Fjerner ikke Norgespris umiddelbart: – Vil nok få leve

5 hours ago 3


En eventuell regjering med Høyre og Frp vil ikke umiddelbart droppe Norgespris. – Handler om forutsigbarhet, sier nestleder Tina Bru (H).

Illustrasjonsbilde av kraftlinje på Økern i Oslo. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Publisert: Publisert:

For mindre enn 20 minutter siden

Kortversjonen

Høyre og Frp støttet ikke Norgespris da ordningen i sommer ble vedtatt i Stortinget.

Men de to partiene opplyser til E24 at de ikke umiddelbart vil fjerne ordningen hvis de havner i regjering.

– Norgespris skal ligge fast frem til vi på en ordentlig måte får innført en bedre ordning. Det handler om forutsigbarhet, sier nestleder Tina Bru (H) i et sitat E24 har fått tilsendt.

– Vi kommer ikke til å kansellere kontraktene til folk og rive teppet under beina på ordningen på dagen.

Høyres nestleder Tina Bru (t.h.), her sammen med partileder Erna Solberg. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Les også

De siste fire årene: Nordmenn betalte 268 mrd. mer for strømmen

– En stor byrde

Fredag skrev E24 at husholdninger og næringsliv i Norge har betalt mer enn dobbelt så mye for strøm de siste fire årenede siste fire åreneTallene er hentet inn fra NVE, og sammenligner de fire årene frem til 30. juni 2021 med fireårsperioden fra samme dato til 30. juni 2025. sammenlignet med forrige fireårsperiode, hele 442 milliarder kroner.

Energiminister Terje Aasland (Ap) har hentet inn tallene fra NVE, etter spørsmål fra Senterpartiet.

– En stor byrde, sier Aasland om kostnadene.

Derfor har regjeringen innført strømstønad for husholdninger, og i høst kommer Norgespris – en fastpris på 40 øre kilowattimen før nettleienettleienettleien er den delen av strømregningen som går til å dekke nettselskapenes utgifter til å frakte strøm frem til huset ditt, og til å vedlikeholde og bygge ut kraftnettet, avgifteravgifteri tillegg til strømprisen og nettleie betaler strømkunder også Enova-avgift, elavgift og merverdiavgift på 25 prosent og påslagpåslagstrømsalgselskapene tar normalt et påslag per kilowattime på din strømregning, som blant annet skal dekke administrasjonskostnader og andre kostnader.

– Dette er en ordning man må regne med at forsvinner hvis Høyre og Frp får makten, sier Aasland.

– Vil nok få leve

Men Høyre og Frp vil altså beholde Norgespris en stund hvis de får makten.

Stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp) ønsker fornuftige strømpriser for husholdninger og næringsliv. Men:

– Vi har ikke planer om å fjerne Norgespris før vi har en bedre løsning på plass. Vi må ikke minst ta grep for å dempe prissmitten fra Europa, sier Nilsen.

– Norgespris vil nok få leve frem til vi har fått på plass en bedre ordning. Vi i Frp ønsker en makspris på 50 øre kilowattimen.

Stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Nilsen reagerer på økningen i strømkostnader, selv om rundt 50 milliarder i statlig strømstøtte må trekkes fra.

– Dette viser staten har tjent grovt på høye strømpriser og gir smuler tilbake, sier Nilsen.

– Skal ligge fast

Høyres Tina Bru mener at Norgespris er en dyr og dårlig løsning.

– Støre-regjeringen har ikke lyttet til noen advarsler. Høyres løsning er en bedre ordning for folk, for bedrifter og for hele kraftmarkedet vårt, sier Bru.

– Vi vil tilby folk en rimelig fastpris på strøm folk kan tegne både på hytta og hjemme. Og vi vil gi folk og næringsliv penger tilbake fra staten når strømprisene er høye.

Les også

Flertall på Stortinget for Norgespris på strøm

– Umulig å si

Stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R) tror Høyre og Frp på at de ikke umiddelbart vil droppe Norgespris.

