Over ett år siden maktskiftet i Syria: Hvordan går det nå?

2 hours ago 2

I desember 2024 falt Bashar al-Assad sitt undertrykkende regime i Syria.

Opprørsgrupper, ledet av Hayat Tahrir al-Sham (HTS), tok lynraskt kontroll over flere byer. Natt til 8. desember inntok de Damaskus, og Assad flyktet til Russland.

Gleden var stor.

Det tidligere lederen for HTS, Ahmed al-Sharaa, ble president i det nye styret.

Overraskende seier

At Assad-regimet falt så raskt, var en overraskelse også for opprørsgruppene, sier Kai Kverme.

Han er Syria-ekspert hos Landinfo, som er utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon.

– De hadde regnet med å ta Aleppo innen noen måneder, men trodde ikke de skulle klare å ta resten av Syria før i 2030, sier Kverme.

Den syriske hæren gjorde minimal motstand da opprørene kom. Også politiet og statsapparatet gikk raskt i oppløsning.

– Mye av årsaken finner man i det gamle regimet, som var så råttent og gjennomkorrupt at det bare klappet sammen.

På denne tiden var det store økonomiske problemer i landet, det var fattigdom, mangel på tjenester, strøm og vann og enorme ødeleggelser på boliger og infrastruktur, sier Kverme.

Kai Kverme jobber i Landinfo og reiste i Syria i høst.

Et land i ruiner

Kverme reiste rundt i Syria i høst og besøkte byer som Aleppo, Homs og Damaskus.

Det som først slår en, er de massive ødeleggelsene, sier han. Flyktninger har begynt å vende tilbake, men det er langt fra nok hus. Det er store skader på infrastruktur som vannrør og strømnett.

Over halvparten av befolkningen trenger humanitær bistand, og de fleste mangler jevn tilgang på strøm og vann, ifølge regjeringen.

Boligmangel fører til svært høye leiepriser for hus med veldig dårlig kvalitet, sier Kverme.

– Om folk har fått det så mye bedre, rent levekårmessig, er det grunn til å stille alvorlige spørsmål ved.

I Damaskus er det som å være i en boble der livet går videre og det har blitt bedre, sier han.

– Men så snart man kommer seg ut av denne bobla, ser ting veldig, veldig annerledes ut.

Flyktninger returnerer til ruiner av huset sitt i tettsteder hvor det verken er kloakk, vann, skole eller noe annet lenger.

Ueksploderte miner på landsbygda er også et stort problem, forteller Kverme.

En mann triller sykkel foran ruinene av en skole i Jobar i Damaskus 25. september 2025.

Fortsatt interne konflikter

Økonomien har gått litt bedre i perioder, men det er fortsatt mange som lever i fattigdom, sier Truls Hallberg Tønnessen, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Etter 14 år med borgerkrig og 50 år med Assad-familiens regime, er det store utfordringer.

Mange har likevel ment at ting går bedre enn fryktet, sier Tønnessen. Blant annet med tanke på at president Ahmed al-Sharaa har bakgrunn fra al-Qaida.

Det siste året har myndighetene konsentrert seg mer om å etablere sikkerhet i landet enn på gjenoppbygningen, sier Tønnessen.

Sentralmyndighetene kontrollerer ikke hele landet. En stor del i nord-øst er kurdiskstyrt. Tyrkiskstøttede militser styrer et område langs grensen til Tyrkia. IS er fortsatt ikke helt borte.

– Syria er jo et lappeteppe av mange minoriteter. Det nye regimet ønsker et samlet Syria hvor så mye som mulig er underlagt det nye styret. Kurdere i øst og drusere i sør ønsker mer selvstyre, og det er flere militsgrupper knyttet til disse gruppene.

Truls Hallberg Tønnessen er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Sammenstøt mellom regjeringsstyrker og SDF

I januar har det vært sammenstøt mellom regjeringsstyrker og kurdisk-ledede SDF i Aleppo og områder rundt.

Konflikten handler om hvordan kurdiske styrker skal innlemmes i regjeringshæren og om kurdiskstyrte områder skal beholde en grad av selvstyre.

– Det er forhandlinger, og det er mulig det ordner seg på sikt, men det kan bli mer vold fremover, sier Tønnessen.

Syrias president, Ahmed al-Sharaa, erklærte nylig kurdisk som et nasjonalt språk og at kurdere får statsborgerskap, ifølge NTB.

Folk evakuerer fra nabolaget Sheikh Maksoud i Aleppo etter avtalekollaps mellom SDF og regjeringsmakten 10. januar 2026.

Savner tydeligere planer

Fortsatt er det ingen plan for gjenoppbygging av landet, sier Kai Kverme.

Generelt er det dårlig med planer, mener han. Den nye regjeringen omtales som en overgangsregjering, noe han setter spørsmålstegn ved.

– Overgang til hva? Til demokrati, hva slags lover skal gjelde? Det er vanskelig å si hva fremtiden vil bringe, for det kommer lite fra de nye myndighetene.

Det nye styret har imidlertid tatt noen skritt for å bygge opp den nye staten.

I mars i fjor ble det signert en midlertidig grunnlov for en femårig overgangsperiode. I oktober ble det holdt et begrenset valg.

Har lykkes med å berolige omverdenen

Det var knyttet spenning til hva slags retning det nye styret ville ta landet i. Ahmad al-Sharaa har bakgrunn fra al-Qaida, og HTS var en islamistisk militsgruppe.

Det har vakt bekymring for hvordan myndighetene vil forholde seg til rettigheter for minoriteter og kvinner.

