Frykten herjer hos mange investorer. Men rentekutt kan være medisinen markedene trenger.
mandag 5. august kl. 20:42Ingen sommer varer evig. Det gjør heller ingen aksjefest. Det vet naturligvis også investorene. Likevel har børsraset som nå pågår en eim av panikk over seg.
Markedshandelen er fortsatt litt sommerslapp. Da blir gjerne kursreaksjonene mer preget av jojo-kurser enn ellers.
Men den pågående markedsskrellen er kraftig nok til å få enhver eier av aksjer, fond, rentepapirer, råvarer eller kryptovalutaer til å bråvåkne i hengekøya.
- Lange renter faller kraftig. Oljeprisen faller. Den såkalte fryktindeksen Vix bykser oppover. Kryptokurser ramler.
- Norskekronen faller markant mot euro og dollar. Som alltid når den globale investorstemningen surner.
- Den ledende japanske indeksen Nikkei 225 falt over 12 prosent mandag alene. Vi må tilbake til børskrakket i 1987 for å finne lignende.
- Oslo Børs, og børsindeksene i Europa og USA, falt kraftig fredag. Mandag fortsatte nedturen med full styrke.
Den ferske skrellen var naturligvis umulig å tidfeste. Derfor er den i seg selv et lite sjokk. Men faresignalene har ligget der. Fallhøyden har bygget seg opp over lang tid.
I 2024 har børser flest fortsatt ferden oppover. Mange indekser svevde inntil nylig på eller nær tidenes topper. Mange enkeltselskaper var priset skyhøyt over nåværende inntjening. Ikke minst et knippe amerikanske teknologiganter.
Samtidig har dyrtidens voldsomme rekke med rentehevinger tilsynelatende ikke knekket økonomiene. Arbeidsmarkedet og forbruket i EU, USA og Norge har holdt seg overraskende godt. Den elleville prisveksten har på samme tid dempet seg vesentlig.
Investorer flest har håpet rentekuttene ville innledes på et optimalt tidspunkt – før ledigheten skyter i været. Aksjer har vært priset for en tilnærmet perfekt og såkalt myk landing.
Les også: Dette bør du vite om børsraset
Så kom realitetsorienteringen. Litt kan være bølger fra Japan.
Men i stormens globale øye står USA. Supermakten dominerer klodens finansmarked. Har du et globalt indeksfond, vil ofte 7 av 10 kroner være plassert i USA.
På tampen av forrige uke leverte flere tek-giganter resultater som ikke var så elegante som håpet. Tallene sto ikke alltid i stil med de luftige børsverdiene.
Så viste en måling at foruroligende mange amerikanske innkjøpssjefer ser mørke skyer fremover. Og deretter kom jobbtallene.
Fredagens tall over amerikanske jobbvekst skuffet. Samtidig steg ledigheten vesentlig mer enn tallknuserne hadde ventet på forhånd.
Det øker frykten for at USAs mektige sentralbank (Fed) er for sent ute. At renten burde vært kuttet allerede. Og at vi fremover kan gå mot økonomisk tilbakegang og redusert forbruk.
Vi vet også historisk at dersom ledigheten først stikker kraftig oppover, så kan det bli svært vanskelig å stoppe toget. Ledigheten tar gjerne heisen opp, og bare trappen ned igjen.
Det er ikke bare USA som ligger i potten her. Under dyrtiden har ledigheten vært overraskende lav i de fleste vestlige land.
Heller ikke Norge er noen isolert økonomisk øy. Om toneangivende USA ser en helt ny trend, lover det ikke godt her hjemme heller.
Inntil videre har vi likevel ingen fasit med to streker under. Blant annet kan en reell orkan kunstig ha blåst opp den amerikanske ledigheten. En enkelt måneds jobbtall kan bomme på den langsiktige trenden.
Uroen kan likevel vedvare en god stund. Skrellen startet fra høye nivåer. Og brent barn skyr som kjent ilden. En del investorer kan i lang tid fremover trå mer forsiktig.
Ser vi stort på det, kan samtidig småpanikken nå være overdrevet. Investorer flest har normalt lange briller på. Investeringer bør myntes på hva som lurer rundt neste sving.
Og der venter aksjer som ikke lenger er like dyre. Trolig venter også markant raskere og kraftigere rentekutt. På en knapp uke er kartet endret kraftig.
Da Den amerikanske sentralbanken holdt styringsrenten uendret sist onsdag, ville den ikke engang garantere rentekutt i september. Fed-sjef Jerome Powell ville bare vedgå at muligheten «lå på bordet».
Nå ser derimot et september-kutt fra mektige Federal Reserve helt spikret ut. De fleste priser nå sågar inn et såkalt dobbelt kutt – på hele 0,5 prosentpoeng.
Vi bør heller ikke utelukke at vi får et slags krisekutt enda tidligere. Og jo verre fallet i økonomiene eventuelt blir, jo mer øker sannsynligheten for en rekke nye kutt utover høsten.
En pengepolitikk som legges ganske radikalt om for å håndtere en aldri så liten, reell eller overdreven krise? Det lukter litt panikk av det og.
Signaler om billigere tilgjengelige penger bør likevel roe mange nerver. Og snart vil flere se gode kjøpsmuligheter i korreksjonens kjølvann.
Vedd bare ikke en formue på akkurat når det skjer.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.