– Jeg tror kanskje ikke de tør. Men det er umulig å si, de vingler og vakler. Høyre og Frp er veldig uenige i strømpolitikken. Det de er enige om er at markedet skal styre, og at det skal bygges ut mer kraft. Og da vil naturen lide, sier hun.

Også hun reagerer på tallene på strømkostnadene.

– Den strømstøtten nordmenn har fått de siste årene er egentlig ikke så raus, når vi ser på de utgiftene husholdninger og næringsliv har hatt. Vi bør regulere hvor stor profitt kraftbransjen kan ta, sier Marhaug.

Stortingsrepresentant Sofie Marhaug (Rødt). Foto: Terje Bendiksby / NTB

Kritisk til strømkabler

Det var stortingsrepresentant Gro-Anita Mykjåland (Sp) som ba Aasland om tallene for norske strømkostnader før og etter oppstarten av strømkablene til Tyskland (2020) og Storbritannia (2021).

Stortingsrepresentant Gro-Anita Mykjåland (Sp). Foto: Javad Parsa / NTB

Hun er uenig med Aasland og NVE, som mener forskjellene i strømkostnader i de to fireårsperiodene ikke kan brukes til å si noe om priseffekten av kablene.

– Selvfølgelig kan forskjellen i strømprisene før og etter 2021 si noe om prissmitten NO2 opplever, selv om det ikke er hele bildet, sier Mykjåland.

– At kablene gir Sør-Norge prissmitte er veldokumentert.

Hun er bekymret for at kraftoverskuddet i Sør- og Sørvest-Norge (NO2NO2det sørligste av Norges fem prisområder på strøm, som blant annet omfatter Agder og deler av Rogaland.) eksporteres, mens regningen går til folk og næringsliv lokalt.

– Det er liten realisme i at NO2 skal klare å få på plass et så stort kraftoverskudd at kablene med en samlet kapasitet på 5.200 megawatt «mettes» og prisene stabiliseres, sier hun.

Timeprisene på strøm sør i landet har denne uken vært oppe i over to kroner kilowattimen. Mykjåland vil ha svar på om Aasland vil fornye to strømkabler mellom Norge og Danmark, som Statnett nå vurderer.

– Sørvest-Norge betaler prisen for Norges strømeksport. Det virker energiministeren veldig komfortabel med.

Les også

Vurderer fornyelse av omstridte strømkabler

Uenige om økt kraftproduksjon

Partiene på Stortinget har veldig ulike forslag til løsninger på prissmitten fra Europa.

Høyre ønsker i likhet med Ap å bygge ut mer kraft.

– Mangelen på kraft truer konkurransekraften vår. Under Støre-regjeringen har kraftutbyggingen stoppet helt opp. De har bare gitt konsesjon til 0,5 TWh, som er en brøkdel av de 40 TWh deres egen energikommisjon sa vi trengte innen 2030, sier Tina Bru.

Nilsen i Frp vil stille krav til fyllingsgrad i norske vannmagasiner, og mener at økt kraftproduksjon ikke er nok.

– Det vil selvsagt bidra. Men vi har en så stor eksponering mot Europa at det fortsatt vil være Europa som setter prisene, sier han.

– Vi mener det er fullt mulig å stille krav til magasinfylling, akkurat slik Europa gjør med fyllingen i sine gasslagre, sier Nilsen.

Les også

Danmark og Sverige: Fornyer strømkabler for milliarder

Vil gripe inn i markedet

Marhaug tror ikke økt kraftproduksjon er riktig medisin.

– Prisene i Norge er jo høyest i et område med svært stor produksjonskapasitet. Det vi må gjøre noe med er prissmitten fra Europa, sier hun.

– Hva må vi gjøre?

– Jeg mener vi bør reforhandle avtalene om utenlandskablene. Vi må ha grenser for hvor mye magasinene kan tappes, og vi må ha en makspris på strøm som begrenser hvor mye kraftselskapene kan ta betalt.

– Det vil være å gripe inn i markedet, men jeg mener det er riktig. Dette er våre felles ressurser, og samfunnskontrakten er brutt med disse høye prisene, sier Marhaug.

Read Entire Article