«Russisk innblanding har vært usedvanlig sterk»

BESØK: Utenriksministre i hhv. Moldova Mihai Popsoi, Danmark Lars Lokke Rasmussen, Latvia Baiba Braze og Norge Espen Barth Eide på møte i Moldova i oktober i år. Foto: Vladislav Culiomza / Reuters / NTB

Et presidentvalg og en folkeavstemning i et lite land i Europa, har stor betydning for hele kontinentet.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Søndag 20 oktober var det både presidentvalg og folkeavstemning i Moldova. Det var betydelig større internasjonal interesse for valgene enn det pleier å være i mindre land i det østlige Europa. Og det er det da også gode grunner til. Valget og folkeavstemningen var avgjørende viktig for Moldovas videre vei, noe som igjen vil ha stor betydning for Europa. 

Moldova er en liten, rumensktalende tidligere sovjetisk republikk som ligger inneklemt mellom Romania i vest og Ukraina i øst, uten forbindelse til havet. Det er i all hovedsak et landbruksland med noe industri. Landet ledes av en president og regjering som gjerne vil ta landet inn i EU og omstille Molvoda til et moderne, vestlig demokrati.

Men landet rives internt mellom de som støtter denne kursen, og russiskvennlige krefter.
Mange av dem kom til Moldova fra Russland i Sovjetunionens dager for å jobbe i industrien. Flere av landets regioner snakker mer russisk enn rumensk. I tillegg sliter Moldova med at utbryterrepublikken Transnistria helt i øst har lojalitet til Russland, og til og med en liten russisk troppekontingent på sin jord. Denne lovet Russland i 1999 å trekke ut i løpet av få år, men de står der fortsatt, dog i et ganske beskjedent oppsett rent militært sett.

Som et ledd i Russlands iherdige forsøk på å svekke vesten og gjenopprette mest mulig av det de ser som sin tapte innflytelsessfære, har russisk innblanding i valget vært usedvanlig sterk. Dette har jeg opplevd selv de gangene jeg har besøkt Moldova det siste året. Den russiske innblandingen spiller på hele registeret av propaganda, manipulering, korrupsjon og kjøp av stemmer. Innflytelsen har blittså åpenlys at det nesten kan virke som at Russland vil at den skal synes. 

Det Russland driver med i Moldova må også sees i lys av krigen i Ukraina, som ligger rett øst for Moldova. Det er bare et par timers kjøretur fra hovedstaden Chişinău til ukrainske Odesa, som i sin tur ligger ganske nær fronten av krigen med Russland. Krigen er derfor en veldig stor del av moldovernes liv. Det er også et stort antall ukrainske flyktninger i landet.

Forholdet mellom myndighetene i Moldova og Ukraina i dag er nært og godt. Men mange moldovere frykter at de er neste ut dersom Ukraina taper krigen. Dette ikke minst fordi Russland gjennom Transnistria allerede har et brohode. Det er derfor svært viktig for Moldova at Ukraina vinner.

I dette landskapet besluttet sittende president Maia Sandu å slå sammen årets presidentvalg med en folkeavstemning om å ta inn i grunnloven målsettingen om å bli med i EU. I motsetning til hvordan vi gjorde det i Norge i vår tid, der det altså ikke en avstemning basert på ferdige forhandlinger, men snarere et uttrykk for en tydelig ambisjon om å gå videre i prosessen.

I fjor inviterte EU Moldova og Ukraina til å åpne forhandlinger om medlemskap. Dette var noe regjeringen, med støtte i parlamentet, hadde bedt om. Slik sett var ikke denne folkeavstemningen konstitusjonelt nødvendig. Snarere var den ment å tydeliggjøre at dette var folkets vilje, etter alle forsøkene på å undergrave prosessen fra Russland og russiskvennlige krefter. President Sandu ville også at dette målet skulle fastslås i grunnloven, ettersom det vil kunne blåse andre politiske vinder i framtida. 

