Den rekordlange nedsteningen gjør at økonomer må være kreative.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 10 minutter siden
Nedstengingen i USA er søndag inne i sin 40. dag. Det er historiens lengste.
På kalenderen neste uke står det blant annet norske og amerikanske inflasjonstall. De amerikanske er noe økonomer over hele verden følger med på, men nå spøker det for nøkkeltallet.
– I utgangspunktet skal det bli en slags inflasjonsuke. Men siden nedstengingen av statsapparatet har vedvart, kan det tyde på at man ikke får inflasjonsrapporten for oktober, sier seniorstrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets.
USA-kjenner og rådgiver i Civita, Eirik Løkke, mener misnøyen i landet er blitt så stor, at han vil bli overrasket om det ikke snart kommer en løsning.
– Presset øker dag for dag. Dette har en politisk nedside, særlig for republikanerne, sier han.
Majoritetsleder i senatet John Thune sa sent lørdag at kongressen ville holde åpent inntill de fant en løsning.
Løkke sier det er vanskelig å regne seg frem til hva nedstegningen har kostet, men at det finnes anslag på at USA har tapt mellom 7 og 14 milliarder dollar.
– Det er penger det, men ikke den største kostnaden. Det handler mer om faren for at føderale arbeidere forsvinner for godt. Nedstengingen er rekordlang, og misnøyen kommer til å forsterke seg, sier han.
Må bruke andre verktøy
Midtgaard forteller at økonomer må se på andre indikatorer for å få et bilde av tilstanden i amerikansk økonomi.
– Vi har for eksempel ISM-indeksen for både tjenester og industri. De har også en underindeks som sier noe om prispresset og utviklingen, sier Midtgaard.
Tallene kom i forrige uke. 50 betyr uendret nivå, mens tall over tilsier at man venter vekst.
– Indeksen for priser har tiltatt ganske mye og er nå på 70 poeng. Det tilsier at man venter en ganske betydelig prisvekst fremover.
Det er første gang prisindeksen når et nivå på 70 siden oktober 2022, ifølge rapporten.
Høyere prisvekst gjør det vanskeligere for sentralbanken Federal Reserve (Fed) å kutte renten. På pressekonferansen etter forrige rentemøte understreket sentralbanksjef Jerome Powell at et nytt rentekutt i desember, slett ikke er gitt.
– Det var en tydelig beskjed, som førte til en reprising i markedet. Nå ser markedet en 66 prosents sannsynlighet for desemberkutt, sier Midtgaard.
Nordea Markets holder fortsatt en knapp på nok et rentekutt i USA på årets siste rentemøte.
– Vi er mer usikker på den prognosen nå etter Powells pressekonferanse. Det er mer på vippepinnen om det blir et kutt eller ikke, sånn vi ser det nå.
– En joker
Her hjemme er det inflasjonstall som kommer mandag som blir det viktigste, ifølge Midtgaard.
I september kom prisveksten inn på 3,6 prosent. For oktober er det ventet et fall til 3 prosent, ifølge en Bloomberg-undersøkelse.
Det skyldes i hovedsak en effekt av Norgespris på strøm, som ble lansert i september.
Norges Bank er mest opptatt av kjerneinflasjonen, som lå på 3 prosent i september. Nordea tror fasit vil vise en oppgang til 3,1 prosent i oktober.
– Inflasjonsutfordringen i Norge gjelder særlig norskproduserte varer og tjenester, sier Midtgaard.
Det kommer av at lønnspresset fortsatt er høyt, noe som har resultert i et vedvarende kostnadspress for bedriftene, ifølge seniorstrategen.
– En joker de kommende årene blir hvordan produktivitetenproduktivitetenProduktivitet beskrives gjerne som forholdet mellom utbytte og innsats. Med høy produktivitet får man mer verdiskaping per arbeidstime, mens man med lavere produktivitet bruker flere timer på å fremskaffe de samme godene. utvikler seg. Dersom den tiltar, kan man kan man på en måte tolerere en høyere lønnsvekst, fordi inflasjonen likvel vil kunne avta med økt produktivitet.
Hvis ikke kan det bli en utfordring å få kjerneinflasjonen ned til målet.
– Det skyldes at lønnsveksten de kommende årene ligger an til å holde seg over 3 prosent. Gitt en normal prisutvikling, må lønnsveksten ned på tretallet for at man skal få inflasjonen ned til 2 prosent, sier Midtgaard.

2 hours ago
1






English (US)