Ny teknologi gir riktig mengde og kvalitet på fôret til kua

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

Forsker Erik Tengstrand har utviklet en teknologi som kan sikre at surfôret har eksakt det næringsinnholdet som gir høyst melkeutbytte. Her er han i melkekufjøset til NMBU. (Foto: Wenche Aale Hægermark)

Nå kan melkebønder raskt få svar på hvor mye fôr av hvilken kvalitet kyrne trenger for å melke optimalt. De får også vite når gresset har ideelt næringsinnhold ved slåttetidspunkt.

Ny teknologi erstatter dyre og tidkrevende analyser av næringsinnholdet i fôr til kyr. 

Dette hjelper melkebøndene med å optimalisere fôringen slik at kyrne melker best mulig. 

Ved å vite nøyaktig hva slags næring surfôret og gresset inneholder, kan bøndene justere både mengden og kvaliteten på fôret.

Fra forskning til fjøs

Nofima-forsker Erik Tengstrand utvikler modeller for å forutsi næringsinnholdet i surfôret og gresset til ulike tider på året. 

Det gjør det for eksempel mulig for bonden å bestemme best mulig tidspunkt for innhøsting av gress. Slik kan hen maksimere næringsverdien i fôret.

Tengstrand justerer måleinstrumentene slik at de gir nøyaktige resultater når de analyserer næringsinnholdet i fôret. Dette kalles kalibrering på fagspråket.

Dette sikrer at bøndene får pålitelig informasjon som de kan bruke til å forbedre fôringsplanene sine.

For å utvikle presise og solide kalibreringer trenger man kunnskap om råvarene og deres næringssammensetning, men også om statistikk og datamodellering. 

Dette er kompetanse Nofimas forskere har utviklet gjennom flere tiår. Stadig nye felt innen landbruk og matindustri har nytte av denne kunnskapen.

Presisjonsfôring for økt lønnsomhet

TINE satser på teknologien for å hjelpe melkebønder og får hjelp av Tengstrand. 

Sammen bygger de kalibreringene som gir raske og pålitelige svar. Svarene kan brukes til å justere fôringen.

– Bøndene kan bruke resultatene fra analyse for surfôr til å lage fôringsplaner ut fra fôrslagene de har på lager. Disse analysene gjøres stort sett fra september til april og sikrer effektiv fôrbruk, forklarer spesialrådgiver Tilmann Hettasch i Norsk melkeråvare (TINE).

I perioden fra mai til august er kyra på beite. Da spiser de uansett mest ferskt gress.

Den tradisjonelle analysemetoden koster cirka 1.000 kroner per prøve. Det tar dessuten en til to uker før man har svaret. 

Den nye metoden og melkebilens regelmessige rute sikter mot en pris på noen hundrelapper og svar innen et par dager.

Melkebilen besøker allerede gårdene for å hente melk. Den kan også ta med seg prøver av fôret til analyse. 

Dette gjør prosessen mer effektiv og kostnadseffektiv, siden det ikke kreves ekstra transport.

Perfekt timing for innhøsting

– Næringsinnholdet i gress varierer gjennom året. Målet med våre predikeringer er å gjøre det enklere for bøndene å vite når næringsinnholdet er optimalt. Slik kan de høste når kvaliteten er som best, forteller Erik Tengstrand.

Men, det er flere faktorer enn årstidsforskjeller som påvirker det ferske gresset. 

For det første består gresset ikke bare av vanlig gress. Det kan være mange forskjellig planter som vokser på åker og eng. 

I tillegg spiller vær, jord- og solforhold inn.

Dermed finnes det utallige varianter av næringssammensetninger av det ferske gresset. Alle disse faktorene må forskerne ta hensyn til når de bygger sine kalibreringer. 

Målet er pålitelig informasjon som hjelper bøndene å optimalisere fôring og melkeproduksjon året rundt.

Avansert fargeanalyse

Nofima bruker såkalt spektroskopi for å analysere kufôret. Det er en svært avansert fargeanalyse. Metoden ser på flere tusen farger. Mange av dem er utenfor hva det menneskelige øyet kan oppfatte.

– De ulike fargene viser ulike egenskaper, men disse klarer ikke mennesker å se. Her kommer spektroskopiske metoder inn. Mennesker kan se bølgelengder opptil på 700 nanometer. Derfor kan vi ikke se fargene til for eksempel vann, protein, karbohydrater og fett, sier Tengstrand.

Han forklarer at disse stoffene får målbar farge ved 1.400 nanometer. Ved å analysere spektroskopiske data kan forskerne skille disse fra hverandre og kalibrere slik at de ser hva som er hva.

Kalibreringen bidrar både til å skille farger som har ulike egenskaper fra hverandre og identifisere hva de ulike fargene viser. En farge kan vise ulike egenskaper. Dette må kalibreringene også ta hensyn til. 

Et eksempel: Du kan se at en banan er umoden hvis den er grønn, men det er ikke bare umodne bananer som er grønne. En grønn bil er jo ikke grønn fordi den er umoden.

Målet er pålitelig informasjon som hjelper bøndene å optimalisere fôring og melkeproduksjon året rundt.

– Teknologien og modellene vi utvikler, kan effektivisere både fôr- og melkeproduksjonen, gi bøndene bedre kontroll over ressursene sine og potensielt øke lønnsomheten i en presset næring, sier Erik Tengstrand.