Nyttårsforsett om EØS

Statsminister Jonas Gahr Støre og EU-president Ursula von der Leyen i forkant av et EU-møte i Brussel i 2022. Foto: Stephanie Lecocq / AP

Året 2025 vil sette det europeiske samarbeidet og EU på en alvorlig prøve. Vil man evne å stå samlet om å håndtere krevende globale utfordringer, eller blir den politiske spagaten for stor innad i EU?

Dette er en kronikk

Da jeg nylig besøkte tre europeiske hovedsteder som får særlig mye å si for Europa det kommende året, ble det om mulig enda tydeligere hvordan det som skjer i EU (ropa) vil berøre norske interesser langt mer enn før.

Her hjemme vil en avtale som svært få nordmenn tenker på i hverdagen, få enda større betydning for vår økonomiske sikkerhet, arbeidsplasser og beredskap.

I 2024 markerte vi 30 år med EØS-avtalen – det kommende året vil vise hva den virkelig er god for.

Mitt nyttårsforsett for EØS-avtalen er at flere bør bry seg og snakke om den, uten å gå inn i skyttergravsdiskusjon om alt den ikke er.

Brussel – EU (ropa) først?

Rett før jul – etter et halvt år med politisk dragkamp i kjølvannet av Europaparlamentsvalget – har Brussel våknet til liv igjen.

Den nye EU-kommisjonen har begynt å virke, men utfordringene står i kø for Ursula Von der Leyen. Krigen i Ukraina som har pågått i snart tre år, en mulig handelskrig og en ny amerikansk administrasjon som sår tvil om samarbeid, og økt uro i Midtøsten og Sahel som kan utløse en ny stor migrasjonskrise i Europa, gir kommisjonspresidenten litt av en julenøtt å knekke.

EU-parlamentarikere jeg snakket med tegnet et bilde av et Europa ved en korsvei der grunnleggende verdier og sikkerhet står på spill.

Erkjennelsen av at EU må gjøre langt mer for å styrke konkurransekraft og egen sikkerhet er for lengst opplest og vedtatt. Spørsmålet nå er hva det konkret vil bety, ikke minst for nære partnere som Norge.

Kompromisser og diplomatisk balansekunst vil prege EUs politikk. Fra norsk hold krever det at vi jobber enda mer aktivt for å både synliggjøre og ivareta norske interesser overfor et EU som har stadig mer nok med seg selv.

Selv om en kan føle en viss frustrasjon over manglende oppmerksomhet om EØS her hjemme, er bildet i Europa at langt færre har hørt om avtalen i det hele tatt.

Som statssekretær med ansvar for EØS i Utenriksdepartementet kjenner jeg naturlig nok på alvoret ved dette.

Det kommende året må vi være enda smartere og tidligere ute for å påvirke politikk i vår favør. Det er ikke tilfeldig at den norske EU-delegasjonen er vår største utenriksstasjon. I 2025 vil delegasjonen spille en nøkkelrolle for Norge og hvilket handlingsrom vi får. Like viktig blir vår innsats i toneangivende europeiske hovedsteder.

Warszawa – Europas nye kraftsentrum

En kort flytur fra Brussel ligger Polens hovedstad, Warszawa. Forventningene er store når Polen overtar EU-formannskapet fra Ungarn 1. januar. Det polske formannskapet vil på mange måter sette tonen for hvordan EU vil forsøke å hevde seg i møte med skarpe geopolitiske omveltninger.

Mine polske kolleger kunne fortelle at sikkerhet vil stå øverst på agendaen i det som tegner seg til å bli et av historiens viktigste EU-formannskap. Polen er et av landene som har kjent mest på virkningen av Russlands krig i Ukraina. Landet er i toppen av forsvarsinvesteringer målt i BNP i EU, og er blant dem som har tatt imot flest ukrainske flyktninger. Derfor vil man mane til at Europa står enda sterkere sammen mot et aggressivt Russland.

Den polske formannskapsagendaen vil spenne bredt, og omhandle alt fra energi, helse og matsikkerhet til hvordan EU og NATO kan utfylle hverandre enda bedre i den kritiske tiden fremover. En mulig deregulering av det indre markedet er på blokken sammen med økt fokus på strategisk autonomi og sikkerhet for viktige verdikjeder, innen industri, kommunikasjon og energi. Alt dette har betydning for norske interesser.

I Polen er Norge ansett som en høyt verdsatt NATO-alliert og nær samarbeidspartner for demokratifremme gjennom EØS-midlene. Vårt bilaterale forhold har sannsynligvis aldri hatt større betydning enn akkurat nå.

Kyiv – Europas fremtid

Reisen fra Warszawa til Kyiv skjer med tog.

Punktligheten er til å stille klokken etter, på tross av at det flyr missiler og droner i områdene over traseen.

Fremme i sentrum av Kyiv kunne jeg se tusenvis av ukrainske flagg stukket i gresset ved Majdanplassen – små minnesmerker for alle dem som har gitt sine liv i kampen mot Russland. Det som ligner et hav av blått og gult, er langt ifra stort nok for å vise hvor mange som har mistet livet i forsvaret av frihet.

Hver dag dør ukrainere i forsvar av demokrati, retten til å eksistere som egen stat, og den europeiske drømmen. Samtidig som krigen herjer for fullt, gjøres det en iherdig innsats med å reformere et uperfekt juridisk og politisk system for å kunne for å bli med i EU. Det er i vår felleseuropeiske interesse at Ukraina vinner over Russland. Når Ukraina blir med i EU, blir de også med i EØS. Deres EU-medlemskap angår derfor oss.

I mine møter med ukrainske myndigheter, parlamentarikere og sivilsamfunn var budskapet tydelig: vi trenger at Europa og Vesten fortsetter å støtte oss – ikke glem oss, og ikke ignorer lidelsene til det ukrainske folk. Det settes pris på at Norge stiller opp – militært, sivilt og med erfaringsdeling om EØS.

På toget fra Kyiv tilbake til Warszawa blinker det med varslinger på min telefon om å søke tilflukt fra stadig nye angrep.

Missiler, droner, strømbrudd og usikkerhet er en del av ukrainsk tilværelse.

Toget jeg sitter på tar meg vekk fra alt dette, til en følelse av trygghet hjemme i Norge. En trygghet vi ikke kan ta for gitt.

Europas fremtid er nært knyttet med vår egen. De kan ikke ses som to separate størrelser. En ukes reise til Brussel, Warszawa og Kyiv synliggjorde samtidig hvordan EØS-avtalen mer enn noen gang handler om storpolitikk.

Arnulf Øverland skrev at "du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv".

For min egen del vet jeg at jeg aldri kommer til å glemme det jeg så og hørte.