Prissjokket på strøm: – Noe som er riv ruskende galt

Bransjeorganisasjonen Distriktsenergi etterlyser politiske grep etter prissjokket på strøm torsdag. – Veldig uheldig, sier daglig leder Knut Lockert.

Daglig leder Knut Lockert i bransjeorganisasjonen Distriktsenergi. Foto: Distriktsenergi

– Når du har enkelttimer på 13 kroner, så er det jo noe som er riv ruskende galt, sier daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi til E24.

Han mener at det europeiske kraftsystemet utfordres av en økende andel variabel kraft. I noen perioder fører lite vind i Europa til høye priser, som smitter over på Norge.

– Det som skjer nå er veldig uheldig. Det blir veldig stort fokus på dyre enkelttimer og dager, men jeg håper man ser at kraftprisen i snitt er relativt innafor, og at vi har lavere priser enn de landene vi bruker å sammenligne oss med, sier Lockert.

– Vi er heller ikke gode nok til å formidle at prisene dempes betydelig av strømstøtteordningen. Selv om prisen er seks kroner, betaler ikke folk seks kroner, sier Lockert.

Økt andel fornybar kraft i Europa gir ikke bare timer med ekstrempriser. Det gir også perioder med lave eller negative priser. Snittprisen på strøm i Norge har gått kraftig ned fra 2022 og 2023 til inneværende år (se graf lenger nede i saken).

Dette betyr også at det har blitt delt ut mindre strømstøtte:

• 2022: 26,4 milliarder kroner
• 2023: 16,4 milliarder kroner
• Så langt i 2024: 4,8 milliarder kroner

Fredag avtok strømprisen noe etter pristoppen torsdag, som var på hele 13 kroner kilowattimen inkludert avgifter i den dyreste timen lengst sør i landet.

Åpner for avgiftskutt

Lockert antyder et mulig grep for å dempe prisene, nemlig å endre merverdiavgiften.

– Man kan for eksempel halvere merverdiavgiften over et visst nivå. Slik det er nå, får staten inn veldig mye merverdiavgift når strømmen er dyr, sier han.

Staten tjente 90 milliarder på skatter, avgifter og utbytte på kraft i fjor.

– Kraftbransjen og det offentlige har store inntekter, mens vanlige folk har store utgifter. Hva kan dette føre til?

– Jeg tror det kan gi ytterligere utfordringer med å få forståelse for hva det grønne skiftet krever. Når vanlige folk møter denne typen timepriser, så reagerer de, selv om prisene har årsaker som kan forklares. Det er rett og slett ikke holdbart.

Etterlyser helhetlig plan

– Det er ingen som liker så høye priser, sier leder Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi, som organiserer flere bedrifter i kraftbransjen.

Han mener at det blir kastet mange løsninger på bordet mot dyr strøm, men at det mangler et helhetlig svar på Norges behov på sikt. Selv etterlyser Samfunnsbedriftene mer kraftutbygging.

– Det vil ikke løse noe umiddelbart, men vil være viktig for å sikre nok kraft på sikt. Vi må ha en idé om hvordan vi skal gjøre dette, ut over å gi støtte til folks forbruk, sier Wickholm.

– Hva kan man gjøre umiddelbart?

– Jeg tror i alle fall vi må andre diskusjoner enn å si nei til kabler. Vi trenger både kabler, vind- og solkraft, havvind og energieffektivisering, sier han.

– Men vi har ikke noen samlet idé om hvordan alt dette skal virke sammen. Danskene og svenskene virker å ha mer helhetlige planer.

Tror strømstøtten kan komme under press

Knut Lockert i Distriktsenergi utelukker ikke at strømstøtten kan bli varig.

– Men jeg tror ordningen vil komme under press, og at det blir spørsmål om å gi støtte også for bedrifter særlig i de hardest rammede områdene, sier han.

– Vil vi måtte vurdere drastiske grep også i selve kraftsystemet for å unngå nye prissjokk, eller bør systemet være som det er, slik Strømprisutvalget anbefalte?

– Det er flere partier som snakker om å ta makten over kraften. Men vi har mellomlandsforbindelser av flere årsaker, inkludert beredskap. Det kan for eksempel bli viktig hvis vi skulle få flere tørrår på rad, sier han.

– På sikt kan vi også få økt andel billig import når Europa bygger ut mer kraftproduksjon, så enkelte mener at vi heller burde ha bygget ut flere kabler. I denne bransjen må du se inn i krystallkulen og se noen år frem når du planlegger.

Han advarer mot at noen grep kan få utilsiktede konsekvenser.

– Gir man for høy strømstøtte, kan det bli for lite kraft. Hvis en skobutikk selger sko til halv pris, er det ikke sikkert at det er sko igjen i butikken når du trenger dem, sier Lockert.

Tror vi må leve med svingninger

Distriktsenergi-sjefen tror nordmenn må leve med varierende strømpriser, og mener at de store variasjonene kan bidra til at det investeres mer i ny kraftproduksjon.

– Tyskland har gjort om på hele energimiksen sin og domineres nå av svingende kraftproduksjon. Det er ikke noen rask løsning på det, sier Lockert.

Hans svar på hva som kan gjøres er å endre avgifter og bygge ut mer kraft og nett.

– Det går veldig tregt å få konsesjoner, sier han.

– Men mange vil ikke ha mer naturinngrep?

– Som forbruker må man velge. Skal man si nei til ny kraft, så vil konsekvensene over tid være at kraftprisen vil stige. Vi får ikke billig strøm hvis vi ikke vil ha ny kraftproduksjon, gitt at vi skal løse det grønne skiftet.

– Det kan være fristende å si nei til endringer, fordi det som må gjøres på kort sikt er smertefullt. Men hvis du sier nei, så kan du få konsekvensene rett i trynet om noen år.

Lockert advarer mot å tro at det å si nei til kraftlinjer og kraftproduksjon vil sende Norge tilbake til gode, gamle tider. Veldig mye er i endring på grunn av Europas grønne skifte, mener han.

– Vi kan ikke la være å handle og tro at det ikke får noen konsekvenser for oss.

Bekymret over prisforskjellene

Lockerts organisasjon har lenge vært kritisk til de store forskjellene i pris mellom Sør-Norge og Nord-Norge.

– Det er rart at prisen er ti øre i Nord-Norge og 13 kroner i Sør-Norge. Det må man ta tak i, det går ikke lenger. Det kan hende man må være mer kreativ i tilnærmingen, sier han.

– Det er uheldig med så store forskjeller i pris, og folk har vanskelig for å forstå hvorfor forskjellene skal være så store.

Også Distriktsenergis medlemmer rammes av prisforskjellene. Mens kraftprodusenter i sør tjener på dyr strøm, sliter produsenter i nord for tiden med lave inntekter.