Posekjøperne tar søppelregningen: – Svært uheldig

Mens statens støtte til plastrydding har blitt kuttet kraftig de siste årene, får Handelens Miljøfond mer penger fra plastposeavgiften enn de klarer å bruke.

PLASTPOSENE koster nå rundt 7 kroner etter den siste økningen i april. Avgiften har gitt en solid nedgang i plastposebruken, men fortsatt bruker vi mer poser enn vi skal i henhold til EU-regler. Foto: Janne Møller-Hansen / VG / NTB

Stadig økning i prisen på plastposer, nå sist til rundt 7 kroner, har sørget for over en milliard på bok for Handelens Miljøfond (HMF)Handelens Miljøfond (HMF)Handelens Miljøfond er Norges største private miljøfond og jobber for å redusere plastforsøpling og øke plastgjenvinning. Fondet finansieres av en avgift på plastbæreposer og eies av norske virksomheter i handelsnæringen..

Samtidig har regjeringen kuttet kraftig i sin støtte til arbeidet mot plastforsøpling siden 2020. Det til tross for at de anser plastforsøpling i havet som et av de mest alvorlige og raskest voksende miljøproblemene.

Statssekretær Kristoffer Hansen (Ap) i Klima- og miljødepartementet forklarer at selv om tilskuddet over statsbudsjettet har falt, så er den totale summen som brukes på plastrydding i Norge større enn noen gang. Han viser til Handelens Miljøfonds bevilgninger til plastrydding.

– Grunnen er at næringslivet tar en større del av regningen. Det er i tråd med prinsippet om at forurenser betaler, sier han til E24.

– Er det forurenser som betaler når posekjøperne finansierer mesteparten av ryddingen?

– Vi er ikke i mål med forurenser betaler-prinsippet på plastforsøpling i Norge. Vi har jo fortsatt mye å strekke oss etter, sier Hansen.

Ifølge Miljødirektoratet kommer rundt halvparten av plastavfallet som ender opp på strender i Norge, fra fiskeri og oppdrett.

– Svært uheldig

Cecilie Lindvall Wendelboe leder den ideelle organisasjonen Hold Norge Rent, som organiserer frivillig søppelrydding i Norge. Hun synes det er urovekkende at det offentlige overlater ryddingen til det private.

– Vi opplever det som en svært uheldig ansvarsfraskrivelse fra regjeringen, sier hun.

Wendelboe støtter prinsippet om at forurenser skal betale. Hun synes det er misvisende å si at det gjelder i dag.

– Klima- og miljødepartementet peker på Handelens Miljøfond, men det er flere av de store kildene til forsøpling som ikke er en del av ordningen med plastposeavgift, sier hun.

MISVISENDE: Cecilie Lindvall Wendelboe, daglig leder for Hold Norge Rent, synes ikke det er riktig å si at det er forurenser som betaler, så lenge det er poseavgiften som dekker mesteparten av rydderegningen. Foto: Mats Taugard Bakken

Wendelboe medgir at plastposene utgjør en god del av søppelet i norsk natur, men understreker at de færreste av oss forsøpler med vilje.

– Det er mange faktorer som skaper forsøpling, slik som ubevisste handlinger, manglende kunnskap, overfylte søppelbøtter og utendørs lagring av produkter og avfall, forklarer Wendelboe.

– Det er et komplisert bilde som krever løsninger på systemnivå. Norske myndigheter kan ikke fraskrive seg ansvaret som premissleverandør for arbeidet mot forsøpling, legger hun til.

Får selv bestemme

Plastposepengene går til Handelens Miljøfond (HMF), som økte inntektene til 834 millioner kroner i fjor. Bare 440 millioner av disse gikk til forebygging og opprydding av plastsøppel. Fondet har over en milliard på bok og er dermed Norges største private miljøfond.

Wendelboe kritiserer ikke Handelens miljøfond, som hun mener bidrar mye. Men hun er skeptisk til at ansvaret overlates til det private, som selv får bestemme kriterier og premisser.

– Frivillig innsats er en viktig del av det norske samfunnet og demokratiet. Derfor mener vi også at den frivillige ryddeinnsatsen må være en del av statens ansvar, og ikke overlates til det private, sier hun.

HMF-leder Cecilie Lind viser til høyere inntekter fra plastposesalget enn de hadde ventet, men også høyere avkastning på oppsparte midler.

– 440 millioner er mye penger å fordele i Norge på ett år. Derfor økte vi ikke utdelingene like mye som inntektene økte, sier hun.

ØNSKER AT FLERE BIDRAR: Cecilie Lind, daglig leder for Handelens miljøfond, ser gjerne at andre bransjer som også er betydelige kilder til plastforsøpling, blir med på å finansiere plastrydding fremover. Foto: Max Emanuelson

Lind understreker at alle midlene skal gå til formålet uansett, bare på et senere tidspunkt.

Dekker ikke avfall på avveie

HMF er nå i en prosess med å legge opp strategien for de neste 4–5 årene. Det er ikke tatt noen beslutning om Norges største ryddeprogram «Rydd i tide» vil fortsette etter 2026.

Jo bedre HMF lykkes med sin intensjon om å kutte plastposebruken, desto mindre blir inntektene. Hvem som da skal betale for plastryddingen er et åpent spørsmål.

– Et viktig poeng her er at dette er det norsk handel som finansierer, mens veldig mye av det som blir ryddet ikke er avfall som norsk handel er ansvarlig for, sier Lind.

Hun ser gjerne at andre bransjer som også er betydelige kilder til plastforsøpling, blir med på å finansiere plastrydding fremover.

– Gitt at våre inntekter faller, så er det behov for at andre som slipper ut plastsøppel, bidrar. Så da må enten staten ta det over statsbudsjettet, eller så må andre deler av næringslivet også bli med på finansieringen, sier Lind.

KLD jobber nå med nye regler slik at også plastprodusentene til fiskeri og oppdrett skal ta sin del av regningen.

– Hvorfor er ikke dette på plass allerede?

– På plast har vi ikke kommet like langt som på andre felt, og det har kanskje vært mindre kunnskap om plast sammenlignet med noen andre utslippstyper, sier Hansen.

Et slikt produsentansvar er ment å dekke avfallshåndtering og gjenvinning, men ikke opprydning av såkalt eierløst søppel.

Dette bekymrer Wendelboe i Hold Norge Rent.

– Det ser vi som en utfordring i de produsentansvarsordningene som er implementert i Norge i dag. Det er ingen miljøgebyr der som dekker opprydding av avfall på avveie, sier hun.