Rapport: Sannsynlig med sabotasje av kritisk norsk infrastruktur

5 hours ago 1

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.

Ny rapport gir syv råd: – Nå kreves det handling.

Kraftforsyningen er en av Norges viktigste samfunnsfunksjoner. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) jobber derfor med å skjerpe kravene til sikkerhet og beredskap. (Foto: NTB)

Sikkerhetsmyndighetene har varslet at det er sannsynlig med sabotasje av kritisk norsk infrastruktur.

Beskjeden fra Stortinget er at sivil sektor må forberede seg på kritiske hendelser.

Siden kraftforsyningen er en av Norges viktigste samfunnsfunksjoner, jobber Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) med å skjerpe kravene til sikkerhet og beredskap.

På oppdrag fra NVE og Statnett har FFI nå utarbeidet rapporten «Styrket sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen – tiltak og prioriteringer».

Stadig mer aktuelt

– Rapporten har blitt enda mer aktuell i dagens trusselbilde. Når vi skal se på eventuelle endringer i forskrifter og krav til kraftbransjen, må vi ha et best mulig beslutningsgrunnlag, sier Kristian Markegård.

Han er direktør for tilsyns- og beredskapsavdelingen i NVE.

– Vi har nylig foreslått endringer for å styrke beredskapen for reparasjoner i kraftforsyningen. Nå vil vi vurdere de faglige rådene og tiltakene fra FFI, sier han.

De vil også se dem i sammenheng med tiltakene de selv har satt i gang for å skjerpe sikkerheten til kraftforsyningen.

– Nå kreves det handling, sier forskningsleder Stig Rune Sellevåg ved instituttets avdeling for totalforsvar.

Målet med rapporten var å innhente mer kunnskap om blant annet:

digitalisering
elektronisk kommunikasjon
beredskap for reparasjon
sårbarheter i kraftsystemet

Energisektoren kan styrke sin rolle i totalforsvaret

Resultatet er syv råd og 36 tiltak. Målet er at sikkerhet og beredskap i kraftforsyning kan styrkes.

– Vi vurderer konkrete endringer som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen, forklarer Kjetil Sørli, direktør for sikkerhet og beredskap i Statnett.

Rapporten gir verdifulle innspill, mener han. Den bidrar til å belyse hvordan Statnett og energisektoren kan styrke sin rolle i totalforsvaret.

– Rapporten støtter opp under Statnetts pågående innsats. Den samsvarer også med våre egne vurderinger og strategiske prioriteringer, sier Sørli.

– Nå kreves det handling

Konklusjonen er at det vil kreves både forskning, utvikling og innovasjon for å sikre at Norge fortsatt har et trygt kraftsystem.

Rapporten gir et grunnlag for noe Stortinget har bedt regjeringen gjøre, nemlig å utarbeide planer om styrket beredskap i kraftsystemet, sier sjefsforsker Stig Rune Sellevåg ved FFI.

– Nå kreves det handling. Det er avgjørende at politikere og myndigheter bidrar til å skape forståelse for at dette vil være nødvendige prioriteringer i de kommende årene, sier han.

De sju rådene fra FFI

Helhetlig tilnærming til risiko. Dette innebærer blant annet å bruke realistiske scenarioer for verste utfall. Det må også utvikles planer for beredskap i krig. En større del av kraftsektoren bør også underlegges sikkerhetsloven.
Proaktiv tilnærming til digital sikkerhet. Målet er å høste gevinstene ved digitalisering. Dette krever blant annet en helhetlig handlingsplan for forsvarlig digitalisering av kraftsystemet.
Styrket sikkerhet i anskaffelser og leverandørkjeder. Blant annet å legge vekt på langsiktige vurderinger av sikkerhet og å utvide forskriften om kraftberedskap, § 7-17 k.
Videreføre krav til driftsradio og samband. Kravet til kapasitet for nødstrøm for driftsradio bør skjerpes. Forslaget er 72 timer i særlig viktige eller utsatte områder.
Etablere sikringstiltak mot luftleverte våpen. Dette inkluderer fysiske tiltak mot små sprengladninger. Sikring i fjellanlegg bør vurderes,ærlig ved nyetablering eller utskifting av eksisterende, kritiske anlegg som har lang teknisk levetid.
Bygge opp beredskap for reparasjoner dimensjonert for krig. Dette innebærer større og flere regionalt spredte beredskapslagre. I tillegg trengs det sikringskrav til lagrene og styrket nasjonal kompetanse og egenkapasitet.
Trene og øve kraftforsyningens organisasjon for beredskap (KBO). I tillegg bør nordisk samarbeid om beredskap styrkes. Det inkluderer å oppdatere planverk og å holde regelmessige øvelser for ekstraordinære situasjoner og krig. Særlig viktige leverandørbedrifter i KBO må inkluderes.

Referanse:

Stig Rune Sellevåg og Karina Barnholt Klepper: Styrket sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen – tiltak og prioriteringer. FFI-Rapport, 2025.