Råd fra forskere: Slik kan byledelsen ta innbyggerne med på klimaomstillig

Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Mange byer har ambisiøs klimapolitikk og ønsker raske endringer. Det skaper konflikter. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

Fortetting av byer, stedsutvikling og forbud mot bilbruk gjør at folk protester mot klimaomstilling. Hvordan kan byer få innbyggerne med på laget?  

Økende protester og populistiske utspill mot klimatiltak kan svekke tilliten til dem som lager klimapolitikken. Det grønne skiftet kan bremse opp.

Derfor må byledelsen tenke nytt for å bevare tilliten. Innbyggerne må bli involvert. De må få til et bedre samarbeid om klimatiltak.

Forskere ved OsloMet har undersøkt hvordan dette kan gjøres på best mulig måte. 

Nyttig for politikere og organisasjoner

Forskernes funn kan bidra til bedre klimaledelse i byer.

– Innsikten er nyttig for politikere og praktikere i offentlige eller private organisasjoner som er direkte engasjert i eller har ansvar for å utvikle klimapolitikk.

Det sier forsker og prosjektleder Hege Hofstad ved OsloMet.

Forskere med Hege Hofstad i spissen har gjort funn som kan bidra til bedre klimaledelse i byer. (Foto: Joachim Engelstad)

Forskerne har sett på hvordan sosiale bevegelser i Oslo, Bergen, Stockholm og Göteborg samhandler med bymyndighetene i klimaprosesser. De kartla ulike protestgrupper i byene:

De som ønsker å styrke klimapolitikken, og de som ønsker å begrense eller endre tiltakene.

Byene i studien håndterer protestene på ulike måter. 

Sen involvering

Et fellestrekk for byene er at de har ambisiøs klimapolitikk og ønsker store endringer kjapt.

Hofstad forteller at det i disse byene var skapt en mer moderne og klimavennlig by for et flertall av innbyggerne.

De hadde for eksempel satset på kollektivtransport og tilrettelegging for sykling og gåing. Det var også gjort gjennom fortetting, bomring, bilfrie soner og elkjøretøy.

Samtidig møtte byledelsen ofte sterke protester og mye konflikt. Det er også stor forskjell på hvordan de ulike protestgruppene samhandler med ledelsen i byene.

For eksempel hadde støttegruppene jevnlig kontakt med myndighetene. Det bidro til å utvikle strategier og løsninger. 

Motstanderne derimot opplevde at de ikke ble involvert i strategiene og forslagene til løsning. De ble involvert for sent i prosessen. Det skapte følelsen av å ikke bli hørt og inkludert.

Stedsutvikling, fortetting, mobilitet og tiltak for å begrense bilbruk er viktige temaer. De skaper ofte debatt og protestaksjoner.

Kritisk til kunnskapsgrunnlaget

De som protesterte satte spørsmålstegn ved foreslåtte løsninger og betvilte også kunnskapsgrunnlaget.

Trond Vedeld, forsker ved NIBR, forteller at fortetting som klimatiltak ble forsøkt motbevist gjennom alternative utredninger.

– Vi fant det også i sakene der bomring som klimatiltak ble utfordret, sier han.

Alternative utredninger for bybanen i Bergen er et annet eksempel.

– Utbyggere og byledere kan involvere allerede etablerte utvalg i lokalsamfunn, kjøre workshops eller ha folkepanel, sier Trond Vedeld. (Foto: Joachim Engelstad)

– Vi fant også kritikk av at myndighetene ikke tok inn folks hverdagsliv og hverdagsbehov når ny politikk skulle utvikles.

Motstandere kritiserte også styrings- og planprosesser. De mente at det var for tett samarbeid mellom næringslivet, politikere og administrasjon.

– Utredninger oppfattes som bestillingsverk. Samtidig drives byplanleggingen i for stor grad gjennom tett kontakt mellom utbyggere og planleggere. Det er liten involvering av folk som bor i områdene som skal fortettes, sier Vedeld.

Så hvordan kan politisk ledelse og administrasjon i byer tenke nytt rundt involvering og samarbeid med innbyggerne?

Byer må tenke nytt

Hofstad, Vedeld og kollegaene ser for seg minst to muligheter.

– Det ene er å utvide det politiske repertoaret for å involvere ulike grupper i befolkningen bredere enn i dag, sier Vedeld.

Hofstad sier at dette innebærer å lage og bruke nye metoder for å finne ut hva folk ønsker tidlig i planleggingen. Deretter kan de snakke om ulike valg og finne løsninger sammen før de bestemmer seg og setter dem i gang.

Det er også viktig å involvere folk underveis for å tilpasse løsningene til lokale behov.

– Da må utbyggere, som ofte driver planprosessen, utfordres og holdes ansvarlige. Det må bli et reelt samarbeid med lokalbefolkningen, understreker Hofstad.

Målet er bredere og dypere eierskap blant ulike grupper til de foreslåtte løsningene.

– Det er flere måter å gjøre dette på. De kan for eksempel involvere allerede etablerte utvalg i lokalsamfunn, kjøre workshops eller ha folkepanel, sier han.

Inkludere bydeler og lokalsamfunn

Byledelsen og utbyggere kan også tenke nytt ved å utfordre og gi mer ansvar til lokalsamfunn og grupper. Dette kan forbedre samarbeidet og involveringen av innbyggerne. Innbyggerne kan selv finne gode løsninger som svarer ut vedtatte visjoner og målsettinger og tiltak.

Det vil kunne begrense sjansene for mulig protester.

– Både politisk ledelse og administrasjon i byer kan invitere lokalsamfunn til åpne diskusjoner om lokale mål og løsninger. Det bør gjøres innenfor bestemte rammer, sier Hofstad.

Å invitere lokalsamfunn inn til mer åpne diskusjoner viser hvilket handlingsrom ledelsen i byene har, påpeker forskeren.

– Det viser også hvilke muligheter som finnes for samarbeid og hvordan det bør utvides og utvikles, sier Hofstad.