Økning i ungdoms­kriminalitet: Erna vil forvise unge kriminelle ut av bysentrum

– Man kan for eksempel nekte en ungdom, på fredag- og lørdagskvelder, å være i sentrum av Tromsø. Man kunne lagt til grunn at dette er en ungdom som har stått i kjernen av mye bråk, sier Erna Solberg.

Høyre-lederen er på besøk i Tromsø denne uken, og sier til NRK at hun er bekymret for den stadig økende ungdomskriminaliteten i landet.

Hun hevder regjeringen ikke gjør nok for å få bukt med den økende kriminaliteten. NRK har undersøkt hvor mange stillingshjemler politiet har fått de senere årene, og hvordan utviklingen i ungdomskriminaliteten har utviklet seg og hvor mange lovbrudd som blir oppklart.

NRKs gjennomgang viser at i de siste årene:

• Det blir stadig færre politifolk nasjonalt.
• I alle politidistrikter faller oppklaringsprosenten ved lovbrudd.
• Stadig flere unge blir ofre for kriminelle handlinger.

Unge ofre for kriminelle handlinger

Politiets egen statistikk på andelen unge, mellom 10 og 19 år, som er ofre for anmeldte lovbrudd er på sitt høyeste siden 2013. Det var dette året Solbergs første regjering tok over.

– Frem til 2017 og 2018 falt ungdomskriminalitet i landet. Så satte vi inn mer ressurser for å få bukt med dette problemet. Dette arbeidet har ikke regjeringen fulgt opp, mener Solberg.

I 2023 behandlet politiet 21.800 straffbare forhold begått av barn og unge under 18 år. Dette er en økning på over 24 prosent siden 2019, det siste året før pandemien og nedstengning sendte barn- og unge inn i isolasjon.

Det er flest ofre for disse straffbare forholdene, sammenlignet med folketallet, i Oslo og Troms og Finnmark.

Dette bekrefter dermed trenden som flere unge, og politiet i Troms og Finnmark har varslet om gjennom det siste året: At kriminaliteten øker i ungdomsmiljøene.

I sommer varslet også politiet i Tromsø om en økende trend av ungdomsran. Blant annet ble en MC-fører slått ned og ranet ved en skole i Tromsø i juni.

Mener politiet mangler ressurser

Solberg mener politiet har fått mindre ressurser de senere årene, og viser blant annet til at det er færre politifolk ansatt totalt i Norge, etter at Ap/Sp-regjeringen tok over.

– På landsbasis er det færre politifolk i politidistriktene enn før denne regjeringen tiltrådte. Det er politiansatte som står fremst i å kunne bekjempe økningen i den voldelige kriminalitet vi nå ser, sier hun.

NRK har undersøkt utviklingen i antall stillinger i politiet de siste årene. Den viser at det både er blitt færre politistillinger, og sivile stillinger i politiet siden 2022.

Solberg mener dette har ført til at stadig færre saker oppklart de siste årene.

– Når man ser færre politi, så er det mindre sannsynlig for at saker blir avdekket, og da blir saker henlagt.

NRK har undersøkt politiets egen rapportering om oppklaringsprosent de senere år.

Statistikken viser at oppklaringsprosenten av anmeldte og undersøkte lovbrudd faller.

Avviser kritikk

Statssekretær Sigve Bolstad (Sp) i Justisdepartementet viser til at regjeringen har bevilget mere midler til politiet det siste året.

– Vi har faktisk bevilget historisk høye beløp til norsk politi. Den tilbakemeldinga vi får fra politiet, er at bevilgningene som er gjort både på budsjett, gjennom revidert nasjonalbudsjett, nå sist med 300 millioner kroner til å bekjempe kriminelle nettverk, sier han.

I 2024 bevilget regjeringen 27,2 milliarder kroner til politi og påtalemyndigheten. I 2023 bevilget regjeringen 25,2 milliarder kroner. I regjeringen Solbergs siste statsbudsjett, for 2022, ble det bevilget 23,9 milliarder kroner.

Prisjustert har dermed den reelle økningen til politiet, fra 2022 til 2024, vært på 1,6 milliarder kroner.

– Vi styrker norsk politi. Og tilbakemeldingene vi får, er at den styrkinga er med på å gjøre at politiet er i stand til å bekjempe kriminaliteten, mener Bolstad.

Svensk kriminelt nettverk i Troms

Bolstad viser til at antall politifolk nå er på vei opp i Troms politidistrikt.

– Dette er penger som også treffer Troms politidistrikt meget bra, med tanke på å få dempet kriminaliteten og kriminalitetsutviklinga, sier han.

Einar Sparboe Lysnes er visepolitimester i Troms politidistrikt. Han er klar på at ungdomskriminaliteten har økt i Troms de senere årene.

– Spesielt på den måten at kriminaliteten er blitt noe grovere og gjerningspersonene blitt noe yngre.

I sommer varslet politiet at de etterforsket flere saker omhandlet det svenske kriminelle nettverket Foxtrot, som har slått seg ned i byene i Troms.

– Vi har eksempler på at lokal ungdom har tatt steget fra ungdomskriminalitet til å bli tungt involvert med sentrale aktører i de svenske kriminelle nettverkene, sa Yngve Myrvoll, politiinspektør i Troms politidistrikt, på en pressekonferanse i sommer.

Lysnes mener det er spesielt økning i tilfeller av trusler og vold.

– Vi har også tilfeller av knivbruk og ran, understreker han.

Økende ungdomskriminalitet i Sør-Troms

Politikontakt ved Harstad politistasjon, Marius Bergan, la onsdag frem lokal trusselvurdering for kommunestyret i Tjeldsund kommune i Sør-Troms sammen med politistasjonssjef Ronny Kristoffersen.

– Vi har hatt en utfordring de siste årene med økt ungdomskriminalitet. Vi ser at det er mye skadeverk og narkotikavirksomhet, sa Bergan til de folkevalgte.

Tallene viser at hele 36 prosent av videregående elevene i Harstad oppgir at de har blitt tilbudt cannabis.

Også i Harstad ser de en økning av ungdomsran.

– Det har også vært en del ran. Det har primært vært i Tromsø, men vi har også noen tilfeller i Harstad, fortsatte Bergan.

Visepolitimester Einar Sparboe Lysnes bekrefter til NRK at de har fått flere stillinger i Troms de siste året.

– Vi er på vei til å opprette 28 nye stillinger. Blant annet har vi som mål å arbeide og motvirke og hindre at ungdom og unge kriminelle rekrutteres til disse nettverkene som er kjente, sier han.

Vil ha fotlenke for ungdomskriminelle

Erna Solberg mener regjeringen ikke tar økningen i ungdomskriminalitet på alvor, og mener det er nødvendig med sterkere lut.

Hun er spesielt bekymret for de unge, og hva som skjer når unge lovbrytere ikke blir fulgt opp eller straffet, og mener det må hardere tiltak til for å få bukt med kriminaliteten.

– Da kan du også følge opp med fotlenke i en periode, som en form for husarrest, som gjør at politiet vet hvis denne personen beveger seg inn i området, sier hun.

Solberg mener også at innsatsen må settes inn tidligere, for å unngå at ungdom går inn på en kriminell løpebane.

– Barnevernet bør involveres i større grad og sørge for at unge på skråplanet kan flyttes ut av egne miljøer i en periode, og plasseres på et annet sted for å kjøle ned situasjonen, foreslår hun.