Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Viltkamerabilde av en jerv i Norge. (Illustrasjonsfoto: Viltkamera.nina.no)
I år er det påvist 905 jerver i den DNA-baserte overvåkingen av jerv i Skandinavia. 345 av dem har geografisk midtpunkt i Norge. Den norske bestanden er anslått til å bestå av 360–393 dyr. Det er omtrent samme antall som de fire siste årene.
Den skandinaviske bestanden av jerv lever uavhengig av landegrenser. Den overvåkes derfor med felles metoder i Norge og Sverige.
Rovdata presenterer nå resultatene fra den årlige DNA-baserte overvåkingen av jerv i begge land.
De er hovedsakelig basert på innsamling av skit, hår, sekret og urin, men også vevsprøver for DNA-analyser.
Innsamlingen skjer i perioden fra 1. januar til 1. juni.
Rekordmange prøver
I løpet av årets sesong for overvåking ble det samlet inn og analysert til sammen 5.512 DNA-prøver fra jervens utbredelsesområder i Norge og Sverige.
Det er også inkludert et fåtall prøver fra nordlige deler av Finland i materialet.
Dette er ny rekord i antall analyserte prøver. Det er over tusen flere prøver enn rekordåret i fjor.
Ut fra prøvene er det også identifisert flere jerver enn noen gang tidligere.
– Rekordene skyldes en stor økning i innsamling av DNA i Norrbotten. Det er et fylke i Sverige hvor DNA-innsamling ikke har vært prioritert de seneste årene, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Fra totalt 4.161 fungerende prøver er det påvist til sammen 915 jerver i Norge, Sverige og nordlige Finland i 2024. Det er en oppgang på 79 individer fra i fjor.
Påviste individer i Norge
I Norge ble det samlet inn og analysert 2.412 prøver. Det er 6 prosent færre sammenliknet med i fjor. Det ble påvist 371 jerver. Dette er omtrent det samme som året før.
Av de 371 dyra som ble påvist med en eller flere prøver innenfor landegrensen, var det 345 som hadde sitt geografiske midtpunkt i Norge.
De øvrige hadde sitt geografiske midtpunkt i Sverige.
– For Norge ser vi kun små endringer i antall jerver i de fleste rovviltregionene, bortsett fra i region Midt-Norge. Der er det 22 prosent færre individer basert på geografisk midtpunkt, forklarer Kindberg.
Estimerer bestanden
Den norske bestanden av jerv beregnes til 360–393 individer per 1. desember. Dette er omtrent på samme nivå som året før. Da var tallet 378–410. Beregningen tar utgangspunkt i prøver samlet inn i perioden 1. desember 2023 til 30. juni 2024.
– Modellen vi bruker, tar hensyn til at det er jerver vi ikke finner DNA fra i den årlige DNA-innsamlingen. Det ser man tydelig ved at årets store økning i antall prøver og påviste individer ikke gjenspeiler seg i en tilsvarende endring i bestanden, forklarer Kindberg.
Jervebestanden i Norge og Sverige som helhet anslås til å være mellom 1.012 og 1.072 individer ved starten av overvåkingssesongen 2023/2024.
Døde jerver
Det ble registrert felt eller funnet rester av 99 døde jerver i Norge i perioden 1. juni 2023 til 31. mai 2024. 96 av 97 mottatte og analyserte prøver ble individbestemt.
– Av alle døde jerver på 2 år eller eldre i Norge, så er 94 prosent kjent fra tidligere år. Det viser at den DNA-baserte overvåkingen gir oss en god oversikt over bestanden av jerv i landet, sier Kindberg.
To ulike metoder
Jervebestanden i Norge overvåkes også gjennom hvert år å registrere jervekull. Forskerne bruker deretter et treårig snitt av antall påviste kull for å anslå størrelsen på bestanden.
I år ble det påvist 61 kull i Norge. Bestanden ble beregnet til å bestå av rundt 355 voksne individer tidlig på våren i februar. Det var før årets unger ble født.
– Den gode overensstemmelsen mellom resultatene fra den DNA-baserte overvåkingen og registreringene av kull er betryggende. Den tyder på at vi har god oversikt over størrelsen og utviklingen på jervebestanden i Norge, sier Kindberg.
Om overvåkingen av jerv i Norge
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet, er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- To metoder: Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer, hår og urin fra arten.
- Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
- Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
- SNO står også for innsamlingen av prøver i felt. De mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
- DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved genetikklaboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
- Det brukes en fangst-gjenfangst metodikk for å estimere bestanden i prosjektet RovQuant, som ledes fra Norges Miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Referanse:
Oddmund Kleven mfl.: DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2024. NINA Rapport 2535. Norsk institutt for naturforskning, 2024.