Rekordmange timer med negativ strømpris i 2024

Europa satte ny rekord i antall timer med minuspriser på strøm i fjor, men prisene varierer også mye. Aller flest minustimer hadde Finland.

Dette er det finske kjernekraftverket Olkiluoto. Foto: SAM KINGSLEY / AFP / NTB

Det viser en rapport fra Montel Analytics om Europas kraftmarked i 2024.

Det var 4.838 timer med minuspriser totalt i fjor, fordelt på en rekke ulike prisområder i Europa. Det er nesten dobbelt så mange som året før, opplyser selskapet.

– Økt vind- og solkraftproduksjon og mangel på mekanismer for å regulere etterspørselen førte til flere timer med null- eller minuspriser i mange land i fjor, sier direktør Jean-Paul Harreman i Montel Analytics ifølge en melding.

Økende andel fornybar energi i systemet kan gi både svært lave og periodevis svært høye strømpriser, noe E24 har omtalt tidligere.

– Siden fornybar energi fortrenger konvensjonell kraftproduksjon når solkraften leverer på topp, fører etterspørselen etter fossil kraftproduksjon og import til betydelig økt forskjell i pris mellom toppnivået for solkraften og kveldstoppen, sier Harreman.

Med andre ord: Prisene er lave eller negative når solkraften er på topp midt på dagen. Men solkraften avtar på kvelden, samtidig med at strømforbruket øker når folk kommer hjem fra jobb, og fossil kraft må ta over. Da stiger ofte strømprisen.

Flest minustimer i Finland

Ifølge Montel Analytics hadde Finland aller flest timer med negative priser i fjor, hele 721 timer av årets 8.760 timer.

«Negative priser i det finske markedet er knyttet til høy vindkraftproduksjon og begrenset sammenkobling med nabomarkeder som Sverige og Estland», skriver Montel Analytics i en melding.

Begrenset utvekslingskapasitet kan imidlertid slå begge veier. For et års tid siden måtte for eksempel finnene plutselig bla opp hele 21 kroner kilowattimen for strømmen, etter utfordringer med innenlandsk produksjon i en kuldeperiode.

Mange minustimer i Sverige

Også Sverige, Nederland og Tyskland hadde mange timer med nullpriser eller negative priser på strøm i fjor i fjor, ifølge Montel Analytics.

Midtre Sverige hadde 720 timer med negativ pris i fjor, mens Nederland hadde 457 timer og Tyskland 450 timer med minuspriser.

I Sverige er det høy vindkraftproduksjon som ligger bak, mens overskudd på solkraft bidro til mange timer med negative priser i Nederland, påpeker Montel Analytics.

I Norge var det prisområdet som Oslo tilhører som hadde flest timer med negative priser i fjor, med 231 timer, viser tallene.

Ny rekord for fornybarandelen

Det som bidrar til å senke prisene så kraftig i perioder er økende andel sol- og vindkraft.

Fornybarandelen i Europas kraftmiks nådde ny rekord på hele 50,4 prosent i fjor, hvis også avfallsforbrenning regnes med, ifølge Montel Analytics.

Fossilandelen i Europas kraftproduksjon falt i fjor til under 25 prosent, fra 29 prosent året før og 37 prosent i 2015.

Slik fordelte europeisk kraftproduksjon seg i fjor, ifølge Montel Analytics:

• Fornybar (biomasse, vannkraft, vindkraft, solkraft og avfall): 50,4 prosent
• Kjernekraft: 24,7 prosent
• Gasskraft: 12,7 prosent
• Kull og brunkull (lignitt): 11,9 prosent
• Olje: 0,4 prosent

Industrien i Europa sliter

Europas kraftetterspørsel falt til 2.678 terawattimer (TWh) i fjor, ned 7,7 prosent fra året før, ifølge Montel Analytics.

Industrien sliter fortsatt etter energikrisen, påpeker selskapet. I tillegg får flere europeere solkraft på taket, slik at forbruket deres dempes.

– Industriens etterspørsel har ikke hentet seg inn til nivåene før pandemien, og Europas største gasskunde, Tyskland, opplevde en nedtur i økonomien for andre år på rad, sier Harreman.

Produksjonen av både kullkraft og kjernekraft har avtatt mye i Europa de siste årene, blant annet etter at mange tyske kraftverk er stengt.

Frankrike har fått fart på sin kjernekraft etter utfordringer under energikrisen i 2022, og hadde sin største krafteksport på 22 år i fjor, ifølge Montel Analytics. Kjernekraft sto for nesten en fjerdedel av kraftproduksjonen i Europa.

– Trenden var drevet av kjernekraftens tilbakevending i Frankrike, i tillegg til fallende produksjon av fossil kraft og etterspørsel, sier Harreman.

Stor variasjon i strømprisene

Fornybar energi bidrar med mye kraft i perioder, men i andre perioder er det knapt noe produksjon. Det skjer blant annet når det er dunkelflautedunkelflauteen periode med lite sollys og lite vind, altså lite vind og sol.

Da kan strømprisene blåse til himmels.

Dette skjedde 12. desember i fjor. Da måtte norske hytteeiere og bedrifter ut med over 13 kroner i den dyreste timen, med avgifter og nettleie. Husholdningene slapp unna med rundt tre kroner kilowattimen i denne timen, fordi de får strømstøtte.

Også denne uken var det lite vind i Tyskland, og prisen for sørnorske hytteeiere og bedrifter blåste opp i nesten åtte kroner kilowattimen i den dyreste timen, med nettleie og avgifter.