Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

6 days ago 9

– CO2-utslippene fra drenert organisk jord, der det tidligere var myr øker. Det samme gjør utbygging i natur. I tillegg går netto-opptaket av CO₂ i norsk skog ned, forteller forsker Christian Wilhelm Mohr i NIBIO.

Mohr er koordinator for Norges klimagassregnskap for det som kalles arealbrukssektoren. Det vil si alt forvaltet areal som skog, myr, eng, åker, veier og bebyggelse.

Dette regnskapet sendes til FNs klimakonvensjon hvert år. Nå har Mohr og hans kollegaer utarbeidet nye framskrivninger for arealbrukssektoren i Norge fram mot år 2100.

I perioden 2009–2022 lå det årlige netto CO2-opptaket i skog på rundt 23 millioner tonn per år. Det forventes å synke til 14,5 millioner tonn for perioden 2030–2050. Bildet viser skog som er avvirket med flatehogst.

– Fra 1990 til 2010 økte nettoopptaket for arealbrukssektoren med over 120 prosent. Mesteparten av dette skyldtes skogens netto CO2-opptak, sier Mohr.

Men så endret trenden seg. Etter 2010 og de siste 13 årene har nettoopptaket av CO₂ i skog falt dramatisk.

– Årsaken er blant annet økt hogst og tredød. Skogen legger fortsatt på seg og binder CO₂, men ikke like mye som før, forklarer Mohr.

De nye beregningene viser at nettoopptaket av CO₂ i levende biomasse synker. Biomasse er her død ved, døde planterester og mineraljord til sammen. Opptaket vil fortsette å synke de neste 25 årene.

Litt om Norges forpliktelser ved klimarapportering

I tillegg til klimagassrapporteringen til FN, under Klimakonvensjonen og Parisavtalen rapporterer Norge også til ESA, EFTAs overvåkningsorgan. Det er i henhold til klimaavtalen med EU og til Stortinget etter klimaloven.

Klimaloven stiller krav om at regjeringen skal redegjøre til stortinget hvert år for status og framgang mot Norges klimamål. Siden klimaloven ble vedtatt, har redegjørelsen etter klimalovens § 6 vært i Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon som blir lagt fram i oktober hvert år.

Gjennom FNs klimakonvensjon og Parisavtalen er Norge dessuten forpliktet til å rapportere på klimapolitikk og fremgang mot målene. I 2024 skal det, som et eksempel, innen utgangen av året leveres to rapporter til FN.

I tråd med klimaavtalen med EU skal Norge dessuten rapportere på hvordan vi ligger an til å nå forpliktelsene i avtalen. Den rapporten skal leveres i mars 2025.

Alle klimarapporteringene inneholder en status for hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene. Disse framskrivningene danner så det mest oppdaterte grunnlaget for skog- og arealbrukssektoren, LULUCF.

Stadig mer utbygd areal

– Fortsetter vi som nå, får vi stadig mer utbygd areal og stadig mindre natur, sier Gunnhild Søgaard.

Søgaard er avdelingsleder og forskningssjef for NIBIOs avdeling for Skog og klima. Hun er også en av forfatterne bak den nye rapporten.

– Det er særlig tapet av produktiv skog som en følge av avskoging, som bekymrer oss. Tap av den mest produktive skogen gjør det veldig vanskelig å nå målene om reduserte utslipp av klimagasser innen arealbrukssektoren, påpeker hun.

– Dette først og fremst på grunn av utslippene forbundet med fjerning av skog. Det bidrar også til at det tas opp mindre CO₂ i skog fordi det er mindre skog igjen.

NIBIO-forsker Christian Wilhelm Mohr og forskningssjef Gunnhild Søgaard.

I den siste framskrivingen av klimagassutslippene for arealbrukssektoren brukte forskerne et «business-as-usual»-scenario.

Resultatene viser at netto-opptaket synker fra rundt 13 millioner tonn CO2-ekvivalenter i dag til 6–10 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden fram mot 2050. 13 millioner er gjennomsnittet for perioden 2018–2022.

