Rapport: Lakseluseffekten på villaksen «forverret seg betydelig» i 2024

Havforskningsinstituttets rapport om oppdrettsnæringen advarer også om risiko ved bruk av nye miljøgifter.

RISIKOEN knyttet til rømt oppdrettslaks kan øke igjen, etter at antallet lakserømminger har økt i 2024 og i starten av 2025. Det kan være farlig for den allerede truede villaksen, forteller HI-forsker Monica Solberg. Foto: Christine Fagerbakke / HI

– Dårlig dyrevelferd og negative effekter av lakselus på vill laksefisk er fortsatt de største utfordringene for å oppnå velferdsmessig og miljømessig bærekraft i norsk fiskeoppdrett.

Det skriver Havforskningsinstituttets (HI)Havforskningsinstituttets (HI)HI er et av de største marine forskingsinstituttene i Europa med rundt 1030 ansatte. Det er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. forskere i årets risikorapport for norsk fiskeoppdrett. Der understrekes det at den «negative påvirkningen av lakselus på vill laksefisk har forverret seg betydelig i 2024».

Lakselus er plagsomt og farlig både for villaksen og for oppdrettsfisken selv. Kun i 2 av 13 produksjonsområder langs kysten vurderes det å være lav risiko for dårlig velferd hos oppdrettslaksen.

– Innrapporterte tall viser at totalt 60 millioner oppdrettslaks ble rapportert som døde eller var i så dårlig stand at de ble registrert som utkast i 2024, opplyser Havforskningsinstituttet.

Dette er en nedgang fra 65 millioner i 2023, noe som delvis skyldes at problemene med perlesnormanet var mindre alvorlige i 2024.

Usikkerhet rundt rømming

Andelen rømt oppdrettslaks i elvene er fortsatt synkende. For tredje år på rad nedjusterer HI derfor risikoen knyttet til rømming, basert på tallene for 2023. Samtidig tyder tallene fra 2024 og 2025 på at rømmingene øker igjen.

Så langt i 2025 har rundt 42.000 oppdrettslaks rømt fra store selskaper som Mowi og Lerøy. Det er den verste starten på året for rømming av oppdrettslaks siden 2018.

– Når vi ser en sånn økning, så er det godt mulig at risikoen vil øke igjen. Nå har vi justert ned risikoen tre år på rad, men det kan være at den positive trenden snur. Det vet vi ikke enda, sier HI-forsker Monica Solberg til E24.

Hun tar forbehold om usikkerhet rundt overlevelse etter rømming, men påpeker også at det er potensial for smittespredning til villfisk når det rømmer syk fisk, slik som i fjor.

– Vi har studier som viser at de fleste rømte oppdrettslaksene vi fanger i elv er smittet med ett eller flere virus. Det betyr ikke nødvendigvis at de er syke, men at de har med seg smitte, sier hun.

– Med det vi vet om 2024 nå, har faren for villfisk blitt større eller mindre?

– Villaksbestanden har gått ned over tid og det er viktig å redusere de menneskeskapte påvirkningene. Det vil være knyttet både til lakselus, men også til genetisk innkryssing av rømt oppdrettslaks. Det kan ha en påvirkning på hvor robuste disse bestandene er med hensyn til eventuelle fremtidige miljøforandringer.

– I perioder hvor vi ser at det er en nedgang i villaksbestandene, så er det ekstra viktig at man gjør tiltak der man har mulighet, legger hun til.

I sommer ble villaksfisking stanset i flere elver for å styrke bestandene.

Nye miljøgifter

Lakselus-situasjonen forverret seg betydelig i fjor knyttet til varmere vann i det som kalles en «marin hetebølge». Det ga økt lusepåslag på villaksen.

– Med mer usikkerhet grunnet manglende kunnskap om hyppigheten til marine hetebølger i fremtiden og hvordan disse vil påvirke smittepresset på vill laksefisk, konkluderes det med økt risiko i flere områder, skriver HI-forskerne.

HI er også bekymret for kobberutslipp fra merdene. Bruken av kobber er redusert, men erstattes i økende grad av miljøgifter vi vet lite om. TralopyrilTralopyril Et kjemisk stoff som brukes som impregneringsmiddel i fiskeoppdrett, klassifisert som et PFAS-stoff som ikke brytes ned i naturen. er et av disse. Det er et PFAS-stoffPFAS-stoffEn gruppe kjemikalier som er kjent for å være svært motstandsdyktige mot nedbrytning i miljøet og kan ha skadelige effekter på helse og natur., som ikke brytes ned i naturen. Både laks og blåskjell ser ut til å ta opp disse stoffene.

– Effektene av tralopyril på det marine miljø er ikke risikovurdert i årets rapport, men det bør stilles spørsmål ved om middelet bør godkjennes for bruk som impregneringsstoff i norsk fiskeoppdrett, skriver HI.

Allerede i januar 2023 uttrykte HI bekymring for det de kalte de skumle alternativene til kobber, som tralopyril, og mulighetene for at de tas opp i laksen som spises. To år senere er kunnskapen rundt bruken av stoffet i lakseoppdretten fortsatt mangelfull.

HI er et av de største marine forskningsinstituttene i Europa med rundt 1030 ansatte. Det er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI-verktøy fra Anthropic, og er kvalitetssikret av E24s journalister.