Norges Bank om bitcoin-reserve: – Ikke aktuelt

I USA er man spent på om Trump gjør alvor i å bygge en valutareserve i bitcoin. Ida Wolden Bache følge nøye, men har ikke vurdert det i Norge.

SMITTEFRYKT: En av grunnene til at Norges Banks sjef Ida Wolden Bache følger utviklingen i kryptomarkedet, er frykten for at det kan bli en kilde til systemrisiko med smittevirkninger til resten av det finansielle systemet. Foto: Martin Solhaug Standal / NTB

Markedet for kryptovaluta har fått en skikkelig opptur i takt med Donald Trumps seier i USAs presidentvalg. Hans ambisjoner om å gjøre USA til en «bitcoin-supermakt» inkluderer et ønske om å etablere en valutareservevalutareserveEn valutareserve er en beholdning av utenlandsk valuta som en sentralbank oppbevarer for å kunne støtte landets egen valuta og økonomi. i bitcoin.

– Hva tenker Norges Bank om det?

– Vi har ikke vurdert det som aktuelt å inkludere bitcoin i de norske valutareservene, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til E24 rett etter rentemøtet.

– Hvorfor er det uaktuelt?

– Vi vurderer at den sammensetningen av valutareservene som vi har i dag er godt tilpasset til formålet, som er være vår beredskap i norske kroner for å kunne nå målene i pengepolitikken, men også bidra til finansiell stabilitetfinansiell stabilitetFinansiell stabilitet handler om å opprettholde et stabilt og velfungerende finansielt system, slik at det kan motstå økonomiske sjokk og kriser. og møte våre internasjonale forpliktelser.

– Men generelt kan jeg si at dette er jo et marked vi følger med på, selvfølgelig, legger hun til.

– Kilde til systemrisiko

En av årsakene til at Norges Bank følger utviklingen i kryptomarkedet, er fordi det kan ha betydning for utviklingen i betalingssystemet. Så langt har imidlertid ikke kryptovaluta blitt tatt i bruk som betalingsmiddel i særlig stor grad.

– Det kan også potensielt være en kilde til systemrisikosystemrisikoSystemrisiko refererer til risikoen for at problemer i én del av det finansielle systemet kan spre seg og påvirke hele systemet negativt. dersom det får større
utbredelse. Med flere og tettere sammenkoblinger med det tradisjonelle finansielle systemet, så kan jo svingninger i kryptovalutaer få smittevirkning til andre markeder.

– Så langt har vi ikke vurdert dette som en stor risiko, men vi følger selvfølgelig tett med på det som skjer i USA og i andre land på dette området, sier Bache videre.

– Har usikkerheten rundt denne smitteeffekten økt etter kryptoboomen vi har sett i forbindelse med valget av Trump?

– Ja, det må vi se litt på og i hvilken grad det blir tettere sammenkoblinger med det øvrige finansielle systemet, men det illustrerer jo også at det er store svingninger her som de som eventuelt vurderer å investere i dette, bør være forberedt på å kunne håndtere, sier hun.

Bruker nesten ikke kontanter

Før boomen for alvor skjøt fart i fjor, anslo Norges Bank at nordmenn har kryptovaluta for minst 35 milliarder kroner.

Norge er også i verdenstoppen når det gjelder lite bruk av kontanter, samtidig som det har dukket opp stadig nye betalingsformer og et mylder av kryptovaluta.

Spørsmålet om kontanter i det hele tatt eksisterer om 50 år, kombinert med konkurransen fra kryptovaluta, er noe av bakgrunnen for at Norges Bank siden 2016 har jobbet med å utvikle digitale sentralbankpengerdigitale sentralbankpengerDigitale sentralbankpenger skal kunne gi folk tilgang til et digitalt alternativ til kontanter der staten garanterer for pengenes verdi i stedet for private banker..

I Baches langsiktige strategiplan fra 2022 ble digitale sentralbankpenger og kryptovaluta fremhevet som temaer som krever en særskilt innsats.