også Riksadvokaten var kritisk, og fryktet at utelukkelsen av «krav det er formålstjenlig og rimelig at staten uten videre erstatter» vil kunne føre til flere sivilrettslige søksmål».

Blant de som støttet forslaget, var Statens sivilrettsforvaltning og Økokrim. Sivilrettsforvaltningen mente blant annet at det kunne virke støtende om staten på objektivt grunnlag skal dekke inntektstap høyere enn 160 G.