Når fakta ikke teller

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Vi trenger en mer nyansert og faktabasert dialog om fremtidens barnehager.

Dette er et leserinnlegg

Valgkampen drar seg til, og gamle fronter skjerpes. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å svare på Grete Wolds innlegg i E24 28. mai. Alle vet hva SV mener om private barnehager, vist tydelig gjennom  Avkommersialiseringsutvalget. Vi er først og fremst drevet at å utvikle gode barnehager for barn, men som ansvarlig drifter – ikke politiker – kjenner jeg likevel et behov for å si ifra når fremstillingen blir for ensidig.

Grete Wold har dessuten fått uventet drahjelp. Når E24 og Utdanningsnytt – fagbladet til Utdanningsforbundet, som støttet Avkommersialiseringsutvalget og som i sitt strategidokument uttrykker tydelig motstand mot økt privatisering, kommersialisering og konkurranseutsetting av barnehager – velger å samarbeide om en artikkelserie bidrar dette til å skape et redaksjonelt bakteppe der private barnehager fremstilles som et problem.

Kravene til bemanning, innhold og kvalitet er det samme for private og kommunale barnehager. Private barnehager er samfunnsøkonomisk lønnsomme, ansattes lønninger er konkurransedyktige, sykefraværet er lavere. Og foreldrene er mest fornøyde med de private barnehagene, som skårer bedre på alle kvalitetsindikatorer. Samtidig gikk 6 av 10 kommuner med underskudd i 2024. Uten de private barnehagene hadde kommunen gått med ytterligere 4, 5 milliarder i underskudd. I en slik økonomisk virkelighet burde kanskje også SV utvise mer politisk pragmatisme fremfor ideologi.  

Wold viser til kjøp og salg av barnehager, samt høye husleier. Samtidig møtes private barnehager med streng kontroll, mens kommunenes egne husleie- og kapitalkostnader i praksis er unntatt innsyn. I to av våre barnehager har Utdanningsdirektoratet pålagt tilbakebetaling, ikke fordi vi har brutt regelverket, men fordi husleien vurderes som for høy. Dette til tross for at leien er fastsatt etter uavhengige takster og ligger godt innenfor markedsnivå. Når vi foreslår å sammenligne med kommunale husleier, blir det avvist.

Likevel finnes sammenligningsgrunnlaget. Tall fra Oslo kommune, som er den eneste kommunen med innsyn i egne husleienivåer, viser at kommunale barnehager ofte har like høye, eller høyere, husleier enn private. Nå skal Oslo kommune leie ut Ulvenkroken barnehage til private aktører, kjøpt for 81 millioner kroner tidligere i år. Det blir interessant å følge med på husleienivået kommunen forventer. Et annet eksempel er Norlandia Gaustadskogen, som ble kjøpt etter en åpen budrunde fra Oslo Universitetssykehus – med både ideelle og private aktører involvert. Når eiendommen først verdsettes etter markedspris av offentlig selger, men vi senere blir sanksjonert for å bruke tilsvarende leienivå, sier det noe om den uforutsigbare og lite rettferdige praksisen vi nå ser konturene av.

Vi har full forståelse for at det skal føres kontroll med offentlige tilskudd. Det er både rimelig og riktig, men kontrollen må være lik for alle, faglig fundert og forutsigbar. 

Private barnehager og barnehagekjedene er en viktig del av løsningen og en avgjørende del av fremtidens barnehagesektor. Private barnehagekjeder representerer store og profesjonelle fagmiljøer med høy kompetanse på både pedagogisk kvalitet og bærekraftig drift. I en tid hvor barnehagesektoren står overfor store rekrutteringsutfordringer og det kreves stadig mer av barnehageeier, er det et tankekors at de aktørene som har utviklet robuste strukturer og fagmiljøer, møtes med økende mistillit.

Vi trenger en mer nyansert og faktabasert dialog om fremtidens barnehager. Det skylder vi barna – og fellesskapet.