Nøkkelvitner i saken mot Høiby

Rettssaken mot kronprinsessens sønn, Marius Borg Høiby (29), starter tirsdag i Oslo tingrett.

Høiby er tiltalttiltaltÅ være tiltalt betyr at noen er formelt anklaget for å ha begått en forbrytelse og skal møte i retten for å svare på anklagene. for 38 lovbrudd, og nekter straffskyld for de mest alvorlige tiltalepunktene.

Helt sentralt i saken blir forklaringene til Høiby og de fornærmede.

Men i løpet av den syv uker lange rettssaken skal også en rekke andre personer vitnevitneEt vitne er en person som har sett, hørt eller på annen måte opplevd noe som kan være viktig i en straffesak. Også personer med spesiell ekspertise, en spesiell stilling osv. kan bli bedt om å vitne. Dersom man er kalt inn som vitne i en straffesak, er man pliktet til å møte., blant annet venner, ekskjærester og personer som har vært til stede under ulike hendelser.

En rekke kjendiser må også møte i tingretten.

Men det er særlig to personer som skal inn i vitneboksen en rekke ganger i løpet av rettssaken. De er såkalte nøkkelvitner og blir viktige for å belyse saken for påtalemyndigheten:

• Ståle Pallesen, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og ekspert på søvn, skal inn fire ganger i løpet av rettssaken.
• Politioverbetjent Stig Berg Larsen fra KriposKriposKripos er den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet. skal inn syv ganger i løpet av rettssaken.

Larsen har 35 års erfaring fra politiet, inkludert 18 år som spesialisert dataetterforsker – hvorav 12 år i Kripos' nasjonale cyberkrimsenter (NC3).

Han har vært en viktig brikke i politiets arbeid med mediefilene hentet fra Høibys enheter.

Stig Berg Larsen

Tidligere politioverbetjent ved Kripos

VG har vært i kontakt med Larsen, som ikke ønsker å uttale seg om den kommende rettssaken eller hva han skal forklare seg om.

På spørsmål om han kan si noe generelt om hvorfor han kan bli kalt inn som vitne i ulike straffesaker, svarer han:

– Jeg er kalt inn fordi jeg har jobbet med saken. Jeg har jobbet for Kripos, og det er helt vanlig at personer i en posisjon som min, og som har jobbet med en sak, blir innkalt som vitner i etterkant.

Politiets etterforskning inkluderer blant annet flere hundre tusen mediefiler. Det er funnet en større mengde seksualisert materiale på Høibys enheter. Bilder og videoer Høiby skal ha tatt av fornærmede er blant bevisene som skal legges frem i voldtektssakene mot ham.

Høiby nekter straffskyld for voldtektsanklagene.

VG har tidligere omtalt at arbeidet med å sikre mediefiler har vært krevende for politiet. I retten skal Larsen fra Kripos forklare seg om databeslag, mediefiler og tekniske undersøkelser.

Laget rapporter

Søvnekspert Ståle Pallesen er kalt inn som sakkyndig vitnesakkyndig vitneEn ekspert som blir innkalt til retten for å gi faglige vurderinger og uttalelser om spesifikke spørsmål i en rettssak..

Ståle Pallesen

Søvnekspert og professor

Pallesen har tidligere vært sakkyndig vitne i straffesaker som har handlet om søvn i ulike rettslige sammenhenger, som vold begått i søvne, sexsomnisexsomniSexsomni er en type parasomni der en person utviser seksuell oppførsel mens de sover. og vurderinger av de fornærmedes søvntilstand i saker hvor tema er sovevoldtekt, sier han.

Pallesen bekrefter at han har utarbeidet rapporter som knytter seg til fire av de fornærmede i saken.

Pallesen ønsker ikke å uttale seg om sitt arbeid i forbindelse med straffesaken mot Høiby, men forklarer på generelt grunnlag hvordan hans rolle vanligvis fungerer.

– Jeg gjør enten oppdrag for påtalemyndigheten eller for retten. Jeg gjør det stort sett for retten, men i saken mot Høiby er det for påtalemyndigheten, sier han til VG.

Når Pallesen blir oppnevnt som sakkyndig vitne, får han et klart avgrenset mandatmandatoppdrag, forklarer han.

– Jeg får ett eller flere spørsmål jeg skal svare på. Det bygger på ulike typer informasjon, som politidokumenter eller annen dokumentasjon som finnes. Deretter lager jeg en rapport basert på de spørsmålene, sier han.

Rapportene sendes videre til rettens aktører og vurderes av Den rettsmedisinske kommisjon. Der foretas det en kvalitetskontroll før rapportene eventuelt brukes i retten.

Sturla Henriksbø er statsadvokat i saken. Her under et pressemøte i Pressens hus i Oslo arrangert av Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening. Foto: Jørgen Braastad / VG

Når Pallesen møter i retten som sakkyndig vitne, er rollen begrenset til det faglige.

– Jeg forklarer litt om mandatet og hva jeg kan konkludere med. Så leser jeg opp rapporten, og det kommer gjerne oppfølgingsspørsmål fra rettens aktører, sier han.

Både påtalemyndigheten, forsvarere, bistandsadvokater og dommere kan stille ham spørsmål.

Pallesen vil ikke være til stede under hele behandlingen. Han møter kun når hans rapporter legges frem.