Ifølge snl.no er CO₂-ekvivalenter en enhet som brukes i klimagassregnskap. Enheten tilsvarer den effekten en gitt mengde CO 2 har på den globale oppvarmingen over en gitt periode.

De nye beregningene gir et bilde på hvordan utviklingen i sektoren kan bli gitt dagens situasjon og med den politikken som allerede er vedtatt.

Det betyr at dagens klimatiltak i skog er med. Det er tiltak som tettere planting, gjødsling av nitrogen og bruk av foredlet plantemateriale når ny skog plantes etter hogst.

– Våre beregninger tar imidlertid ikke hensyn til prognoser for befolkningsutvikling og endringer i etterspørsel etter jordbruksprodukter. De tar heller ikke hensyn til etterspørselen av tømmer eller tilsvarende. Det vil også kunne påvirke arealbruken i en annen retning enn det utviklingen i referanseperioden skulle tilsi, sier Søgaard.

Referanseperioden 2009–2022 er den historiske perioden som blir brukt til å lage prognosen etter dagens praksis.

Arealbrukssektoren og arealbruksendringer

Noen eksempler på endringer i arealbruk er at boliger settes opp der det tidligere var skog, at myr grøftes for å dyrke gras eller at en ny veitrasé legges over dyrket mark. Alle arealbruksendringer fører med seg endringer i opptak og utslipp av klimagasser, slik som karbondioksid, metan eller lystgass. Omfanget av klimagassutslipp som en følge av arealbruk og arealbruksendringer utgjør en viktig del av Norges nasjonale klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon.

NIBIO har ansvaret for beregningene av opptak og utslipp i arealbrukssektoren. Hvert år beregnes disse utslippstallene. De leveres så sammen med utslippstall fra de andre sektorene til FNs klimakonvensjon og EU. I tillegg er NIBIO gitt i oppgave fra Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet å levere fremskrivinger for utslipp og opptak av klimagasser fra arealbrukssektoren basert på dagens situasjon. I framskrivingen skal alle utslipp og opptak i sektoren beregnes på lik måte som de rapporteres under Norges nasjonale klimagassregnskap.

Forventer redusert CO2-opptak

Framskrivningene i den nye NIBIO-rapporten er basert på historiske tall fra det nasjonale klimagassregnskapet som Norge har sendt til FN.

Disse tallene viser at gjennomsnittlig netto opptak av CO₂ for hele arealbrukssektoren for referanseperioden 2009–2022 var 17,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år.

NIBIO-forsker Christian Wilhelm Mohr forklarer at framskrivningene viser en videre nedgang i netto CO2-opptak før det flater noe ut mot 2050.

I perioden 2030–2050 forventes det i gjennomsnitt et årlig netto opptak i størrelsesorden 9,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette forventes å øke noe i perioden 2090–2100 til et årlig netto opptak i sektoren på 12,3 millioner tonn.

– Denne utviklingen er i stor grad styrt av utviklingen i skogen, sier Mohr.

I perioden 2009–2022 lå det årlige netto CO2-opptaket i skog på rundt 23 millioner tonn per år. Det forventer forskerne vil synke til 14,5 millioner tonn for perioden 2030–2050.

– Hovedårsaken er at hogstvolumet øker og at flere trær blir eldre og dør.

Samtidig vil skogen legge på seg mindre enn før. Trærnes årlige tilvekst er forventet å synke fram til 2050.

– Men etter 2050 forventer vi at tilveksten vil øke igjen etter hvert som de nyplantede trærne blir større og nettoopptaket av CO₂ øker, sier Mohr.

For karbon i jord viser framskrivingene at opptaket foreløpig er økende. Tross stadig mer døde planterester og tilførsel av død ved, forventer imidlertid forskerne at nivået synker framover mot 2050. Det vil så stabilisere seg i årene etter det.

Årsaken til tap av jordkarbon er todelt.

For det første gir økt hogst økt tilførsel av døde planterester til jorda. Det kommer fra greiner og topper som ligger igjen på hogstflata. Etter hogst er det likevel ingen store trær igjen som bidrar med tilførsel av større mengder planterester.

