Ny analyse: Et mer fleksibelt regelverk gir færre uføre og flere i arbeid

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NAV - les mer.

– Antagelig hadde antall uføre vært høyere dersom regelverket fra 2018 hadde vært gjeldende nå, sier forsker Inger Cathrine Kann. (Illustrasjonsbilde: Drazen Zigic / Shutterstock / NTB)

Fra 2019 er antall som starter på uføretrygd etter å ha mottatt AAP redusert med 30 prosent. Flere er også kommet i arbeid. 

Helseytelsen arbeidsavklaringspenger (AAP) sikrer deg inntekt i perioder du har behov for hjelp fra Nav på grunn av sykdom eller skade. 

156.000 personer i alderen 18 til 66 år mottok arbeidsavklaringspenger ved utgangen av oktober. Det utgjør 4,4 prosent av befolkningen i samme aldersgruppe.

De siste årene er det gjennomført flere endringer i regelverket for ordningen. 

Flere endringer i regelverket

I 2018 ble for eksempel grensen for hvor lenge man kan motta AAP redusert fra fire til tre år. Muligheten for forlengelse ble strengere og begrenset til to år. Det ble også innført en karensperiode. 

Karenstid betyr det samme som ventetid eller karantenetid før man kan få AAP igjen på nytt.

I 2022 fjernet man igjen karensåret og ga større rom for å gi forlengelse. Makstiden på tre år ble beholdt.

Hva gjør mottakerne etter AAP?

– Antagelig hadde antall uføre vært høyere dersom regelverket fra 2018 hadde vært gjeldende nå, sier en av forskerne bak studien, Inger Cathrine Kann.

Det var svært mange av de som avsluttet AAP i 2018 og 2019 som ble uføretrygdet. Grunnen var at muligheten for forlengelse da var mer begrenset. Nå er muligheten for forlengelse større.

Inger Cathrine Kann og kollega Eirik Grønlien har undersøkt hvor lenge det er vanlig å motta AAP. De har blant annet vært opptatt av å undersøke hvor vanlig det er med forlengelser av ytelsen utover makstid. De har også sett på om det er flere langtidsmottakere av AAP. 

Videre har de sett på hva mottakerne gjør etter de har sluttet å motta AAP: Mottar de uføretrygd eller er de i arbeid? 

Perioden de har studert er 2016 til 2024. 

Makstid gikk fra tre til fire år 

Å endre varigheten på AAP er en avveiing av to hensyn. 

På den ene siden kan en for lang mulig stønadsperiode føre til at en person blir gående lenger enn nødvendig på en midlertidig ytelse. 

På den andre siden kan kort makstid presse personer med mulighet for å komme i arbeid over på uføretrygd. 

Dette dilemmaet har ført til flere endringer i regelverket på AAP de siste årene.

De viktigste endringene som forskerne har sett på er:

• 2018: Endringen av makstid gikk fra fire til tre år. Mulighet for forlengelser ble strammet inn og ble begrenset til to år. Det ble også innført en karensperiode. De som hadde mottatt AAP lenger enn den maksimale stønadsperioden på fire år, eventuelt med forlengelse på inntil to år, måtte vente ett år før de kunne starte en ny AAP-periode. Dette gjaldt selv om helsetilstanden var så dårlig at vilkårene for ny periode kunne være oppfylt.
• Under koronapandemien (2020–2022) fikk vi midlertidige oppmykning: De som nådde makstid fikk, mer eller mindre, automatisk forlenget AAP-perioden.
•  Juli 2022 fikk vi en permanent oppmykning: Karensregelen ble fjernet, og det ble lettere å forlenge AAP utover makstid. Det var overgangsregler fra juli til oktober 2022. Da ble de midlertidige reglene fra koronaperioden gradvis opphevet.

Flere i arbeid

Etter oppmykning av regelverket i 2022 er det flere AAP-mottakere som er i arbeid etter de sluttet å motta ytelsen. 

De som er i arbeid, har også noe høyere inntekt sammenlignet med perioden før 2019. Det er også noen flere som kombinerer uføretrygd og arbeid.

– Både økt arbeidsdeltagelse og at det er blitt færre uføre tyder på at muligheten for forlengelser kan bidra til at flere gjenvinner arbeidsevnen, sier Kann.

Formålet med regelverksendringene i 2022 var å hindre avbrudd i oppfølgingen fra Nav. Det skulle også hindre at personer, og da særlig unge, fikk uføretrygd for tidlig.

Kann forklarer at tidligere analyser har vist at karensperioden som ble innført i 2018, innebar at enkelte mottakere av AAP sto uten stabil inntektssikring når retten til ytelsen falt bort. 

Dette gjaldt personer som ikke hadde rett til forlengelse av AAP. De hadde heller ikke rett til uføretrygd. Likevel kunne de ikke jobbe. 

– Mange AAP-mottakere fikk da innvilget uføretrygd når de nådde makstid og AAP ikke kunne forlenges. Flere analyser har vist at mer tid på de midlertidige helseytelsene ser ut til å føre til at færre får uføretrygd, også på lengre sikt. Vår analyse støtter oppunder disse funnene, sier Kann.

37.000 har nå mottatt AAP i over tre år

Lagtidsmottakerne utgjør nå 23 prosent av alle mottakere av AAP. Antall langtidsmottakere har økt med 8.600 fra november 2022 til juni 2024.

– At antall med varighet over tre år er høyt, henger sammen med en kraftig økning i antall som startet på AAP i 2019 og i begynnelsen av pandemien. Disse sluttet ikke under pandemien. De utgjør nå flertallet av langtidsmottakerne, sier Kann.

I tillegg fikk de som nådde makstid mer eller mindre automatisk forlenget AAP-perioden under pandemien. 

Lang varighet på en ytelse kan også i seg selv gjøre det vanskeligere å komme tilbake til arbeid. Det er flere grunner til det, som blant annet tap av kompetanse.

En annen årsak kan handle om hvordan arbeidsgivere vurderer arbeidssøkere. Forskning fra Sverige tyder på at personer som har gått uten arbeid lenge, kan oppfattes som mindre attraktive av arbeidsgivere. 

Flere slutter på AAP før de når makstiden

Selv om det er blitt flere langtidsmottakere av AAP, slutter nå de fleste før de når makstiden på tre år.

– Forlengelser skjer nå i langt mindre grad enn under koronaperioden. Samtidig ser vi at treårsgrensen gjør at flere avslutter AAP tidligere enn før 2018, da makstiden var fire år, sier Kann.

Referanse:

Inger Cathrine Kann og Eirik Grønlien: Tilbake til Fortiden? Reverserte AAP regler - igjen lettere å forlenge. Arbeid og velferd, 2024.