Før HTS overtok landet, styrte de Idlib-provinsen og dannet en protostat.

– Den var helt klart islamistisk, med segregering og hvor sharia hadde en fremtredende plass, sier Kverme.

Al-Sharaa var imidlertid raskt ute med å love rettferdighet og inkludering for minoriteter i Syria. Overgangsstyret har hatt suksess med å berolige omverdenen og få opphevet sanksjoner.

Truls Hallberg Tønnessen sier at det fremstår som at det nye styret prøver å gå i en demokratisk retning og har beskyttelse av minoriteter som et uttalt mål.

– Det har vært gjennomført valg, som i alle fall var mer demokratisk enn tidligere.

Valget bar preg av at landet er i en overgangsperiode, sier Tønnessen.

– Kvinner og minoriteter var ikke så godt representert. De sier det var på grunn av sikkerhetssituasjonen, som at man ikke kunne holde valg i for eksempel kurdiske områder.

Ahmed al-Sharaa har lyktes med å skape velvilje internasjonalt. Her tar han president Donald Trump i hånden.

Minoriteter føler seg ikke trygge

Det er ulike syn på det nye styret i Syria.

– Stort sett er landets sunni-muslimer positive, de synes ofte det er helt greit om islam får en mer fremtredende plass. Men dette skremmer minoriteter som drusere, alawitter og kurdere, sier Kverme.

Frykten blant minoriteter ble forsterket av massakre ved kysten og i Sweida i mars og juli i fjor.

I mars brøt det ut kamper mellom overgangsregjeringens sikkerhetsstyrker og væpnede grupper som støttet det tidligere Assad-regimet. I dagene som fulgte, ble flere hundre sivile alawitter skutt og drept. Overgrep ble filmet og spredt i sosiale medier, ifølge en rapport fra Landinfo.

Alawitter er en religiøs minoritet i Syria som utgjør 10 til 12 prosent av befolkningen. Alawitter var overrepresentert i maktposisjoner i Assads styre.

I Sweida i juli var det kamper mellom drusiske militser og beduiner. Regjeringen sendte styrker for å stoppe volden. Israel involverte seg.

1.400 stridende og sivile skal ha blitt drept i Sweida, og mange tusen ble fordrevet. Amnesty International dokumenterte 46 utenomrettslige drap på sivile drusere utført av folk som bar sikkerhetsstyrkenes uniformer, ifølge en rapport fra Landinfo.

– Det er voldsom bekymring blant minoriteter for hva fremtiden vil bringe. Her har myndighetene en viktig jobb. Om det man vil er å bygge et inkluderende Syria, må man ta noen skritt, sier Kverme.

En utfordring for sentralmyndighetene er også å ha kontroll på sine egne, sier Tønnessen.

– Det har vært overgrep og voldshandlinger gjort av folk som formelt er underlagt al-Sharaa, men som ikke nødvendigvis var initiert av staten, sier Tønnessen.

Viktig med et rettsoppgjør

Det er også noen lyspunkter.

– Folk er veldig glade for å være kvitt det gamle regimet som var helt forferdelig, sier Kverme.

Noe annet som er positivt, er at omverdenen er velvillig til å hjelpe.

Ytringsfriheten er også langt bedre enn tidligere.

– Assad-regimet hadde gjennom 50 år bygget opp et redsels- og overvåkningsregime der man brukte etterretningstjenesten for å styre og terrorisere befolkningen. Vi er på et helt annet sted nå, sier Kverme.

Når det gjelder rettssystemet, er det store utfordringer, ifølge en rapport fra Landinfo.

Al-Sharaa har lovet at torturister og krigsforbrytere skal straffes. Rettsoppgjøret er ikke i gang ennå. Det er satt ned to kommisjoner for å granske overgrep begått av det gamle regimet.

– Et rettsoppgjør er noe man forventer, sier Kverme.

– Når det ikke kommer, tar folk loven i egne hender. Det foregår også drap og kriminalitet under dekke av at det er et oppgjør med folk fra Assad-regimet.

Skjør situasjon

Hva trengs for at situasjonen for befolkningen i Syria skal bli bedre og tryggere?

– En må få på plass konkrete planer, få på plass eksperthjelp. Syria har kompetente folk i eksil og hjemme som kan hjelpe. Man må få en plan for gjenoppbygging, et rettsoppgjør, en plan om hvor man skal politisk, sier Kverme.

Alle som har vært rundt i landet og har sett de vanvittige ødeleggelsene, skjønner at ting vil ta tid, sier han.

– Det kan man kanskje lettere leve med om man ser at det er en plan og at det går i riktig retning.

Tønnessen er forsiktig optimistisk om Syrias fremtid og sier det er viktig å gi de nye myndighetene litt tid.

– Det kommer en del negative nyheter fra Syria, som kampene i Aleppo nylig og i Sweida i fjor. Men om man sammenligner med hvordan det var før, er det på mange måter bedre.

Situasjonen er likevel skjør, hvor flere aktører har en egen agenda, og det er ikke gitt hvordan fremtiden blir, sier Tønnessen.

Fremover vil det bli viktig for myndighetene å få sikkerheten på plass og å få integrert minoritetene på en måte de er fornøyd med, sier Tønnessen. Videre blir det viktig for myndighetene å etablere legitimitet gjennom den demokratiske prosessen og grunnlovsprosessen.

– Det har de klart ganske bra. Det virker som de er opptatt av at ting skal gå riktig for seg, sier Tønnessen.