Dette resulterer i tap av jordkarbon inntil de nyplantede trærne er store nok til å tilføre mer karbon i form av planterester enn det som går tapt i respirasjonen. På samme måte som vi mennesker, puster trær og planter inn og ut oksygen og karbondioksid gjennom blader og nåler.

For det andre øker temperaturen i årene framover. Det er som en følge av klimaendringer.

Figuren viser netto opptaket og netto utslippet av klimagasser for hele arealbrukssektoren. Den heltrukne linja er den historiske utviklingen, mens den stiplede linja viser hvordan det kan bli i framtida. Stolpediagrammet viser netto opptaket og netto utslippet for de viktigste utslippskildene, og hvordan dette vil endre seg i utvalgte år.

Økt temperatur gir økt nedbrytning og omsetning av den samme døde veden, planterestene og jordkarbonet. Om karbontapet i jorda er større enn mengden karbon som blir tilført fra trærne og annet vegetasjon, blir det karbontap.

– Det vil fortsatt være et netto opptak av CO₂, men det vil synke. Cirka etter 2050 vil det stabilisere seg, sier Mohr.

Påskoging og avskoging

Påskoging er arealer konvertert fra dyrka mark, beite, vann og myr, utbygd areal og annen utmark til skog. Arealene vil kun inngå i kategorien påskoging så lenge de er i overgangsperioden (20 år). Under EUs regelverk er det forventet et årlig opptak fra disse arealene på i gjennomsnitt 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i første forpliktelsesperiode 2021–2025.

Avskoging er arealer endret fra skog til dyrka mark, beite, vann og myr, utbygd areal eller annen utmark. Dette er en betydelig utslippskilde, og utslippet er forventet å øke. Under EUs regelverk er det forventet et årlig utslipp på i gjennomsnitt cirka 2,8 millioner tonn CO2v-ekvivalenter fra avskoging i første forpliktelsesperiode 2021–2025.

Fortsatt utslipp av CO₂ fra dyrka mark

Fra dyrka mark har de historiske utslippene ligget på 2,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Forskerne forventer at de fortsetter å øke i årene framover til 2,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år for perioden 2030–2050.

– Hovedkilden til utslipp fra dyrka mark er tap av karbon fra drenert organisk jord der det tidligere var myr. Det gjelder både fra eksisterende og nye arealer, sier Mohr.

For dyrka mark har de historiske utslippene ligget på 2,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Forskerne forventer at de fortsetter å øke i årene framover til 2,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år for perioden 2030–2050.

Han forklarer at det i tillegg er et ganske betydelig utslipp fra nydyrking.

– Særlig når skog gjøres om til dyrka mark, kan tap av karbon fra trær og dødt organisk materiale være stort.

De årlige utslippene fra nydyrking har ligget på 0,4-0,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i referanseperioden.

Forventer tredobling av netto CO2-utslipp fra beite

De årlige netto utslippene fra beiteområder har ligget rundt 180.000 tonn CO2-ekvivalenter. Disse utslippene forventes å nesten tredobles i årene som kommer til 530.000 tonn per år fram mot 2050.

– Dette er tap av karbon fra levende biomasse og dødt organisk materiale ved omlegging av skog til beite. Det gjør beite til en betydelig utslippskilde, forklarer Mohr.

En annen viktig kilde til utslipp forårsakes av tap av karbon fra drenert organisk jord, der det tidligere var myr – både på eksisterende og nye arealer.

– Samtidig er det et årlig netto opptak av CO₂ i levende biomasse, slik som trær, på gjenværende beitearealer. Dette er høyere enn karbontapet ved omlegging. I sum er det derfor et netto opptak i levende biomasse i beite, påpeker Mohr.

CO2-utslipp fra vann og myr

Også i kategorien vann og myr forventes det økte netto utslipp av CO₂ i årene som kommer.

De årlige utslippene her har ligget på rundt 340.000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette forventes å øke til 360.000 tonn per år i perioden 2030–2050.

Mohr forklarer at de viktigste utslippskildene i denne kategorien er uttak av torv og grøfta myr. Utslipp fra oppdemt areal inkluderes i denne kategorien. Det beregnes ikke per i dag.

Hva er LULUCF?

