Norges Bank-undersøkelse: Alle venter høyere lønnsvekst

Næringslivsledere, økonomieksperter, partene i arbeidslivet og folk flest kommer med sin spådom.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Etter overraskende sterk prisvekst i januar, var det knyttet spenning til om forventingene hadde endret seg for lønnsveksten og prisveksten.

Alle venter nå høyere lønnsveksten enn de gjorde i slutten av fjoråret, viser Norges Banks forventingsundersøkelse for første kvartal.

• Økonomene tror lønnsveksten blir 4,1 prosent i 2026, opp 0,2 prosentpoeng fra forrige undersøkelse.
• Partene i arbeidslivet tror lønnsveksten blir 4,1 prosent, opp 0,3 prosentpoeng fra sist.
• Næringslivsleder tror lønnsveksten i egen bedrift blir 4 prosent, opp 0,1 prosentpoeng.
• Husholdningene venter en lønns- og pensjonsutvikling på 3 prosent, opp 0,1 prosentpoeng.

Les også

Exit-strategier: Når skal man selge?

Forventingene til reallønnsvekstenNår lønningene stiger mer enn prisene får arbeidstakere generelt mer å rutte med. Lønnsveksten og prisveksten avgjør dermed om folk får reallønnsvekst, også omtalt som økt kjøpekraft. er samtidig jekket noe ned. Økonomene venter den blir 1,3 prosent i 2026, mens partene i arbeidslivet tror den blir 1,1 prosent.

Forventningsundersøkelsen måler hva økonomieksperter, partene i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdningene tror om utviklingen i blant annet lønn, priser og sysselsetting.

Undersøkelsen gjennomføres fire ganger i året.

Høyere prisvekst – mindre tro på kutt

Spådommene for prisveksten er også jekket opp for de fleste, med unntak av økonomene.

• Økonomene venter 2,8 prosent prisvekst de neste 12 månedene, uendret fra sist.
• Partene i arbeidslivet venter 2,9 prosent prisvekst, opp 0,1 prosentpoeng fra forrige undersøkelse.
• Næringslivslederne venter 3,9 prosent prisvekst, opp 0,2 prosentpoeng.
• Husholdningene venter 4,1 prosent prisvekst, opp 0,2 prosentpoeng.

Handlegaten Karl Johan i Oslo sentrum. Foto: Lise Åserud / NTB

Blant husholdningene, eller folk flest, har troen på rentekutt falt de siste månedene.

Nå er det kun 35,1 prosent som tror nivået på innskudds- og lånerenter vil falle de neste 12 månedene, ned 6,5 prosent siden forrige undersøkelse.

Inflasjonshopp

Denne gangen kommer undersøkelsen like etter overraskende høye inflasjonstall.

Prisveksten bykset til 3,6 prosent i januar. KjerneinflasjonenKjerneinflasjonen ser bort fra energipriser, som kan svinge en del, og avgiftsendringer. Det er denne Norges Bank er mest opptatt av når de vurderer prisveksten., som Norges Bank er mest opptatt av, hoppet samtidig til 3,4 prosent.

Begge deler var høyere enn ventet, og over det sentralbanken hadde sett for seg.

Økonomer omtalte det både som «et sjokk» og «sterkt bekymringsfullt». I etterkant var det flere meglerhus som avblåste at det blir noe rentekutt i 2026, noe de tidligere hadde ventet.

Sentralbankens spådom fra før jul var ett til to rentekutt i 2026, gitt at økonomien utvikler seg om lag som hadde sett for seg.

De holdt fast ved den retorikken på rentemøtet i januar, før de nye inflasjonstallene kom.

Snart lønnsoppgjør

TBU kom med sitt prisvekst-anslag i forkant av lønnsoppgjøret like etter de sterke inflajsonstallene.

Utvalget tror på 3 prosent prisvekst i 2026. Det er høyere enn Norges Bank og SSB tidligere hadde spådd.

Prisveksten er viktig for lønnsoppgjøret, fordi det avgjør hvor mye reallønnsvekstNår lønningene stiger mer enn prisene får arbeidstakere generelt mer å rutte med. Lønnsveksten og prisveksten avgjør dermed om folk får reallønnsvekst, også omtalt som økt kjøpekraft. folk får.

Samtidig kan lønnsveksten påvirke prisveksten, blant annet gjennom økte kostnader for bedrifter som igjen kan velge å endre prisene på sine produkter.

Årets lønnsoppgjør nærmer seg. Det starter for alvor med frontfagsoppgjøretI Norge er det konkurranseutsatt industri, det såkalte frontfaget, som gjennomfører lønnsforhandlinger først. Dette oppgjøret danner så grunnlaget for de andre oppgjørene. Tanken er at industrien skal opprettholde konkurranseevnen mot utlandet. mot slutten av mars, rett før påske. Dersom partene ikke blir enige blir det megling etter påske, før det eventuelt kan bli streik.