Russland ønsker å skremme oss

TRUSLER: Russlands president Vladimir Putin. Foto: MIKHAIL TERESHCHENKO / AFP / NTB

Gjennom manipulasjon og trusler forsøker Russland å påvirke Norge. Nordmenn er i for liten grad klar over hva som foregår.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

I mer enn tusen dager har Russland angrepet Ukraina med soldater, droner og missiler. Et høyt antall ukrainere har falt i kampen mot den russiske aggresjonen.

En annen type konfrontasjon mellom Russland og et mindre naboland foregår her hjemme, på norsk jord. Denne konfrontasjonen er langt mindre omfattende og alvorlig enn den vi ser i Ukraina, men handler like fullt om et russisk forsøk på å begrense handlefriheten til en annen stat.

Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for Forsvarsstudier, har skrevet opplysende om russisk «informasjonskonfrontasjon». Dette er del av en helhetlig russisk strategi som handler om å bruke påvirkningsoperasjoner og trusler, ofte sammen med andre virkemidler, til å presse andre land. Myndigheter og befolkningen skal skremmes, forvirres og splittes.

«Informasjonskonfrontasjon» er en spesielt relevant strategi når Russland forsøker å påvirke NATO-land som Norge. I møte med NATO-medlemmer vet Moskva at åpenlys aggresjon i ytterste konsekvens kan føre til en militær konflikt med hele alliansen, som Russland er dømt til å tape.

Derfor foretrekker Moskva å manipulere og true.

I Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering for 2024 slås det fast at det norske ordskiftet om «forsvars- og sikkerhetspolitikk, Arktis- og Svalbard-politikk, energi og miljøpolitikk og ikke minst Vestens og Norges til nærming til krigen i Ukraina» er spesielt utsatt for russisk påvirkningsaktivitet.

Dette har Magnus Mæland, Høyres ordfører i Sør-Varanger, og Hans-Jacob Bønå, Høyres fylkesordfører i Finnmark, fått kjenne på kroppen. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har Mæland og Bønå vært tydelige på at de ikke vil markere den sovjetiske frigjøringen av Øst-Finnmark sammen med russiske diplomater.

Dette førte i 2023 til hets og sjikane i sosiale medier, samtidig som det ble gjennomført prorussiske markeringer ved Frigjøringsmonumentet i Kirkenes. En falsk Facebook-profil publiserte et manipulert bilde av ordfører Magnus Mæland, hvor en russisk militærdrone sikter mot hodet hans. «Det er krefter som ønsker å gjøre meg litt redd. Som ønsker å få meg til å tie stille, men jeg er veldig tydelig på at jeg ikke lar meg bølle med», fortalte Mæland til NRK.

Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå har på sin side blitt anklaget av Russlands ambassadør for å forvrenge historien og underkjenne sovjetiske soldaters innsats under andre verdenskrig. Dette er en alvorlig anklage fra en høytstående representant for staten Russland, rettet mot en norsk fylkespolitiker.

«Frigjøringsmonumentet» er et nasjonalt krigsminnesmerke i Kirkenes i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Det ble reist som et norsk-sovjetisk monument for å hedre Den røde armés innsats i frigjøringa av Øst-Finnmark i oktober 1944. Foto: Lise Åserud / NTB

Et annet sentralt element i den russiske «informasjonskonfrontasjonen» mot Norge er trusselen om sabotasje.

I Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering advares det om at Russland systematisk kartlegger norsk infrastruktur «både fysisk og i det digitale rom», og at denne kunnskapen kan «få betydning» i en konfliktsituasjon.

Deler av den russiske aktiviteten mot Norge foregår tilnærmet åpenlyst. I Bladet Vesterålen kan vi for eksempel lese at det kjente etterretningsfartøyet Yantar nylig seilte i «sikksakkmønster» i nærheten av Andøya. Dette skipet er utstyrt med egne dykkerfartøyer og har tidligere vært mistenkt for å gjennomføre operasjoner på undervannskabler, ifølge artikkelen.

Ved Andøya seilte Yantar med AIS-senderen sin påskrudd, slik at alle kunne se hva fartøyet holdt på med. Dette kan tilsi at skipet ønsket å bli oppdaget av norske myndigheter. «Totalen fremstår isolert sett som en velkjent og bøllete langefinger», sier forsker ved Sjøkrigsskolen i Bergen, Ina Holst-Pedersen Kvam, til Bladet Vesterålen.

Trusselen om russisk sabotasje er relevant i hele Europa. Selv om etterforskningen pågår og vi ikke nå kan stadfeste noen årsakssammenheng, er det påfallende at kabler i Østersjøen ble ødelagt 17. og 18. november, omtrent samtidig som USA og Storbritannia ga Ukraina tillatelse til å bruke langtrekkende missiler mot militære mål i Russland.

Sjefen for den britiske etterretningstjenesten MI6 sier at Russland nå driver en «ekstremt hensynsløs» sabotasjekampanje i Europa. Målet kan være å skremme europeiske land fra å øke sin støtte til Ukraina. 

Jeg mener at Støre-regjeringen tydeligere må påpeke og kritisere denne typen russisk aktivitet rettet mot Norge.

Da jeg var utenriksminister, var min erfaring at det er nødvendig å være svært tydelig i møte med Russland. Enhver tvetydighet eller taushet på norsk side kan bli lest som et mulighetsrom av Moskva, og som en aksept av deres uriktige påstander eller narrativ.

Når vi for eksempel mistenker at norske lokalpolitikere blir utsatt for påvirkningsoperasjoner og press, må den norske regjeringen markere klart og tydelig også utad at dette ikke aksepteres. Regjeringen bør også ha en dialog med lokalpolitikere om hvordan de i ulike sammenhenger skal forholde seg til russiske myndigheter. Da vil den enkelte folkevalgte slippe å navigere i dette krevende farvannet alene.

Enda en grunn til at regjeringen bør bli mer høylytt er at dette kan bidra til større motstandskraft i den norske befolkningen. Samfunnet vårt blir mer robust i møte med russiske påvirkningsforsøk og trusler hvis folk flest vet hva som faktisk foregår. 

Norge befinner seg i en svært krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Da må vi alle være årvåkne og ikke la oss skremme.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.