Feiret milliardsubsidier: – Finnes ingen hokus-pokus-løsning

Norge feirer klimasatsingen Langskip, men fortsatt krever CO₂-rensing store subsidier. – Mye hardt arbeid foran oss, sier Equinor-sjef Anders Opedal.

Kronprins Haakon får en virtuell demonstrasjon av CO₂-fangstprosjektet Langskip i forbindelse med en konferanse i Operaen. Til høyre energiminister Terje Aasland (Ap). Foto: Javad Parsa / NTB

Det manglet ikke på pauker og basuner i Operaen denne uken, da den norske staten feiret Langskip, et prestisjeprosjekt for fangst og lagring av CO₂.

Kronprinsen og statsråder fra Sveits, Belgia og Bulgaria var på plass, og Microsoft-medgrunnlegger Bill Gates leverte en egen videohyllest.

Staten bidrar med 22 milliarder kroner til Langskip. Totale investeringer medregnet ti års drift er anslått til 34 milliarder kroner.

Men hva om det aldri blir lønnsomt å fange og lagre CO₂ uten subsidier?

– Nei, da blir det ikke en ny industri. Det må være industrielt fornuftig over tid, sier Equinor-sjef Anders Opedal til E24.

– Man må bare stole på at det skjer?

– Vi må bare jobbe aktivt med å forbedre oss, sier han.

Equinor-sjef Anders Opedal. Foto: Javad Parsa / NTB

Opedal påpeker at kostnadene kan kuttes ved å gjennomføre nye prosjekter og lære av dem.

– Men det krever mye hardt arbeid.

Vil ikke oppgi kostnaden

Equinor hadde tidligere et mål på 30–55 euro per tonn i frakt- og lagringskostnader innen 2030.

Men de siste årene har mange grønne prosjekter møtt motvind i form av høy prisvekst og dyrere finansiering.

– Hva slags kostnad er frakt og lagring nede i nå?

– Jeg ønsker ikke å dele noen tall på det akkurat nå. Det har vært inflasjon som treffer all industri. Vi ser at havvind og hydrogen har høye kostnader, og det er de samme innsatsfaktorene. Så må vi jobbe med å utvikle teknologien og løsningene, sier Opedal.

Selskapet hadde et håp om at det skulle bygges ut flere prosjekter frem mot 2030 enn det har blitt.

– Får vi gjennomført flere prosjekter, så er det en forventning om at vi klarer å få ned kostnadene over tid. Men det finnes ingen hokus-pokus-løsning, sier Equinor-sjefen.

– Krevende

Equinor, Shell og TotalEnergies vedtok nylig å bruke 7,5 milliarder kroner på å utvide CO₂-lageret Northern Lights.

– Er du fortsatt sikker på at dette vil være lønnsom virksomhet?

– Vi har tatt beslutningen basert på det. Vi må som industri bli mer og mer effektive, sier Opedal.

– Vi bygger på det vi har gjort fra før. Neste steg er at Europa begynner å samle CO₂ i punkter, da kan vi få større skala på transport i skip eller rør. Men det er krevende. Selv om det er en hyggelig dag i dag, ligger det mye hardt arbeid foran oss.

Equinor og Fluxys planlegger et rør til Belgia som skal frakte CO₂ til Norge. Men først må kundene være på plass.

– Vi tror kundene kommer, men det er for tidlig å si når det skjer, sier Opedal.

Energiminister Terje Aasland (i midten) har pressemøte om CO₂-lagring sammen med statsrådskollegaer fra Bulgaria og Sveits. Til høyre for Aasland er Heidelberg Materials-sjef Dominik von Achten og Tim Heijn som er sjef for CO₂-lageret Northern Lights. Foto: Javad Parsa / NTB

Kan koste 75 euro og oppover

På et pressemøte denne uken sa Northern Lights-sjef Tim Heijn at kostnaden for frakt og lagring av CO₂ varierer fra prosjekt til prosjekt.

– Hvis du kan fange et stort volum på ett sted, nær havet eller et potensielt fremtidig CO₂-rør, ikke for langt unna et passende lager med stor kapasitet, har du en pris som muligens til og med er i ETS-området, sier han.

