Forslaget om aldersgrense på sosiale medier fikk EØS-kritikk – nå er mesteparten borte

– Regjeringen mener barn under 15 år ikke skal være på sosiale medier, uttalte barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap), da lovforslaget ble fremlagt i fjor sommer.

Lovteksten gikk kort og godt ut på at selskaper som tilbyr sosiale medier skulle kunne ilegges gebyr dersom de ikke etablerer en eller annen mekanisme for aldersverifisering av brukere med IP-adresse i Norge.

«For at en aldersgrense skal fungere i praksis, må plattformselskapene ha en aldersverifisering. (...) Aldersgrensen for sosiale medier skal være absolutt, og tilbyderne av sosiale medier skal ha ansvar for å overholde den», het det i presentasjonen fra departementet.

Slik blir det ikke.

Fjernet alle sanksjoner

I høringsrunden ble forslaget bejublet av over 8000 innsendere i forbindelse med en nettaksjon blant privatpersoner som bekymrer seg for barns skjermtid. Blant fagfolk var entusiasmen betydelig mer dempet. En av disse var professor i EØS-rett Stian Øby Johansen, men mente forslaget burde kastes rett i bøtta. Begrunnelsen var at et slikt forbud ville være både folkerettslig tvilsomt og klart EØS-stridig.

Professor Stian Øby Johansen. (Foto: Kjetil Kolsrud)

I april sendte departementet ut en pressemelding om at regjeringen vil gå videre med forslaget, om enn med 16 års grense i stedet for 15 år. Dette førte til en rekke nyhetsoppslag om at loven var på vei. Detaljer om lovens nærmere utforming, ble ikke gitt. 

Disse detaljene finner man nå i et dokument regjeringen publiserte den 7. mai. Da ble det kommende lovforslaget nemlig sendt på såkalt EØS-høring, det vil si høring hos ESA. Der kan man se at forslaget som nå ligger på bordet er en svært barbert versjon av det forslaget som fikk jubel fra antiskjerm-foreldrene i fjor.

En fundamental endring er at loven ikke lenger inneholder noe pålegg som retter seg mot tekselskapene. Forbudet er i dag en helt generell regel om at barn under 16 ikke skal ha tilgang til sosiale medier. Noe sanksjoner, eller krav om aldersverifikasjon for å åpne konto, finnes ikke. Det vil med andre ord fortsatt kun være foreldrene som kan styre barnas sosiale medier. Regjeringen skriver til ESA:

«In the original Norwegian proposal, the obligations in the legal text were directed at service providers, and not to the children and parents. In the ministries' further assessments, it would not be compatible with EEA law to designate service providers as obligated parties. (...) The legal text has therefore been changed accordingly.»

Departementet har dessuten lansert et forslag om at aldersgrensen ikke skal gjelde for sosiale medier generelt – kun for «skadelige» sosiale medier. Hva som er et «skadelig» sosialt medium, skal det være opp til tilsynsmyndigheten å avgjøre.

Burde vært sendt på nytt

Stian Øby Johansen tror forslaget – slik det nå lyder – kan stå seg EØS-rettslig.

– Omtrent halvparten av paragrafene er barbert bort. Av teksten som ble sendt på høring i fjor, er det bare formålsbestemmelsen og deler av definisjonene som gjenstår. Den øvrige teksten er enten fjernet eller radikalt endret. Den mest iøyenfallende endringen er at bestemmelsen om alderskontroll er tatt bort. Videre er tilsynsmyndighetens kompetanse kraftig redusert. Tilsynet skal ikke lenger kunne pålegge retting, kreve opplysninger, eller ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Det eneste tilsynet ifølge det nye lovforslaget kan gjøre, er å komme med retningslinjer, samt avgjøre om et sosialt medium er «skadelig».

Johansen mener det nåværende forslaget er så radikalt annerledes enn det opprinnelige, at det egentlig burde vært sendt på en helt ny høringsrunde.

– På den ene siden er det fint å se at departementet har lyttet til høringsinnspillene – ikke bare de nesten 9000 positive, men også de få kritiske. På den andre siden burde man unngått å sende et klart EØS-stridig lovforslag på høring. Da hadde man kanskje ikke sett den samme bejublingen fra medlemmene i «Smarttelefonfri barndom» som i forrige runde, men høringen hadde blitt mer reell. Nå er det jo et helt annet lovforslag som eventuelt blir vedtatt, enn det som var på høring i fjor høst, sier Johansen.

– Vel optimistisk

«For at en aldersgrense skal fungere i praksis, må plattformselskapene ha en aldersverifisering», skrev regjeringen i fjor. Nå finnes det altså ingen spor av slik verifisering i loven. Departementet setter imidlertid sin lit til at det kommende EU-direktivet om digitale tjenester, DSA. skal innebære en slik plikt for tekselskapene.

«Once the DSA has been incorporated into the EEA Agreement and implemented into Norwegian law, the Act, in combination with the DSA, will give providers a responsibility to ensure that they have an effective age verification solution», heter det i EØS-notatet fra departementet.

Det er i overkant optimistisk, mener Johansen.

– Tilbydere har ingen klar plikt under DSA til å håndheve nasjonale aldersgrenser, selv om alderskontroll er ett av flere mulige tiltak som potensielt kan pålegges enkelttjenester under DSA. Under DSA er det dessuten neppe norske myndigheter som kan komme med pålegg om, eller håndheve en eventuell plikt til, alderskontroll overfor tilbydere av sosiale medier. Siden nesten alt vi tenker på som sosiale medier faller inn under DSAs kategori for «Very Large Online Platforms», har ESA og/eller Kommisjonen eksklusiv myndighet til å håndheve DSA-forpliktelsene overfor dem.

EØS-høringen har normalt tre måneders frist. Ifølge pressemeldingen regjeringen sendte ut i mai, er målet å legge frem et endelig lovforslag før nyttår.