Kortversjonen
- Cecilie Mosli har ansvaret for å bringe «Snøsøsteren» til TV-skjermen.
- Kostymedesigner Miriam Lien jobber tett opp mot bokens kjente illustrasjoner.
- Hovedrollene spilles av to barneskuespillere uten tidligere erfaring. Over 1700 barn ble vurdert.
- Filmen er produsert i samarbeid med Netflix. Den kan ikke nomineres til filmprisen Amanda grunnet begrensninger for strømmetjenester.
- Premiere 29. november på Netflix.
– Det er en klassisk god fortelling, og klassikere berører jo både de vanskelige og fine tingene i livet.
Slik beskriver Cecilie Mosli boken «Snøsøsteren» av Maja Lunde og Lisa Aisato.
Boken er trykket over 250.000 ganger i Norge, og utgitt i 31 land.
Nå skal Netflix lage film av historien.
Da strømmegiganten ville ha Mosli med på filmatiseringen, var hun aldri i tvil.
– Jeg følte det var en stor ære å få gjøre det.
Hun trekker spesielt frem tematikken i boken. Opplevelsen vekket minner fra egen barndom.
– Da min far døde, så var de yngste brødrene mine 11 og 16, og jeg opplevde at et språk for barn og sorg manglet veldig.
Filmen har blitt en hjertesak for regissøren.
– Jeg har dedikert denne filmen til brødrene mine.
Slik beskriver Netflix handlingen i «Snøsøsteren».
Julaften nærmer seg! Det er også den dagen Julian fyller elleve år. Vanligvis er det Julians absolutte favorittdag. Han elsker den fantastiske duften av pepperkaker og mandariner, lyden av knitrende ild, et glitrende juletre og flakkende stearinlys. Men i år er ingenting som det pleier. Julian og familien bærer på en stor sorg og ingenting er som det pleier. Julian tenker at jula rett og slett er avlyst.
Så en dag møter Julian den livsglade juleelskeren Hedvig og han begynner å tro det kan bli jul likevel. Hun blir raskt venn med Julian og inviterer ham til sitt hjem for varm kakao og pepperkaker. For en gutt som savner de vanlige juletradisjonene, er Hedvigs enorme hus et magisk sted. Men det er noe mystisk med huset som Hedvig bor i, og hvem er den underlige gamle mannen som lurer i skyggene av huset.
Det Mosli falt for ved historien, var kombinasjonen av flere målgrupper.
– Jeg syntes den snakker like mye til voksne som til barn, til besteforeldre, til alle.
Grunntanken under innspillingen var klar.
– Ingenting skal gå over hodet til barna. Alle barn skal kunne forstå den like mye som en voksen, men jeg tror man oppfatter den på forskjellige plan.
Et rikt visuelt univers
– Vi har en bok med veldig vakre illustrasjoner som bakteppe.
Miriam Lien er kostymedesigner på filmen. For henne var det viktig å være tro mot boken, samtidig som hun sammen med Mosli kunne skape sin egen vri.
– Det er et herlig univers å dykke inn i.
– Vi har brukt tekstiler, farger, og temaene i boken for å komme opp med mye forskjellig.
Lien beskriver det som klassisk, tidløst og norskt.
– Det ser norskt ut, men samtidig ikke helt selbuvotter, mariusgenser og mønstre heller.
For Cecilie Mosli var det også viktig å skape et juleunivers, hvor både sett og kostymer var med på å fortelle historien.
– Det skal være tidløst. Det skal være like fint å se denne filmen om 20 år. Her er det elementer fra alle tiår.
Barn i hovedrollene
To barneskuespillere uten tidligere erfaring fikk hovedrollene etter en omfattende castingprosess. 1700 barn hadde blitt vurdert.
– Disse to vi fant på slutten, var som et mirakel som ramlet ned i fanget vårt, forteller Mosli.
– De har en sterk tilstedeværelse og forståelse for ting. En innlevelse og et utrykk i øynene, som bare gjør at du er med dem.
Selv om lange dager og krevende opptak i vinterkulde kunne være tøft, tilpasset barna seg raskt.
– Jeg husker Mudit ble litt sur på meg i starten da vi kanskje måtte gjøre 20 forskjellige innstillinger på sett. Mot slutten av produksjonen var han interessert i hele prosessen, og lo av at han var så irritert første dagen.
Snø, storm og kulde
På spørsmålet om hva som var mest utfordrende på sett, er Cecilie Mosli tydelig.
– Været. Kulden.
De fleste utescenene ble filmet i Tromsø. Men også innspillingsdagene i Oslo bød på utfordringer.
– På den tiden stengte mye av Oslo ned på grunn av uvær. Man fik beskjed om å ikke kjøre med mindre man måtte. Da var vi ute og filmet med små barn over lange dager.
Men mest minneverdig, var en dag utenfor Tromsø hvor stormen hadde ødelagt taket på location.
– Vi skulle bruke en kafé med en brygge, men den ble avstengt.
En kreativ produsent slang seg rundt på dagen, og bygget en ny brygge før scenen.
– Der sto produsenten ute en søndag i ishavet utenfor Tromsø, ler Mosli.
– Vi hadde mye flaks.
Strømmetjenester og norsk film
Filmen er produsert i samarbeid med Netflix, og er en del av en større nordisk satsing.
– At Netflix bestiller produksjoner, og produserer i Norge, er ekstremt viktig, forteller Mosli.
Hun er glad for at «Snøsøsteren» snart skal lanseres i hele verden.
Men Mosli uttrykker frustrasjon over en viktig debatt i norsk filmverden.
– Det som er leit er at vi kan fortsatt ikke nomineres til Amandaprisen.
Den gjeve filmprisen nominerer nemlig ikke filmer fra Netflix eller de fleste andre strømmetjenester.
– Når vi har brukt alle pengene i Norge på en norsk klassiker, og strevet etter å lage så god kvalitet vi bare kan, er det trist å ikke bli regnet med i filmnorge.
Hun er likevel glad for at det er Netflix som står bak filmen.
– De sender norsk film ut til verden.
«Snøsøsteren» har premiere på Netflix 29. november.