Ny forskning: Fastleger føler seg presset av pasienter med helseforsikring

«Og forresten, jeg har en privat helseforsikring ...»

Setningen kommer som regel mot slutten av legetimen, fra pasienter som forventer å få behandling eller å bli utredet, forteller fastlege Bjørg Marie Vabø Sætermo i Sandnes.

Fastlegene kalles gjerne «helsevesenets portvoktere», og har stor innflytelse på hvem som får helsehjelp fra spesialister – og ikke.

Men Sætermo mener at fastlegenes funksjon som portvoktere er under press. Én grunn er at flere og flere har privat helseforsikring gjennom jobben.

– Vi skal passe oss for hvor vi er på vei, sier Sætermo, som frykter et klassedelt helsevesen der de økonomisk sterke pasientene får bedre og raskere hjelp enn andre.

Mener helseforsikring øker risikoen for overbehandling

Forsikringsselskaper med garantier for utredning eller behandling skaper en viss forventning blant pasientene. Og det skaper problemer for fastlegene.

– Generelt kommer folk i større grad fordi de «bare skal ha» når de kommer til legen. Og de med helseforsikring er noen av de mest kravstore, sier Stefan Hjørleifsson, fastlege gjennom 20 år.

Hjørleifsson er blant forskerne bak en fersk forskningsartikkel fra Universitetet i Bergen (UiB). I en studie ble rundt 1300 fastleger i Norge spurt om hvordan privat helseforsikring påvirker jobben deres:

Ni av ti fastleger i studien mener privat helseforsikring bidrar til økt risiko for overbehandling i det norske helsevesenet.

Samme andel mener forsikringen bidrar til økt ulikhet innen helse.

– Pasienter med helseforsikring oppgis å være mer insisterende enn andre typer pasienter, sier Jørgen Breivold, fastlege gjennom 13 år og hovedforfatter av studien.

Breivold knytter funnene til flere europeiske studier, som viser at pasienter med høy sosial og økonomisk status har høyere sannsynlighet enn andre med samme behov for å bli undersøkt av legespesialist.

• For sikkerhets skyld: Les saken om de unødvendige undersøkelsene

Nær 1 av 3 sender videre uten vurdering

Fastleger som Bjørg Marie Vabø Sætermo har en plikt til å ikke sløse med det offentliges ressurser.

Dersom pasienter som kommer til henne ikke trenger behandling, utredning eller sykemelding, skal de avvises. Men i praksis er det ikke alltid så lett.

28 prosent av fastlegene svarer at de ofte eller alltid bare henviser pasienter med helseforsikring uten å gjøre en medisinsk vurdering.

– Vi er ikke ekspeditører. Vi jobber ikke i et serviceyrke. Vi skal gjøre faglige vurderinger, sier forsker Hjørleifsson, som sier at han har forståelse for at det er vanskelig for fastlegene å stå imot i en hektisk hverdag.

Fastlege Sætermo sier at hun noen ganger ikke har tid til å ta kampen i møte med kravstore pasienter.

Hun setter alltid av 20 minutter for hver pasient. Da opplever hun at hun får tid til å forklare, og at pasienter som ikke får utredning eller behandling har forståelse for beslutningen.

– Men noen ganger havner jeg bakpå, og det blir ikke nok tid. Hvis pasienten har bestemt seg, kan det være vanskelig å snu dem, sier Sætermo.

42 prosent av fastlegene i studien svarer at de regelmessig føler seg presset til henvisning av personer med helseforsikring.

– Dersom fastlegene gir etter for presset, vil det samlet sett øke faren for medisinsk overaktivitet og forsterke oppfatningen av at helse er en handelsvare man enkelt kan bestille etter eget ønske, sier forsker Breivold.

Dette sier forsikringsselskapene om studien:

Tryg

Tryg Forsikring

– Vi aksepterer selvsagt fastlegenes opplevelse, men er uenige i deres konklusjon, sier Christer Kjørsvik i Tryg.

– Vi forstår at leger i en travel hverdag kan oppleve press fra pasienter som på eget initiativ ønsker henvisning eller diagnostikk. Det er ikke i forsikringsselskapets interesse at tjenestene blir overforbrukt. Dersom dette er et reelt problem, er det noe vi må se nærmere på.

If

– Vi behandler bare de som er henvist til legespesialist, og det er ikke et mål for oss å henvise flest mulig. Vi setter vår lit til fastlegene, og ønsker ikke å bidra til en todeling rundt fastlegeordningen, sier Urd Pedersen, leder for helseforsikring i If.

Hun er klar på at If ikke godkjenner henvisninger fra fastlege uten medisinsk indikasjon.

Fremtind

Fremtind Forsikring

– Ingen er tjent med overbehandling. I tillegg til at det gir press på legene, vil det på sikt også kunne føre til økte priser på forsikringene. Det er viktig for oss at den behandlingen vi tilbyr skal være nødvendig og ha en effekt, sier Bim Cornelia Kase, kommunikasjonsrådgiver i Fremtind Forsikring.

Hun er klar på at helseforsikringen ikke skal dekke mer behandling enn gjennom det offentlige.

Storebrand

Storebrand

• Vi mener det er viktig å se hva slags behandlinger forsikringen brukes til. Den helt klart største andelen av bruken av forsikring er muskel- og skjelettplager, samt psykologi, som er de to største årsakene til sykefravær i Norge. Om vi får mennesker raskere tilbake i jobb, er det svært god samfunnsøkonomi, sier kommunikasjonsdirektør Stig-Øyvind Blystad, som ønsker forskning på feltet velkommen.

• Les også: I Norge føres «aldri» tilsyn mot overbehandling

Egne leger for pasienter med forsikring?

Nylig varslet også Norsk forening i allmennmedisin (ekstern lenke) at de frykter helseforsikringene vil øke de sosiale forskjellene i Norge.

I UiB-studien svarer et flertall av fastlegene at forsikringsselskapene burde ansette sine egne leger. Det møter blandede reaksjoner fra dem NRK snakker med.

– Egne forsikringsleger kunne isolert sett vært et godt tiltak. Men samtidig ville dette økt farten mot en todeling av helsevesenet og svekke den offentlige helsetjenesten ytterligere, sier fastlege Sætermo.

– Egne leger for forsikringsselskapene ville vært et fremskritt. Men igjen, det vil tære på de begrensede ressursene vi har. Jeg tror alle er enig i at vi ønsker en sterk offentlig helsetjeneste. Likevel skjer dette foran øynene på oss, sier forsker og fastlege Hjørleifsson.

Forsikringsselskapene ønsker ikke egne leger:

• Fremtind er i dag tilknyttet rådgivende leger, men ønsker ikke egne leger som erstatter rollen til fastlegene.
• If understreker at forsikringsselskapet skal være en uavhengig part, og det vil de ikke være med egne leger.
• Tryg ønsker ikke at forsikringsselskapene skal bidra til å øke dagens mangel på fastleger i Norge, og har fortsatt tro på at primærhelsetjenesten skal være inngangsporten til all videre behandling.
• Storebrand mener legen som kjenner pasienten best bør vurdere pasientens behov, og ønsker et samspill med det offentlige. Selskapet tilbyr tilgang på allmennlege som en del av produktet.

Se Debatten om private helseforsikringer i videovinduet under: