Politiet fikk nei til å beslaglegge en notatblokk siktede leste høyt fra i avhøret

Diskusjonen om beslaget oppsto da en mann siktet for voldtekt tok med seg notater skrevet under varetektsfengslingen til avhøret med etterforskerne. Der opplyste han at notatene var nedskrevet for å lese for politiet, for å huske sin forklaring.

Politiet tok da beslag i notatene, under henvisning til at disse måtte anses som et viktig bevis i straffesaken. Dette motsatte siktede seg. Forsvarer anførte at notatblokken måtte vurderes som advokatkorrespondanse, og dermed underlagt bevisforbud.

Anses for å være «betrodd»

Avgjørelsen fra Sør-Rogaland tingrett, som ble avsagt i vår men ikke publisert før sist uke, konkluderte med at politiet ikke skulle få lov til å beholde notatblokken. Det sentrale for tingretten var at notatene var utarbeidet i samråd med forsvarer. Tingretten skrev:

«Formålet med å beskytte fortroligheten mellom klient og advokat har ført til en betydelig utvikling i å utvide advokatens taushetsplikt de siste tiårene, jf. Rt-2014-297 avsnitt 19. Dette underbygges også av EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav b og c, som gir enhver siktet minsterettigheter i form av tilstrekkelig tid og mulighet til å forberede sitt forsvar og få forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg.

Etter rettens syn må notatene anses for å være «betrodd» forsvareren. Siktede skrev notatene mens han satt i varetekt. De ble lest opp for forsvareren, og gjennomgått og bearbeidet med han i klientmøte flere ganger før avhøret. Forsvareren har kommentert innholdet i notatene, og de er bearbeidet i samarbeid med han som en del av forsvarsstrategien.»

Selvinkriminering

Forsvarer Rune Alsted Amundsen fra Wigemyr anførte også at det ville stride mot retten til å nekte forklaring, dersom notatblokken ble brukt som bevis. Dette til tross for at siktede faktisk avga forklaring, med støtte i notatene. Tingretten skrev:

«At siktede leste opp fra notatblokken etter å ha blitt informert om sine rettigheter, får ikke betydning. Da han skrev notatene, var han ikke i avhør og ikke gjort kjent med sin rett til å nekte å forklare seg. Siktede kan også på ethvert trinn av saken velge å avstå fra å forklare seg ytterligere. Beslaget vil gi politiet tilgang til notater skrevet før han ble informert om sine rettigheter og som han selv valgte å ikke lese opp i avhør.»

– Jeg mener avgjørelsen fra Sør-Rogaland tingrett er riktig, og klart i tråd med både juridisk teori og Høyesteretts uttalelser i tilsvarende avgjørelser. Beslaget utgjorde en klar krenkelse av vernet mot selvinkriminering, beslagsforbudet i straffeprosessloven § 204, og videre også bevisforbudet i straffeprosessloven § 119, sier forsvarer Amundsen.

Han opplyser at den underliggende straffesaken fortsatt er under etterforskning.

– Problemstillingen er praktisk, og kan komme på spissen i flere sammenhenger. Det er sentralt at siktede i alle sammenhenger kan praktisere sin rett til kommunikasjon med sin forsvarer, uten å risikere at politiet påtvinger seg tilgang til dette. Kjennelsen ble ikke anket, noe som jeg tar som et signal om påtalemyndigheten likevel slutter seg til forståelsen av disse bestemmelsene i denne konkrete saken, sier Amundsen.

Tingrettens kjennelse finner du her.