ETS er EUs system for handel med klimakvoter. Der ligger prisen på utslipp for tiden på rundt 75 euro per tonn. Fangst og lagring av CO₂ koster så langt mer, og i tillegg kommer fangstkostnadene.

Prosjekter som ligger langt fra havner eller rør, med utslipp som er små eller varierer mye gjennom året, vil ha høyere kostnader.

– De prosjektene vi ser nå kan ikke utvikles med dagens CO₂-priser, sier Hejin.

Med andre ord må prisen på CO₂-utslipp øke videre og teknologien bli billigere for at CO₂-rensing skal bli lønnsomt på bred basis.

Dyrere produkter

Skal man fange og lagre CO₂, vil produkter bli dyrere, enten det gjelder sement fra Heidelberg Cement eller gjødsel fra Yara.

Men er forbrukerne villige til å betale mer?

Heidelberg Materials-sjef Dominik von Achten er villig til å prøve, sa han til pressen denne uken. Selskapet fanger nå CO₂ på sin fabrikk i norske Brevik.

– Går du til supermarkedet kan du kjøpe vanlige egg eller økologiske egg. De har ulike priser, og så er det opp til kunden å velge, sier von Achten.

Heidelberg Cement tilbyr sementproduktet evoZero, som er karbonfritt på grunn av lagringen i Brevik.

– Spørsmålet er: er det kunder der ute som vil kjøpe disse produktene? spør von Achten fra scenen i Operaen.

Han har tro at noen vil være villige til å betale mer for utslippsfri sement.

– Det har absolutt en verdi for kunden.

Heidelberg Materials-sjef Dominik von Achten (t.h.) og energiminister Terje Aasland. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Vanskelig å tallfeste

Flere aktører skal fange CO₂ og lagre den i Norge, inkludert Heidelberg Cement, Hafslund Celsio, Yara og Stockholm Exergi.

Blant teknologileverandørene er Aker Solutions. De har ferdigstilt Northern Lights-lageret og skal også stå for utvidelsen. De er i ferd med å ferdigstille fangstanlegget i Brevik, og er godt i gang med Oslo CCS på Klemetsrud.

Henrik Inadomi er direktør for ny energi i Aker Solutions. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Kan de beste prosjektene komme ned mot kvoteprisen på 75 euro per tonn?

– Det ligger nok så langt på den noe høyere siden. Men bransjen jobber dag og natt med å få ned kostnadene, i samarbeid med kundene, sier Henrik Inadomi, direktør for ny energi i Aker Solutions.

EUs kvotesystem ETS er basert på at det skal bli stadig dyrere å slippe ut CO₂. Når kvoteprisen stiger, vil lønnsomheten forbedres, påpeker Inadomi.

– Må kvoteprisen over 100 euro igjen før dette blir en veldig utbredt teknologi?

– Vi har nok noe igjen. Det er fortsatt behov for noe støtte i tillegg til de kvoteprisene vi ser nå og i fremtidsmarkedet. Men det er viktig at regjeringer, industrien og utviklere mobiliserer sammen for å få ned kostnadene, sier Inadomi.

– Gull verdt

Åpningen av et CO₂-lager i Norge har skapt mye interesse for CO₂-fangst, mener Aker Solutions. De gjør nå studier av fangst i USA, Japan, Malaysia og Mellom-Europa.

– Erfaringen vår fra Northern Lights er gull verdt for oss, sier Inadomi.

– Hvilke aktører viser interesse?

– Det er blant annet fastlands- og tungindustri i Europa som genuint ønsker å gjøre noe med sine utslipp.

Selv om kostnadene er ventet å falle over tid, har det grønne skiftet i det siste vært rammet av tilbakeslag. Det gjelder både hydrogen, havvind og CO₂-fangst.

– Makrodriverne har ikke vært gunstig for det grønne skiftet. Det at Russland invaderer Ukraina og forårsaker turbulens i stålmarkedet, at covid endret arbeidsmønsteret, at renter blir mye dyrere, alt det jobber mot realiseringen av det grønne skiftet, sier Inadomi.

– Der er vårt budskap at vi må stå i det sammen, og jobbe videre for å få ned kostnadene.