Saksøker Vinmonopolet

Akademikerforbundet lar seg ikke imponere av lønnskutt til butikkledere.

Akademikerforbundet tar Vinmonopolet til Arbeidsretten og krever at et lønnskutt reverseres. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Under pandemien steg omsetningen til Vinmonopolet. Det gjorde at butikkledere fikk økt lønn som følge av økt arbeidsmengde.

Etter at grensene åpnet igjen falt omsetningen tilbake. Det samme gjorde lønnen i mai 2023.

Nå saksøker fagforeningen Akademikerforbundet Vinmonopolet og krever at lønnskuttet reverseres. Saken skal tas opp i ArbeidsrettenArbeidsrettenEn særdomstol som blant annet behandler tvister om tariffavtaler..

Forbundsleder Mizanur Rahaman kaller det «et klart avtalebrudd» og «i strid med viktige prinsipper i næringslivet».

– Mange av butikksjefene fikk mange tusen i lønnskutt over natten uten at det forelå en avtale med fagforeningen. Vi kan ikke godta at arbeidsgiver ensidig setter ansatte ned i lønn i strid med tariffavtalen, sier han.

Viser til 20 år gammel avtale

Forbundslederen forklarer at butikklederne i Vinmonopolet har et lønnssystem hvor de blir plassert i ulike lønnsklasser ut fra omsetningen i butikken.

Mer omsetning gir mer ansvar. Dermed også høyere lønn. Rahaman legger til at det er viktig at den enkelte butikksjef ikke skal jobbe for å øke omsetningen, i tråd med ruspolitiske retningslinjer.

I en avtale fra 2004 står følgende formulering: «Butikksjefen skal ikke settes ned i lønn selv om butikkens salgsvolum synker».

Akademikerforbundet sier de har vært villige til å forhandle med Vinmonopolet og arbeidsgiverforeningen Spekter, men at de har takket nei.

– Det er urimelig. Vi har en avtale som sier i klartekst at butikksjefer ikke kan settes ned i lønn. Vi har likevel vært villige til å forhandle med arbeidsgiver om en løsning. Når arbeidsgiver ikke ønsker en forhandlingsløsning, har vi ikke annet valg enn å ta ut søksmål mot arbeidsgiveren, sier Rahaman.

Vinmonopolet skriver i en e-post til E24, ført i pennen av kommunikasjonsleder Kristin Welle-Strand, at det har vært forsøk på å finne en løsning.

– I denne saken har partene søkt å finne en minnelig løsning på uenigheten, men det har dessverre ikke vært mulig, skriver hun.

Forbundsleder Rahaman kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen.

– Jeg kan bekrefte at vi ikke har fått noen forslag til løsning fra Vinmonopolets side. De har ikke vært villige til å forhandle om noe som helst, sier han.

E24 har spurt Vinmonopolet om hva slags løsning som er foreslått og om de kan dokumentere dette, uten å få svar.

– Skal ha noen møter

Det finnes flere fagforeninger som organiserer butikkledere hos Vinmonopolet. Blant disse er Akademikerforbundet, som har stevnet arbeidsgiveren for retten, og Funksjonærklubben i Vinmonopolet (FKV).

Welle-Strand skriver at hun «beklager at vi ikke har klart å enes med den ene fagforeningen».

– Er det riktig at det kun er Akademikerforbundet dere ikke har blitt enige med?

– Det er bare den ene foreningen som nå har tatt saken til Arbeidsretten, svarer Welle-Strand i Vinmonopolet.

Lederen for FKV, Kjell Roar Nilsen, sier til E24 at de også er uenige i at lønnskuttet er rettmessig, men at de ikke har bestemt seg for hva de skal gjøre videre.

– Vi skal ha noen møter før vi staker ut kursen, sier han.

Mener lønnen var midlertidig

Welle-Strand skriver til E24 at salgsvolumet økte med nesten 50 prosent under pandemien.

– Det har selvsagt aldri vært meningen at en slik midlertidig forhøyet lønn som butikksjefer da fikk skulle opprettholdes i en normalsituasjon etter pandemien. Pandemien var for oss, som for resten av samfunnet, en unntakstilstand, skriver hun.

I avtalen fra 2004, som Akademikerforbundet sier har vært sedvane de siste 20 årene, står det at lønnen fastsettes på grunnlag av salgsvolum.

Det står også at:

«Det foretas en skjønnsmessig vurdering av om salgsøkningen må anses som midlertidig – i så fall foretas det ingen lønnsjustering».

– Burde det vært gitt en lønnsforhøyelse når pandemien var midlertidig?

– Hvor lenge denne unntakstilstanden ville vare, var det ingen av oss som kunne forutsi. I ettertid vet vi at butikkenes driftskompleksitet varte i nesten to år. Det var aldri meningen at den økte lønnen som butikksjefer fikk under pandemien skulle opprettholdes i en normalsituasjon etterpå, skriver Welle-Strand.