Ut mot bankene: – Skulle tro det var grenser for grådighet

4 hours ago 2

Politikere fra hele partispekteret er samstemte i at bankene bør kutte folks rente nå. Økonomiprofessor mener det er naturlig at bankene venter.

Andreas Sjalg Unneland, finanspolitisk talsperson for SV.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

– Det er en uting. Jeg vil anbefale alle som opplever at bankene er raskere til å sette renten opp enn ned, til å skifte bank. Det gjorde jeg selv for noen år siden, sier Hans Andreas Limi (Frp) i Stortingets finanskomité.

Han er på linje med flere medlemmer i Stortingets finanskomité.

– Det er ingenting som hindrer bankene i å sette ned renten med en gang, sier leder Tuva Moflag (Ap).

– Min oppfordring er at de sørger for at kundene får dette kuttet nå. Det kan være en fin håndsrekning inn i sommeren.

Les på E24+

Rentekuttet: Dette bør du gjøre nå

Overrasket

Torsdag overrasket Norges Bank de fleste med rentekutt.

Flere banker meldte raskt at de ville følge opp, men eksisterende kunder må likevel vente til august.

Bankene viser til forutsigbarhet og at to måneders varslingsfrist har vært praksis, både når renten settes opp og ned.

Det til tross for at det ikke er noe krav om dette, så lenge endringen er til kundens gunstgunstDet vil si enten at utlånsrenten settes ned, eller innskuddsrenten settes opp. .

Tuva Moflag mener ingenting hindrer bankene i å kutte folks rente nå.

– Bankene sier dette er vanlig praksis, hvorfor bør det være annerledes nå?

– Det har de helt rett i, og det er bankene som selv bestemmer. Men varslingsplikten gjelder bare når det er til ugunst for kunden. Det er dermed ingenting i veien for at bankene gir eksisterende kunder den samme lave renten som de reklamerer med overfor nye, sier Moflag.

135 milliarder rentekroner

Etter at Norges Bank satte opp styringsrenten til 4,5 prosent i desember 2023, har bankene hatt rekordhøye renteinntekter.

I 2024 hadde norske banker netto renteinntekternetto renteinntekterNetto renteinntekter er inntekter fra utlån minus rentekostnader, og bankens hovedkilde til inntekter. Det omfatter også det banken tjener på innskudd og renter på bankens egen kapital. på til sammen 135,2 milliarder kroner, ifølge Finanstilsynet.

DNB dro inn rundt halvparten av beløpet i det som ble et rekordsterkt år for landets største bank. I 2024 hadde banken netto renteinntekter på 64,2 milliarder kroner. Trenden fortsatte inn i 2025 med renteinntekter på 16,4 milliarder i første kvartal.

– Har flådd folk

Finanspolitisk talsperson for SV, Andreas Sjalg Unneland, er ikke imponert.

– En skulle tro det var grenser for grådighet, men det er det tydeligvis ikke. Her har bankene hatt enorme overskudd fordi de har flådd folk med skyhøye renter i flere år, sier han.

Unneland sier det fremgår tydelig at bankene ikke er forpliktet til noen varslingsfrist når endringen gagner kunden.

– Det er ingen tvil om at det å sette ned renten gagner kunden, det gagner bare ikke bunnlinjen til banken og aksjonærene dens.

Limi sier det er relativt enkelt å sjekke hvilke banker som har de beste betingelsene, dersom man opplever at banken bruker for lang tid på å justere ned renten.

– Sånn kan det ikke være. Så skjønner jeg at bankene må ha noe tid til å gjøre nødvendige endringer i avtaler, men de trenger ikke flere måneder på det.

– Bankene sier dette er vanlig praksis?

– Jeg hører hva de sier, men jeg tror inntrykket der ute er at de er raskere til å endre når renten går opp. Så her må det kunde- og forbrukermakt til.

Hans Andreas Limi (Frp), medlem i finanskomiteen.

– Må følge etter

Tina Bru, nestleder i Høyre og partiets finanspolitiske talsperson, forventer at bankene får fart i sakene.

– Skal folk få glede av rentekuttet, så må bankene følge etter. Jeg forventer at de gjør det raskt for å gjøre regningene litt enklere å betale. Jeg håper folk som ikke er fornøyde med renten de får hos banken sin tar en ringerunde og bytter bank hvis de kan få bedre rente et annet sted.

Finanspolitisk talsperson og nestleder i Høyre, Tina Bru.

Unneland hevder at man har fått flere som lever usikre liv på grunn av dyrtiden, og påstår at bankene lar dette fortsette for å blidgjøre egne aksjonærer.

– Bankene vrir de siste dråpene ut av folks lommebøker etter at Norges Bank har gitt dem grønt lys til å sette ned renten umiddelbart, sier Unneland.

– Bør folk vurdere å bytte bank?

– Jeg mener den norske bankkunden ikke skal brukes som en brikke i et skittent bankran. Statsminister Jonas Gahr Støre burde se sitt ansvar og ringe DNB for å be dem sette ned renten for folk umiddelbart, slik at andre banker følger etter.

– Økonomisk sett logisk

Ola Honningsdal Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole mener det er naturlig at bankene venter.

– Hvis bankene skal sette ned renten, så har de et tap, sier han.

– Samtidig går bankene med store overskudd, så de kan sette ned renten, men det vil være en merkostnad. Bankene har råd til å sette ned renten, men økonomisk sett er det helt logisk at de venter.

Ola Honningsdal Grytten er professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Grytten peker på at også bankene må låne penger for å kunne låne disse videre til privatpersoner.

– Da låner de i pengemarkedet. Mange av disse lånene er langsiktige lån, som kan ha mellom tre og tolv måneder eller enda lengre renter i pengemarkedet. Når Norges Bank setter ned styringsrenten, har bankene stort sett de samme kostnadene, for endringen skjer gradvis, sier professoren.

Han påpeker at det nå er et stort press fra politisk hold om å sette ned renten, noe som kan påvirke bankene.

For eksempel sa Jens Stoltenberg torsdag at «kundene får passe på å bytte bank».

– Dette er en måte å presse bankene på. Stoltenberg kjenner mekanismene og kommer med et politisk press som jeg ser i sammenheng med at det er valg til høsten, sier Grytten.

Read Entire Article