Tviler på stor budsjettsprekk

Til uken uken får markedet nye signaler både om prispresset i norsk økonomi og hvor stram den økonomiske politikken faktisk blir fremover.

PENGEBRUK: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets tror ikke revidert nasjonalbudsjett blir ekspansivt nok til å endre renteutsiktene vesentlig. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Mandag kommer nye inflasjonstall fra SSB, før regjeringen senere i uken legger frem revidert nasjonalbudsjett. Samtidig rettes blikket mot amerikanske inflasjonstall som kan påvirke globale renteutsikter.

Tirsdag kommer ukens viktigste internasjonale hendelse når USA legger frem inflasjonstall for april.

Les også

Sjokkerte med oppkjøpsraid: – En startup på «speed»

Revidert nasjonalbudsjett blir neppe dramatisk nok til å endre renteutsiktene vesentlig, tror sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sb1 Markets.

Denne uken legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett, samtidig som markedet følger nøye med på om finanspolitikken kan bidra til å holde presset i norsk økonomi oppe.

Andreassen tror likevel budsjettimpulsen blir relativt moderat.

– Jeg tviler på at vi får en stor budsjettsprekk, sier han til E24.

Han peker på at norsk økonomi fortsatt er i relativt god stand, med lav arbeidsledighet og høy aktivitet.

– Regjeringen vil nok ta utgangspunkt i at tilstanden i økonomien gjennomgående er god. Derfor tror jeg heller ikke at viljen til å komme med store krisepakker vil være særlig stor, sier han.

I fjor høst ble det strukturelle oljekorrigerte underskuddet anslått til rundt 580 milliarder kroner. Andreassen tror ikke revidert budsjett vil innebære store avvik fra dette nivået.

– Jeg ville blitt overrasket dersom tallet kommer over 590 milliarder kroner. Hvis det kommer over 600 milliarder, da er det en synlig endring, sier han.

– Offentlig pengebruk overdrives

Andreassen understreker samtidig at ikke all pengebruk har like stor betydning for norsk økonomi.

Økte bevilgninger til forsvar eller Ukraina vil ifølge Andreassen ha begrenset effekt på aktivitetsnivået her hjemme, blant annet fordi mye av pengene brukes utenfor Norge.

– Det er de innenlandske tiltakene som betyr mest for økonomien og renteutsiktene, sier han.

Han mener samtidig at betydningen av finanspolitikken ofte overvurderes i rentedebatten.

– Svingningene i privat sektor er mye større enn svingningene i offentlig sektor. Offentlig forbruk og investeringer betyr relativt lite for variasjonene i økonomien, sier han.

Ny renteheving er fortsatt i spill

Samtidig kommer nye inflasjonstall både i Norge og USA denne uken – tall som kan bli avgjørende for renteutsiktene fremover.

Handelsbanken venter at norsk kjerneinflasjon stiger til 3,2 prosent i april, opp fra 3 prosent fra måneden før.

– Det vil bekrefte at inflasjonen fremdeles er for høy, sier seniorøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken.

Karine Alsvik Nelson

Seniorøkonom i Handelsbanken

Hun peker på at den underliggende prisveksten fortsatt er bredt basert, samtidig som lønnsveksten holder seg høy.

– Når det også er utsikter til fortsatt høy lønnsvekst, vil det ta tid å få inflasjonen ned til målet, sier hun.

Norges Bank hevet styringsrenten forrige uke, og markedet følger nå tett med på om sentralbanken kan komme til å heve renten enda en gang i år.

– Det er nok snakk om det blir en heving til eller ikke – og når den kommer, sier Alsvik Nelson.

Ifølge Handelsbanken er en ny renteheving i september fortsatt hovedscenarioet, men sterke inflasjonstall kan øke sannsynligheten for en ny heving allerede i juni.

Advarer om energisjokk i USA

I USA rettes oppmerksomheten mot nye inflasjonstall torsdag, etter tegn til at prisveksten igjen er på vei opp.

Bloomberg-konsensus venter en samlet inflasjon på 3,7 prosent og en kjerneinflasjon på 2,7 prosent på årsbasis.

Nordea Markets mener særlig utviklingen i den samlede inflasjonen blir viktig å følge denne gangen.

– Vi har fått et energisjokk i USA. Det gjør at headlineinflasjonenDen samlede inflasjonen i økonomien, inkludert volatile varer som energi og mat. I motsetning til kjerneinflasjon inkluderer headlineinflasjonen bensin-, strøm- og matpriser, som ofte svinger mer fra måned til måned. begynner å nærme seg fire prosent, sier Olsen.

Kjetil Olsen

Sjeføkonom i Nordea

Han mener markedet i økende grad begynner å vurdere risikoen for nye rentehevinger fra den amerikanske sentralbanken (Fed).

– Det er ikke helt utenkelig at også Fed må snu rundt og øke renten, sier han.

Samtidig peker han på at amerikansk arbeidsmarkedet fortsatt er sterkt, noe som gjør det vanskeligere for Federal Reserve å argumentere for rentekutt.

– Det er mer snakk om rentene eventuelt også skal opp i USA, sier han.

Ifølge Olsen vil Fed være langt mer forsiktig med å avfeie ny prisvekst som midlertidig.

– De vil nok være veldig forsiktige med å bruke ordet «transitory» denne gangen, sier han.

Slå på mørk modus i artikler