Hvem finansierer barnehagebyggene?

Randi og Hans Jacob Sundby, eierne av barnehagekjeden Læringsverkstedet. Foto: Brian Cliff Olguin

Det sentrale spørsmålet er ikke hvem som eier byggene, men hva eiendomskostnadene betyr for driften av en barnehage? Disse kostnadene vil alltid være til stede.

Dette er en kronikk

I Norge finnes det rundt 2 700 private barnehager. Dersom man legger til grunn at finansieringsbehovet for hver barnehageeiendom i snitt er 20–25 millioner kroner, utgjør det et samlet behov på mellom 55 og 70 milliarder kroner.

Spørsmålet er: Hvem skal finansiere denne samfunnskritiske infrastrukturen?

Stortinget har vedtatt at private barnehager ikke kan ta opp lån i Husbanken, og det er heller ikke tillatt med obligasjonslån.

Samtidig er det – grunnet høy politisk risiko – nær umulig å få langsiktige lån på 25–30 år i norske banker. Dermed er i hovedsak eneste gjenværende finansieringskilde leasing – et valg som i praksis er politisk styrt.

Det sentrale spørsmålet er ikke hvem som eier byggene, men hva eiendomskostnadene betyr for barnehagedriften? Disse kostnadene vil alltid være til stede – enten som renter og avdrag på lån, eller som husleie i en leieavtale.

E24 har påpekt at enkelte aktører som har finansiert barnehageeiendommer har solgt porteføljer med fortjeneste – på samme måte som banker kan videreselge sine engasjementer. Men slike transaksjoner endrer ikke husleienivået.

Leieavtalene ligger fast – gjerne i 20–30 år – og er inngått på markedsmessige vilkår.

For fem år siden satt vi med store summer låst i eiendom, med høye lån og renter som krevde mye av våre ressurser. Samtidig innførte Stortinget strenge finansieringsregler som mer eller mindre tvang frem en endring i hvordan vi finansierte våre bygg.

Ved å overdra noen bygg til profesjonelle eiendomsforvaltere – som også eier offentlige bygninger som politihus og rådhus – og leie dem tilbake på lange avtaler, frigjorde vi penger til å kvitte oss med lån. Dette er en vanlig løsning, også i det offentlige.

Eiendomskostnadene for private barnehager er sammenlignbare med dem i offentlige barnehager, og i mange tilfeller lavere, da private bygg ofte kostet mindre å bygge.

Det "forsvinner" ingen penger ut av barnehagene, selv om eiendomsfinansiørene selger sine porteføljer.

E24 fremhever at mye av finansieringen kommer fra utlandet. Men det samme gjelder Norges største bank, DNB, som også henter store deler av sin kapital internasjonalt. Når man betaler ned et lån i DNB, går deler av dette til utenlandske investorer – helt parallelt med hvordan finansiering av barnehageeiendom fungerer.

E24 skriver at husleien betales til utlandet. Vi mener at det er feil. Våre barnehagebygg er eid av norske aksjeselskaper, og husleien betales til disse. De kan kun dele ut utbytte og betale konsernbidrag til sine eiere igjen dersom de har tilstrekkelig med egenkapital etter aksjeloven.

Det er forståelig at noen lurer når husleien går opp, og den har økt for noen barnehager. Men for mange har den gått ned, noe mediene sjelden nevner. Leieprisene ble satt basert på kommunale og markedsmessige vilkår, og vi har avtaler som begrenser fremtidige økninger.

Tilgangen på internasjonal kapital er avgjørende for norsk økonomi. At private barnehager anses som så godt drevet at utenlandsk kapital er villig til å stille opp med langsiktige lån, er et kvalitetsstempel.

Investorene har gjort sin vurdering: Private barnehager har høy foreldrefornøydhet, ansatte med lønns- og pensjonsvilkår på linje med det offentlige, og sterke fagmiljøer som daglig investerer i kvalitetsutvikling.

Dersom vi som samfunn ønsker en mangfoldig barnehagesektor med høy kvalitet, må vi diskutere hvordan vi sikrer finansiering – og hvem vi tillater å bidra. Hvis vi begrenser eierskap og finansiering av barnehagebygg, øker vi finansieringskostnadene og reduserer midlene til barna.