Salmars lakseinitiativ fortsatt i det blå: – Vi må skynde oss langsomt

Ett år etter lanseringen er det fortsatt usikkert hva kunnskapssenteret skal inneholde og hvor det skal ligge.

Kristine Hartmann leder Salmon Living Lab for Salmar. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Etter mye fokus på lus, sykdom og dødelighet i oppdrettsbransjen sørget Salmar i fjor for stor oppmerksomhet om sitt initiativ for å bedre dyrevelferden.

500 millioner kroner skulle i samarbeid med den globale fôrgiganten Cargill legges på bordet, blant annet for å bygge et gigantisk kunnskapssenter.

Ett år senere er man ikke kommet noe nærmere om når eller hvor senteret skal bygges, annet enn at det skal ligge i tilknytning til enten Oslo, Bergen, Stavanger, Tromsø eller Trondheim.

– Det viktigste er hva det skal inneholde, sier Kristine Hartmann til E24. Hun leder for Salmon Living Lab, som initiativet kalles.

Konkret hva det skal inneholde er imidlertid heller ikke avklart. I forrige uke meldte Hartmann at første prosjekt er igangsatt og at NMBU er rådgivende partner. Sistnevnte er derimot ikke involvert i noe konkret prosjekt ennå.

– Hva går det første prosjektet ut på?

– Det kan vi ikke si noe om ennå utover det som står i pressemeldingen, sier Hartmann.

– Ikke signert

I pressemeldingen står det at prosjektet dreier det seg om «hvorfor stillehavslaks tilsynelatende er mer motstandsdyktig mot lakselus enn nordatlantisk laks».

Oppdrett av stillehavslaks er helt marginal på verdensbasis sammenlignet med det atlantiske laksen, som Norge produserer.

Det står også at Cargill leder prosjektet og er i dialog med mulige prosjektpartnere. Hartmann vil ikke si hvem som er med på dette prosjektet eller hvor mye penger det er snakk om.

– Det er fordi vi ikke har signert alle avtaler ennå, forklarer hun, men understreker likevel at prosjektet allerede er i gang.

Hun håper å kunne kommunisere mer om prosjektets resultater i løpet av de neste månedene, men sier det kommer an på prosjektets fremdrift.

Finansiering må avklares

Hvilken rolle NMBUNMBUNorges miljø- og biovitenskaplige universitet i Ås skal ha, er heller ikke klart, annet enn at de skal være en «rådgivende partner». NMBUs fungerende forskningsdirektør Kari Kolstad forteller at det er inngått en avtale, men at denne foreløpig ikke inkluderer konkrete prosjekter eller finansiering.

– Finansieringen må avklares, for våre forskere kan jo ikke jobbe gratis, så vi forutsetter at det kommer penger fra dem, sier hun.

Det forskes allerede mye på utfordringene i oppdrettsbransjen, blant annet i regi av offentlige instanser som Havforskningsinstituttet.

– Hvorfor er det ikke tilstrekkelig med den tradisjonelle forskningen?

– Denne forskningen tar lang tid og havner ofte i en skuff, og det tar enda lengre tid før du kan sette resultatene ut i praksis, sier Hartmann.

– Og det skal gå raskere hos dere?

– Ja, da vi er tettere på de operasjonelle selskapene. Vi må skynde oss langsomt, svarer hun, uten å kunne si noe mer om tidsperspektivet.

Siden hun fikk jobben i oktober i fjor har tiden gått med til å snakke med flest mulig interessenter.

– Det tar litt tid, men det er viktig for å komme riktig i gang og vi har signert første partner, sier hun.

Slik kan kunnskapssenteret bli seende ut, ifølge en skisse fra Salmon Living Lab. Foto: Skjermdump fra Salmon Living Lab