1 day ago
3
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.
– De nye ubåtene som Norge og Tyskland anskaffer sammen, skal i drift fra 2029. De skal ha felles vedlikehold på Haakonsvern i Bergen. På bildet er forsvarsminister Bjørn Arild Gram (til venstre) og Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius. (Foto: Marcus Brandt / NTB)
Forsvarssamarbeidet mellom Tyskland og Norge har fått vind i seilene siden Russlands invasjon av Ukraina. Men hva betyr dette for norsk og europeisk forsvar og sikkerhet?
– Samarbeidet mellom Norge og Tyskland har vært tett lenge, men fordi Tyskland har tatt store grep innenfor sikkerhetspolitikken, har det blitt mulig å satse enda mer.
Det sier seniorforsker Øyvind Svendsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han har skrevet en ny rapport sammen med kollegaene Tobias Etzold og Eskil Jakobsen.
Økt interesse for Norges nærområder
Det aller viktigste havområdet for Tyskland er Østersjøen. Den ligger langs den tyske kysten.
– Samtidig ser vi en økt interesse for Norges nærområder. De nye ubåtene som Norge og Tyskland anskaffer sammen skal i drift fra 2029. De skal ha felles vedlikehold på Haakonsvern i Bergen, så de kommer helt klart til å seile nordover, sier Svendsen.
Han forteller at tyskerne også har anskaffet maritime overvåkningsfly. De kan bidra til et situasjonsbilde langt utover kun Østersjøen.
Tyskernes satsing på forsvar skjøt fart etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Da brukte forbundskansler Olaf Scholz begrepet «Zeitenwende» i en tale til det tyske parlamentet. Det betyr historisk vendepunkt.
– I talen lanserte han en storstilt satsing på forsvar og sikkerhet. Grunnen var nettopp det historiske vendepunktet som Russlands invasjon utgjorde. Den gjorde det nødvendig for Tyskland å ruste opp militært, sier Svendsen.
Kommer til å samarbeide mer
Tysklands maritime hovedområde er Østersjøen. Ifølge Svendsen viser tyskerne likevel en økende interesse for å bidra lenger nord langs den norske kysten.
– Derfor blir nå Østersjøen og Nord-Atlanteren – vi kaller dem De Nordlige hav – et mer integrert operasjonsteater, sier forskeren.
Han forteller at det Norge og Tyskland kommer til å samarbeide mer om, er beskyttelse av kritisk infrastruktur. Det er en felles interesse landene imellom. Infrastrukturen er stadig mer truet grunnet hybride operasjoner.
Her er det altså store muligheter for et Norge som ønsker å samarbeide mer med tyskerne dersom de er villige til å ta en lederrolle i Europas sikkerhet.
Nedprioriterte forsvaret i årevis
Men hvordan står det egentlig til med ressursene til det tyske militæret?
– Tyskland har ambisjoner om å være svært viktige for europeisk sikkerhet. Men årevis med nedprioritering av forsvaret gjør at det ikke står så bra til med evnen til å ta lederskap, sier Svendsen.
Han forklarer at Tyskland også har en historie som gjør at landet er forsiktige med militarisering. Motstanden mot utvikling og bruk av militærmakt er relativt stor i Tyskland.
– Samtidig er de en stor industriaktør i europeisk sikkerhet. Det viser det tysk-norske ubåtprogrammet og det tyske fregatt-programmet, sier han.
Tyskland er først og fremst en hærmakt. Men ifølge forskeren har de også en marine som er relativt slagkraftig. Den har de altså ambisjoner for å videreutvikle – også med hensyn til høyteknologisk utstyr som ubemannede og delvis KI-drevne fartøyer og droner.
Tyskland avhengig av norsk gass
For oss her hjemme kan Tyskland bidra med patruljering, avskrekking, felles trening og operasjoner i Norges havområder, ifølge Svendsen.
Det vil skje sammen med andre allierte som USA og Storbritannia. Og særlig kan Tyskland og Norge samarbeide om beskyttelse av kritisk infrastruktur. Det er en særlig prioritet i satsingen deres.
– Vi har sett sabotasje mot kritisk infrastruktur de siste årene. Det er svært alvorlig for Tyskland og deres allierte. De er nå avhengig av norsk gass. Dersom noe skulle skje med gassforsyningen mellom de to landene, vil det få alvorlige konsekvenser for energiforsyningen deres, forklarer forskeren.
På spørsmål om det kan være noe risikabelt i Tysklands maritime satsing og tettere samarbeid mellom landet og Norge, svarer han:
– I utgangspunktet er det stor vilje på begge sider. Det er også et stort potensial både innenfor industri, trening og operasjoner. Men tyskerne har en stor jobb foran seg dersom de skal kunne bli en europeisk leder på forsvar – og maritim sikkerhet, sier Svendsen.
Han forklarer at Tyskland-sporet derfor ikke er noe endimensjonalt. Norge jobber også tett med andre allierte, som USA og Storbritannia. Det er for å bidra til sikkerhet og avskrekking i norske havområder.
Økonomisk utfordring
Det er nå klart for gjenvalg i Tyskland i februar 2025. Det skjer etter regjeringskollapsen tidligere i høst.
Men spiller det egentlig noen rolle for Tysklands opprustning hvem som styrer landet de kommende årene?
– Mest sannsynlig ikke i særlig stor grad, sier Svendsen og utdyper:
– Friedrich Merz fra partiet CDU er favoritt til å overta. Han vil nok kjøre en lignende linje som sin forgjenger. Utfordringen ligger primært i evnen til å finansiere forsvarsløftet. Tysklands grunnlov legger sterke begrensninger på landets gjeldsgrad. Med en stagnerende økonomi legger det også begrensninger på hvor mye penger landet kan bruke på alt fra sosiale utgifter til forsvar.
Referanse:
Eskil Jakobsen, Tobias Etzold og Øyvind Svendsen: The Maritime Zeitenwende: Germany in the Northern waters (PDF). Rapport fra NUPI, 2024.
English (US)