Nybygget hus måtte rives – Rambøll vant strid om entreprenørers ansvar utenfor kontrakt

Gjennom flere dommer de siste årene har Høyesterett meislet ut byggebransjeaktørenes erstatningsansvar utenfor kontrakt.

Les også: Fjerde «Bori-dom» fra Høyesterett ga entreprenøren medhold

Sist uke kom nok et kapittel, og denne gangen er spørsmålet om Rambøll burde ha varslet byggherren, som er en privatperson, om svakheter i arbeidet fra de andre entreprenørene i prosjektet.

Må rives

Historien springer ut av det skulle oppføres et leilighetskompleks i Sandefjord. Lenge etter at byggearbeidene var i gang, ble Rambøll hyret inn for å bidra med brannprosjektering. Underinstansene har lagt til grunn at rådgiveren fra Rambøll utførte de oppgavene han var hyret inn for på en adekvat måte. Det kan man imidlertid ikke si om de andre som jobbet for stedet, for enden på visa ble at hele bygget, etter at det var ferdigstilt, måtte rives. Prislappen er beregnet til over 50 millioner kroner.

Fadesen har resultert i en rekke separate tvister, men byggherren har så langt ikke fått dekket sitt tap. Blant annet er to av de andre involverte selskapene slått konkurs. Byggherren har derfor valgt å gå etter Rambøll, som var den desidert største aktøren i prosjektet. Anførselen Høyesterett nå har behandlet, går på at rådgiveren fra Rambøll burde gjort byggherren oppmerksom på de andre selskapenes dårlige arbeid. Dette til tross for at dette ikke inngikk i det arbeidet Rambøll var hyret for å utføre.

Agder lagmannsrett ga i fjor byggherren medhold, og mente rådgiverens «tilbakeholdenhet om de nevnte forhold, bryter med berettigete forventinger til en erfaren teknisk rådgiver i et selskap med Rambølls størrelse, kompetanse og renommé, og rammes av profesjonsansvaret».

Fikk millioner i forrige runde

Lagmannsretten dømte etter dette Rambøll til å betale 30 av de drøyt 50 tapte millionene, pluss over 12 millioner i sakskostnader for to instanser. Rambøll anket, med Rådgivende Ingeniørers Forening som partshjelper. Foreningen fremhevet behovet for forutsigbare rammevilkår i bransjen, og da særlig viktigheten av at selskapene skal kunne «innrette seg i tillit til de avtalene som inngås».

Høyesterett viser til de tidligere Bori-dommene, og dessuten direktørsvindeldommen fra i fjor sommer, og mener det må foreligge brudd på en «allmenn handlenorm» for at det skal kunne konstateres ansvar utenfor kontraktsforpliktelsen. Noen slik norm finnes ikke i dette tilfellet, mener retten, og skriver:

«Det er vanskelig å se hvordan det uavhengig av kontraktsforholdene kan konstateres en plikt for A til å foreta slike handlinger som lagmannsretten beskriver. Retten bygger ikke på at A var kjent med at bygget ble oppført i strid med gjeldende regler. Det var heller ikke tale om en risiko som var skapt av Rambøll. Det han bebreides for, er at han ikke har foretatt undersøkelser eller advart om muligheten for at det kunne oppstå regelbrudd knyttet til andre aktørers kontraktsoppfyllelse. Hvis kontraktsforholdene tenkes borte, er det vanskelig å se på hvilket grunnlag han skulle ha plikt til å handle slik lagmannsretten gir uttrykk for.»

Skal behandles på nytt

– Vi er tilfreds med at Høyesterett enstemmig har konkludert med at Rambøll ikke har brutt noen norm som gir grunnlag for et alminnelig erstatningskrav utenfor kontrakt mot Rambøll, og at Høyesterett dermed har opphevet avgjørelsen fra Agder lagmannsrett, skriver Bjørn Tore Landsem, direktør for Bygg i Rambøll Norge, i en epost.

Byggherren i saken har vært representert av Per Gustav Lilleaasen fra Føyen.

– Lagmannsrettens dom er opphevet, og saken vil derfor bli behandlet på nytt i lagmannsretten. Vi har ingen ytterligere kommentarer på nåværende tidspunkt, sier Lilleaasen.

Høyesteretts dom finner du her.