Politibetjent som ble dømt for å ødelegge bevis fikk medhold – blir ikke fradømt jobben

I april i fjor ble politibetjenten innkalt til avhør. Foranledningen var at en kompis av ham var blitt varetektsfengslet, siktet for mishandling i familieforhold. Mot slutten av avhøret ble politibetjenten forelagt en beslutning fra tingretten om tredjemannsransaking av hans telefon, for å undersøke hva den fengslede kompisen hadde skrevet til ham.

I stedet for å gi fra seg sin private telefon, overleverte politibetjenten tjenestetelefonen. En halv time etterpå ringte betjenten til sjefen sin, og forklarte at det var skjedd en «kjempefeil». Han hadde ved et uhell levert inn tjenestetelefonen sin, fordi hans private telefon, som var den etterforskerne ville ha, var blitt knust i et snøscooteruhell noe tid i forveien.

Glovarmt vrak

Umiddelbart etterpå dro han tilbake til etterforskerne, og leverte restene av sin private Iphone. Etterforskeren forklarte i Vestre Finnmark tingrett at telefonen da lå i en brødpose, smadret, delvis bøyd og «kokevarm».

På direkte spørsmål fra etterforskeren, benektet betjenten å ha knust telefonen rett før overleveringen. Etterforskeren følte seg ikke overbevist, og innhentet teledata fra operatøren. Utskriften viste at den aktuelle telefonens unike IMEI-nummer hadde vært i bruk – med politibetjentens private SIM-kort – frem til cirka en time før det varmeutviklende vraket ble levert i en brødpose.

Vestre Finnmark tingrett festet i fjor ikke lit til politibetjentens forklaring om at han ved et uhell var kommet i skade for å kjøre over telefonen sin med snøscooter.

Tingretten la vekt på at betjenten hadde gitt flere ikke helt like redegjørelser for hvor og når telefonen angivelig ble ødelagt, og konkluderte med at han hadde gjort det selv, for å hindre etterforskningen av sin egen kompis. Straffen ble 21 dager ubetinget fengsel og fradømmelse av retten til å være politi. Tingretten mente det ville være «ytterst problematisk og helt ødeleggende for tilliten til politiet» om mannen skulle få gå tilbake til sin stilling som politibetjent.

Skyldspørsmålet ble nektet fremmet til ankebehandling, men Hålogaland lagmannsrett fremmet straffutmålingen. Lagmannsretten var i mai enig med tingretten i at 21 dager fengsel var passende, men droppet fradømmelse av stillingen. Lagmannsretten viste til at det i praksis ikke finnes sammenlignbare tilfeller, ettersom praksis stort sett knytter seg til vold og korrupsjon.

Vedtak om avskjedigelse

Dette anket påtalemyndigheten til Høyesterett, som nå sier seg enig med lagmannsretten. Førstvoterende Tonje Vang skriver at vurderingstemaet for om en person skal anses «uskikket», normalt vil være «om handlingen viser at vedkommende mangler de personlige og/eller faglige egenskapene som stillingen krever», med utgangspunkt i lovbruddets objektive grovhet og graden av skyld.

«Å fradømme A stillingen, vil (...) i praksis bety at han mest sannsynlig mister retten til å jobbe som politi også i fremtiden. Han vil fratas sitt levebrød og mister muligheten til å praktisere sin utdannelse. En slik straff vil ramme ham svært hardt», heter det i dommen, som konkluderer med at dette er for strengt i et tilfelle som dette:

«Avgjørende for min konklusjon er at det vil være en for streng straff å frata A stillingen som politibetjent når dette får så store konsekvenser for ham. Denne straffen bør forbeholdes de mer alvorlige tilfellene. Et slikt rettighetstap vil etter min mening ikke stå i forhold til den motarbeidingen som A har gjort seg skyldig i.»

At Høyesterett ikke fradømmer ham retten til å være politi, betyr imidlertid ikek at mannen er garantert å beholde jobben. Tvert imot har arbeidsgiver truffet vedtak om avskjed etter statsansatteloven. Dette vedtaket er påklaget og ikke endelig avgjort, fremgår det av avgjørelsen, som du finner her.