Passiv suksess eller aktiv risiko?

FOND OG BØRSENE: Her handel på børsen i New York. Foto: Richard Drew / AP

Lavere kostnader og stabil avkastning over tid gjør indeksfond attraktivt for mange. Men veksten i passive investeringer kan ha effekter vi ennå ikke fullt ut forstår.

Dette er en kronikk

Ikke alle kan være passive investorer – noen må være aktive for at markedet skal fungere effektivt. Indeksinvestorer kan ansees som “gratispassasjerer" på den informasjonen og analysen som aktive forvaltere bidrar med.

I løpet av det siste tiåret har vi sett en kraftig vekst i indeksfond. Dette er fond som følger markedsindekser og unngår aktiv vurdering av enkeltselskaper, hvorav aktiv forvaltning går ut på å velge aksjer for å slå markedet. Men hvor mange aktive forvaltere trengs for å opprettholde et velfungerende marked?

Når en stadig større andel av kapitalen forvaltes passivt, risikerer vi at markedets evne til å prise aksjer korrekt svekkes. Dette er ikke bare et teoretisk problem – det påvirker markedets grunnleggende funksjon som mekanisme for effektiv kapitalallokering i økonomien.

Passiv investering utgjør nå over en fjerdedel av aksjebeholdningen i S&P 500, en markant økning fra to tiår tilbake, og den samme trenden preger Europa. Økonomisk sett anses denne utviklingen som en suksesshistorie. Men vi bør spørre oss hva som kan ha gått tapt i prosessen.

I USA alene har investorer flyttet rundt 30 000 milliarder kroner inn i passive aksjefond de siste ti årene, mens aktivt forvaltede fond har opplevd uttak på 32 000 milliarder kroner.

Denne forskyvningen betyr at en stadig større del av markedet drives av «blind» kapital, som ikke vurderer selskapers individuelle prestasjoner, men kun følger markedsutviklingen mekanisk. Aksjer med høy vekt i indeksene får kontinuerlig tilførsel av kapital, uavhengig av selskapenes økonomiske prestasjoner eller fremtidig inntjeningspotensial.

Argumentene for passive investeringer er mange – lavere kostnader, mindre risiko og forutsigbar avkastning over tid. Spesielt i Europa, med tradisjonelt høye forvaltningsgebyrer, har dette presset kostnadene ned og gjort markedet mer tilgjengelig. 

Men den passive tilnærmingen kommer med en pris. Ifølge en analyse fra Goldman Sachs bidrar passive strategier mindre til markedsdynamikken enn aktive fond og kan bidra til at aksjekurser drives opp uten noen vurdering av selskapenes verdiskaping. Dette kan føre til oppblåste verdier uten at selskapene nødvendigvis har inntjening eller vekst som tilsvarer prisene.

En annen mulig ulempe med passiv investering er at det kan redusere mangfoldet i markedet. Når en stadig større andel av kapitalen følger de samme indeksene, øker også korrelasjonen mellom aksjene, noe som igjen kan redusere muligheten til å diversifisere risiko.

Dette går ut over hele markedets stabilitet og gjør det vanskeligere for selskapene å tiltrekke seg kapital basert på egne prestasjoner og fremtidsutsikter. Investeringer i mindre og mellomstore selskaper har falt dramatisk, og kapitaltilgangen for nykommere på børsen har blitt redusert. Dermed kan vi risikere at markedet mister sitt opprinnelige formål – å belønne innovasjon og vekst.

Passive investeringer har gjort det bra i oppgangstider, men hva skjer når markedet snur? Aktive fond kan trekke seg ut av risikofylte sektorer, mens passive fond må følge indeksene.

Dette har blitt en sovepute for både småinvestorer og større aktører. Ved å fokusere utelukkende på indeksene mister vi evnen til å vurdere selskapers reelle verdiskapning og risiko. Selv om aktiv forvaltning ofte har blitt kritisert for høyere gebyrer og svakere resultater, gir den markedet en sunn dynamikk – en balanserende effekt vi risikerer å miste når passiv investering dominerer. 

Den passive investeringsbølgen har gitt mange fordeler, men kan utfordre markedets robusthet på sikt. En sterkere vekst i passive fond kan skape overvekt av store selskaper, redusert diversifisering og begrenset kapitaltilgang for mindre selskaper. Men nyere forskning nyanserer imidlertid dette bildet og viser at sterkere vekst i passive fond også kan bidra til en mer kompetent aktiv forvaltningsbransje ved at svakt presterende fond presses ut av markedet og dyktige forvaltere blir mer synlige.

Med færre analytikere som følger S&P 500-selskaper og økt svingninger i markedet, er forholdene nå bedre for aktiv forvaltning til å skape meravkastning – noe som kan være nyttig i en økonomisk urolig periode der vinnere og tapere skilles tydeligere.

En oppgangsperiode kan skjule svakhetene ved passive investeringer, men i nedgangstider kan vi bli minnet på at trygghet ikke nødvendigvis finnes i det passive. Det understreker viktigheten av å ha en balansert tilnærming til debatten om aktiv versus passiv forvaltning.