Sammen med mine nordiske og baltiske utenriksministerkolleger besøkte jeg Moldova i forrige uke. Vi dro dit for å forsikre landet om at vi står samlet i vår støtte dem i deres videre integrasjonsprosess i Europa, i tillegg til å dele egne erfaringer med europeisk samarbeid. Ikke minst var det interesse hos moldovere for våre baltiske kollegers erfaringer. Estland, Latvia or Litauen er jo de eneste eksemplene, så langt, på land som i sin tid var sovjetrepublikker og som nå er i EU. 

Stemningen i Chişinău før valget var nervøs, men relativt optimistisk: målingene tydet på en solid seier i selve presidentvalget for sittende president Sandu, og et komfortabelt flertall på minst 60 % i folkeavstemningen.

Så skulle det vise seg å bli mer spennende enn ventet.

Med hensyn til selve valget slo antagelsene for første valgomgang til. Sandu fikk komfortable 42 % prosent mot den viktigste motkandidatens Alexandr Stoianoglo sine 26 %. Dog ikke mer enn at det blir en neste runde om to uker, hvor flere av de andre motkandidatene kan forsøke å samle sine velgere bak russiskvennlige Stoianoglo. Sandu synes uansett å stå ganske sterkt.

Folkeavstemningen om EU, derimot, ble en skikkelig thriller. Da tallene begynte å komme, og først fra mindre valgdistrikter, lå nei-prosenten først på over 55 %. Ettersom byene og diaspora-stemmene kom inn nærmet det seg dødt løp, og da alt var talt opp endte ja-siden på 50,46 %. Altså flertall for EU, men ikke særlig sterkt. Og de geografiske og generasjonsmessige skillene er svært tydelige: landsbygda sa nei, byene ja, eldre nei, ungdommen ja, diasporaen overveldende ja, russisktalende minoriteter nei. 

Så Sandu fikk mandatet til å grunnlovsfeste målet om å bli med i EU, men ikke akkurat like bredt som det hun hadde ønsket seg. Moldova blir neppe mindre splittet etter dette. 

Selve valget ser ut til å ha gått ryddig for seg. Valgobservatørene i Organisasjonen for samarbeid i Europa (OSSE) konkluderte med at selve stemmegivningen foregikk på en god måte. Det samme kan man ikke si om forholdene i forkant. 

President Sandu har gått hardt ut og koblet det svake resultatet til russisk påvirkning og kjøp av stemmer.

Det er all grunn til å tro henne. I tillegg til svært omfattende propagandainnsats, har moldovsk politi i forkant av møtet oppdaget at store mengder penger ble smuglet inn i landet fra Russland for å bidra til flest mulig nei-stemmer. Men det kan

 se ut som om at Russland ikke fant nok folk som ville la seg kjøpe. Nå blir det spennende å se hva som skjer fram mot andre valgomgang i presidentvalget. 

Hvorfor bry seg om Moldova, bortsett fra at det er et lite, vakkert og sjarmerende europeisk land som dyrker god vin?

Svaret er: fordi dette er geopolitikk på aller høyeste nivå. Det sikkerhetspolitiske frikvarteret vi bevilget oss da Berlin-muren falt, er for lengst over. Krigen i Ukraina er bare det mest dramatiske uttrykket – så langt – for en langvarig dragkamp mellom et stadig mer autoritært Putin-Russland og de vestlige demokratiene. 

Skal vi ta vare på våre verdier og vår trygghet, må vi derfor styrke både forsvar og beredskap her hjemme. Det er viktig, men langt fra nok. Vi må også bistå de som søker å komme seg ut av Putins grep når vi kan. Og akkurat nå kan vi gjøre det i Moldova. 

Dette er grunnen til at Stortingets Nansenprogram for Ukraina, som vi nylig økte fra 75 til 135 milliarder kroner, også dekker støtte til Moldova. De to landenes skjebne er nært bundet sammen. Og, selv om mange sikkert nettopp oppdaget at det fantes et slikt land, de er nå også forbundet med vår egen sikkerhetspolitiske skjebne.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.