Med knallgul T-skjorte og buldrende Karmøy-dialekt fikk han de 315 delegatene på LO-kongressen til å rette ryggen og spisse ørene under debatten i Folkets Hus.
– Regjeringen har lovet oss at hvis de blir gjenvalgt til høsten, så skal vi på Norgesplaster på strøm. Vi skal få et større plaster på et åpent strømsår som trenger kirurgisk inngrep, sa Alne i innlegget sitt.
Han har yrkesbakgrunn som sveiser og oljearbeider og har mer enn 20 års erfaring som tillitsvalgt i Fellesforbundet. I dag er han leder av LO i Sandefjord.
Hvorfor er LO viktig?
- Hva er LO?
LO er en forkortelse for Landsorganisasjonen. Det er en arbeidstaker-organisasjon.
Det betyr at det er et sted folk som jobber kan organisere seg sammen for å stå sterkere overfor arbeidsgivere.
- Hvor mange medlemmer har LO?
LO oppgir selv at de har over en million medlemmer.
Medlemmene er fordelt på 23 forbund, avhengig av hva de jobber med.
Det klart største forbundet er Fagforbundet. Det har medlemmer som jobber med helse og mange oppgaver innen kommunene.
- Hva gjør LO?
Det viktigste er at de forhandler om lønn på vegne av de som jobber. Enten hele LO eller de forskjellige forbundene hver for seg.
LO kjemper også for arbeideres rettigheter på en rekke områder. Blant de mest kjente områdene er sykelønn, arbeidstid og rett til fast arbeid.
- Er det bare LO som representerer arbeiderne?
Nei. Det finnes flere andre. De største er Unio, YS og Akademikerne. De har rundt 850.000 medlemmer til sammen.
Siden LO er størst er det ofte de som blir mest hørt.
Det er også LO som forhandler for det som kalles Frontfagene. Resultatet der blir oftest det som andre også får i lønnsøkning.
- Er LO viktig i politikken?
LO har gjennom over 100 år stått Arbeiderpartiet (Ap) nært.
Lederen av LO sitter alltid i Aps mektige sentralstyre. Lederen pleier også å lede valgkomiteen når Ap skal velge nye ledere.
LO gir også mange millioner kroner til Ap, særlig ved valg. I år har LO-ledelsen foreslått å gi 20 millioner kroner i støtte til Aps valgkamp.
Når Støre senere i dag holder sitt innlegg på LO-kongressen vil han også bli utfordret i en åpen debatt. Der kan han vente seg tydelige meldinger om kraftpolitikk og strømpriser, sier Alne.
– Han har truffet meg på landsmøtet til Fellesforbundet og i andre sammenhenger. Så han kjenner godt til hva som rører seg, sier han til NRK.
NORGESPLASTER: Rune Alne på talerstolen under LO-kongressen.
Strømløfter
Det var allerede dagen etter det politiske samlivsbruddet med Senterpartiet i regjering at Støre presenterte regjeringens nye strømpolitikk:
Den såkalte «Norgesprisen» innebærer en fastpris på 40 øre per kilowattime hele året. Tilbudet er ment for husholdninger. Moms, nettleie og andre avgifter kommer i tillegg.
Alternativet er å ikke tegne slike fastprisavtaler, for ifølge Støre skal forbrukerne kunne velge mellom to ulike ordninger.
NORGESPRIS: Terje Aasland og Jonas Gahr Støre la tidligere i år fram ny strømpolitikk.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB– Folk kan selv avgjøre hva som er riktig ordning for dem. Det skal være enkelt å forholde seg til, sa Støre da han la fram detaljene sammen med energiminister Terje Aasland i januar.
Men den nye strømløsningen skal først innføres etter valget, med oppstart 1. oktober. Dersom flertallet til Ap ryker, så er ordningen med andre ord helt i det blå. Og selv om flertallet skulle bestå, vil Ap være avhengig av støtte fra samarbeidspartiene for å få den gjennomført.
Detaljene i strømløftene ventes å bli klare når regjeringen legger fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 15. mai.
Av børs
Fellesforbundet, LOs største i privat sektor, som også ligger an til å få LO-lederen i Kine Asper Vistnes, har lenge kjempet for større nasjonal kontroll over kraft og strømpris.
Alne beskriver Støres norgespris som en «mellomløsning».
– Den lindrer jo smerten, og dekker over blødningen. Men det fikser ikke problemet. Vi må gjøre noe med det dysfunksjonelle, børs – og markedsstyrte systemet, og endre politikken, sier han.
KREVER ENDRINGER: Rune Alne og flere med ham ønsker klare endringer i regjeringens strømpolitikk.
Foto: Mats Rønning / NRKTo av hans kamerater i Fellesforbundet, Stian Pettersen Sagvold og Bjørn Sigurd Svingen, redegjorde i VG i går for hva de ønsker vedtatt på LO-kongressen. Her er tre av kravene:
- Norgespris på strøm også for industrien
- Reforhandling av kabelavtalene til Storbritannia og Tyskland
- Krav om et toprissystem, hvor forbrukere og industri i Norge får en lavere strømpris enn landene vi eksporterer strøm til
– Lav strømpris har vært det største konkurransefortrinnet for norsk industri, som har hatt tilgang på lav pris på ren kraft. Slik bør det fortsatt være, sier Sagvold som er klubbleder ved Aker Verdal til VG.
Publisert 07.05.2025, kl. 08.49