Riksadvokaten: Voldtektsdømte må søke om benådning for å unngå urimelig lange straffer

Etter mange års debatt, foreslo justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) i april å fjerne minstestraffen for voldtekt. Stortinget vedtok endringen i juni, med virkning fra 1. juli.

Første svar på hva dette vil bety i praksis, kom fra Høyesterett den 9. september. Der ble straffen redusert fra 4 år og 2 måneder ubetinget fengsel i lagmannsrettens dom, til 6 måneder ubetinget pluss 12 måneder betinget i Høyesterett.

Les: Høyesterett satte strek over minstestraffen og kappet tre år av voldtektsdommen

Eneste forskjell var at lovendringen trådte i kraft mellom de to avgjørelsene. Saken gjaldt en 18 år gammel skoleelev, som hadde hatt samleie med en jente på 13 år og 7 måneder. Omgangen var jentas initiativ, etter at hun hadde svart uriktig på hans spørsmål om alderen hennes.

Seksuell omgang med person under 14 regnes automatisk som voldtekt.

Flere på vei

Siden har Høyesteretts ankeutvalg fremmet ytterligere to saker, der temaet åpenbart vil bli det nye straffenivået etter fjerning av minstestraffen. 

• Den ene er anket av påtalemyndigheten, til tiltaltes gunst, begrunnet i lovendringen. Dette gjelder gutt som etter en russefest hadde seksuell omgang med en beruset, snaut 17 år gammel jente. Straffen ble satt til 3 år og 1 måned fengsel. Saken er en klassisk sovevoldtektsak.
• Den andre er en sak Rett24 omtalte sist uke, med en mer spesiell forhistorie. Tiltalte ble i sin tid dømt til 1 år og 9 måneder for grovt uaktsom sovevoldtekt av sin daværende kjæreste, men fikk dommen gjenåpnet, etter å ha fått diagnosen Aspbergers. I den fornyede behandlingen ble han dømt for forsettlig sovevoldtekt, slik at straffen økte til 4 år og 3 måneder.

Straffenivået i de klassiske sakene med beruselse og relativ jevnbyrdighet i alder ser med andre ord ut til å være kraftig på vei ned.

Mette Yvonne Larsen.

Men hva da med alle de som allerede soner, eller venter på å sone, slik dommer, etter det gamle og langt høyere straffenivået? Forsvarer Mette Yvonne Larsen opplyser at hun har fått flere henvendelser fra unge klienter, som er dømt etter det nå straks utdaterte strafferegimet. 

– Jeg ser med dyp bekymring tilbake på de som har sonet fire år i fengsel for lignende forhold, og de unge domfelte som nå venter på å sone lange lange straffer. Jeg har fått flere henvendelser, og det er fortvilende å måtte svare at lovendringen ikke gjelder dem, sier Larsen.

Bør søke benådning

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud opplyser at Riksadvokatembetet ikke fører noen samlet oversikt over andre anker til Høyesterett, der det endrede straffenivået har blitt berørt. Men enda flere enn de to som allerede er henvist, er på vei, forteller han.

– Vi er kjent med to anker over straffutmålingen for seksuallovbrudd, som for tiden er til behandling i ankeutvalget, der det kan oppstå spørsmål om lovendringen får betydning. I én av disse, som gjelder straffeloven § 299, har Oslo statsadvokatembeter tatt til orde for at tiltaltes anke over straffutmålingen bør henvises, sier Maurud.

§ 299 gjelder voldtekt av barn under 14 år.

– Hva med dem som allerede soner straffer som, etter alt å dømme, ville blitt mye lavere, om bare saksbehandlingen var gått tregere?

– Det er riktig at rettskraftig avgjorte forhold kan ha medført strengere straff enn lignende handlinger som pådømmes etter at lovendringen har trådt i kraft, og det selv om handlingene har samme gjerningstidspunkt. Denne forskjellen i strafferettslig bedømmelse følger imidlertid av straffelovgivningen. At en ny, mildere straffelovgivning har trådt i kraft, er ikke en gjenåpningsgrunn. Prinsippet om at den mildere loven skal anvendes, kommer heller ikke til anvendelse ved ny pådømmelse etter en gjenåpning av andre grunner. Det er eventuelt hel eller delvis benådning som er botemiddelet mot at disse reglene får urimelige utslag i konkrete saker. Initiativet til å søke om benådning må komme fra domfelte, sier Maurud.

John Chr. Elden. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB)

Mener påtale også bør anke

Fast forsvarer i Høyesterett John Christian Elden mener påtalemyndigheten bør vurdere å anke også rettskraftige dommer til domfeltes gunst. Adgangen til dette fremgår av strprl § 309.

– Riksadvokaten bør vel avvente hva Høyesterett sier i de nye sakene, og dersom folk fortsatt soner dom som er for lang etter dagens rettspraksis, så bør det enten ankes til gunst for ham, eller støttes en begjæring om delvis benådning, sier Elden.

Mette Yvonne Larsen varsler at også hun ser for seg å fremme søknader om benådning, på vegne av klienter som allerede sitter inne og soner lange dommer.

– Den nye og riktige utviklingen hva gjelder straff for seksuallovbrudd når tiltalte er ung, og omstendighetene i saken er slik at krenkelsen ikke er omfattende, er meget positiv. Jeg er også glad for at riksadvokaten bringer inn anke til gunst for tiltalte, der det er en mulighet. Jeg vil nok adressere dette temaet rettspolitisk på flere arenaer, og dessuten måtte fremme benådningsøknader, sier Larsen.