Økte kapitalkrav vil gi dyrere boliglån for de fleste

BOLIGMARKEDET OG LÅN: Her fra Årvoll i Oslo. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

Fredag kom nye kapitalkrav til bankene. Finans Norge mener resultatet blir dyrere boliglån for de fleste.

Dette er en kronikk

Finansdepartementet skjerper kapitalkravene for de største bankenes boliglån ved å øke det såkalte risikovektgulvet fra 20 til 25 prosent fra og med 1. juli 2025.

Finans Norge mener denne beslutningen er oppsiktsvekkende og basert på et sviktende grunnlag. Det er flere grunner til det.

For det første kan skjerpelsen gjøre boliglån dyrere for de fleste. Resultater fra litteraturen tyder på at økte kapitalkrav gjør det dyrere for bankene å finansiere seg og bankene tilpasser seg økte kapitalkrav ved å øke utlånsrentene.

IRB-bankeneIRB-bankenestore banker som bruker egne risikomodeller står for om lag to tredjedeler av alle boliglån i Norge. Skjerpelsen vil derfor trolig bidra til at flertallet får dyrere boliglån.

For den siste tredelen av lån, har Finansdepartementet besluttet at norske standardmetodebanker skal benytte hovedregelen i CRR3CRR3kapitalkravsforordningen for boliglån. Det mener Finans Norge er positivt.

For det andre kan skjerpelsen svekke risikofølsomheten i bankenes kapitalkrav og bidra til økt risiko i det finansielle systemet. Kapitaldekningsreglene skal bidra til god risikostyring i bankene.

Bankene skal bruke lave risikovekter for lån med lav risiko og høyere vekter for lån med høyere risiko. Det gir bankene incentiver til å kreve en høyere rente for risikable utlån.

Om risikovektgulv settes for høyt, oppnår ikke bankene lavere kapitalkrav ved å yte sikrere lån. I en slik situasjon kan bankene yte mer risikable lån til en høyere rente uten at kapitalkravene øker. Det gir bankene incentiv til å ta mer risiko. 

For det tredje er det ingen faglig dekning for skjerpelsen. Finans Norge kan ikke se at norske myndigheter har identifisert en økning i systemrisiko som begrunner økte risikovektgulv, slik de nye reglene (CRR3) krever.

Utviklingen i finansielle sårbarheter taler heller for at systemrisikoen har avtatt i Norge de siste årene. De siste årene har gjeldsbelastningen til de norske husholdningene avtatt og prisene på næringseiendom falt. Boligprisene har heller ikke vokst mer enn husholdningenes inntekter.

De samme utviklingstrekkene var en del av begrunnelsen da Finansdepartementet besluttet å ikke øke risikovektgulvene i 2022.

Vi kan derfor heller ikke se at beslutningen om å øke risikovektgulvet for boliglån er konsistent med tidligere beslutninger på området. Skjerpelsen samsvarer dessuten ikke med Norges Banks høringssvar, der sentralbanken frarådet en økning i risikovektgulvene.

Et mål med CRR3 er å unngå en vesentlig økning i kapitalkravene og samtidig styrke sammenhengen mellom bankenes kapitalkrav og deres faktiske risiko. Hovedreglene i CRR3 er kalibrert for å gi bankene incentiv til å ta i bruk IRB-metoden, som stiller omfattende krav til avansert risikostyring i bankene.

Finans Norge anbefalte derfor i banknæringens høringssvar at norske myndighetene skulle gjennomføre hovedreglene i CRR3 lojalt i norsk rett. Med et risikovektgulv på 25 prosent blir risikovektene for godt sikrede boliglån høyere under IRB-metoden enn standardmetoden. Da faller hele grunnlaget for IRB-metoden bort.

Samlet sett er derfor beslutningen om å øke risikovektgulvet for boliglån klart uheldig.