LULUCF er et akronym fra engelsk «land use, land-use change and forestry». På norsk kalles dette arealbrukssektoren. Utslipp og opptak fra alt forvaltet areal – som gjelder det meste av landet – beregnes og rapporteres som en del av Norges klimagassregnskap til FNs klimapanel. Endringer i arealbruk, slik som utbygging og nydyrking, påvirker naturens evne til å ta opp CO2og andre klimagasser.

Utbygging er en betydelig utslippskilde

Utbygging er en betydelig utslippskilde. Disse er primært ved tap av karbon når skog, myr og andre kategorier for arealbruk gjøres om til veier, boliger og industriområder.

Det beregnes per i dag ingen endringer i beholdningen karbon på gjenværende arealer i kategorien utbygd areal. Det er likevel beregnet netto utslipp fra drenert organisk jord.

Arealbruksendringer er når bruken av et område endres, for eksempel ved gruvedrift.

I referanseperioden 2009–2022 lå de årlige CO2-utslippene for kategorien «Utbygd areal» på 2,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse utslippene forventes å gå ned til 1,9 millioner tonn C CO2O2-ekvivalenter per år i perioden 2030–2050.

Hovedårsaken til dette er de relativt store utslippene ved nedbygging og omgjøring av skog på dyp torvmark til infrastruktur i perioden 2009–2022.

– Slike overganger er imidlertid sjeldne, forklarer Mohr.

Han legger til at utslippene knyttet til utbygging forventes å øke til om lag 2,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år mot slutten av dette århundret.

Karbonutslipp fra treprodukter

Karbonlageret i treprodukter hadde en netto økning tilsvarende 7.000 tonn CO₂ per år i perioden 2009–2022. Både historisk og i framskrivingene veksler det mellom årlig lagring eller tap på dette området.

– Økning i hogsten i årene etter 2010 vil for eksempel resultere i økt tilførsel av tømmer til produksjon av treprodukter – og fortsatt netto lagring i årene framover, sier Mohr.

Forskerne forventer at den gjennomsnittlige årlige netto karbonlagringen i treprodukter i periodene 2030–2050 vil ligge rundt 605.000 tonn CO₂.

Utslipp fra lystgass

Utslipp av lystgass utgjør bare en liten kilde i Norges klimagassregnskap. Det kommer hovedsakelig fra avrenning samt utslipp til luft som en følge av nitrogengjødsling og mineralisering.

De årlige utslippene av lystgass lå på rundt 8.000 tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2009–2022. Forskerne forventer at dette vil øke i årene framover til 8.000 tonn CO2-ekvivalenter per år i perioden 2030–2050 og til 9.000 tonn per år i perioden 2090–2100.

– Hovedgrunnen er økning av grøntareal i utbygde arealer. Det forventes å føre til økt gjødsling, sier Mohr.

Referanse:

Christian Wilhelm Mohr mfl.: Framskrivninger for arealbrukssektoren (LULUCF) under FNs klimakonvensjon og EUs klimarammeverk (PDF). NIBIO rapport, 2024.

Forvaltet beite

Forvaltet beite er beite som fortsatt er beite, og arealer konvertert fra dyrka mark, vann og myr, utbygd areal og annen utmark til beite og beite konvertert til vann og myr, utbygd areal og annen utmark.

Det forventes et gjennomsnitt netto opptak sammenliknet med referanseperioden 2005–2009 for første forpliktelsesperiode 2021–2025 på om lag 0,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år.

Årsaken er økning i opptak i trær sammenliknet med referanseperioden 2005–2009, som er større enn økningen i utslipp for andre kilder.

Forvaltet dyrka mark

Forvaltet dyrka mark er dyrka mark som fortsatt er dyrka mark, nydyrket areal siste 20 år (arealer konvertert fra beite, vann og myr, utbygd areal, annen utmark til dyrka mark) og dyrka mark konvertert til vann og myr, utbygd areal og annen utmark.

Utslippet vil som beskrevet under konvensjonen øke. Det forventes et gjennomsnitt netto utslipp sammenliknet med referanseperioden 2005–2009 for første forpliktelsesperiode 2021–2025 på om lag 0,12 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år.