NHH-professor advarer mot handelskrig: – På vei tilbake til tiden før andre verdenskrig

Mens Donald Trump mener at økte tollsatser skal skape amerikanske arbeidsplasser og få ned statsgjelden, er det amerikanske forbrukere og selskaper som vil lide mest, advarer økonomiprofessor Ola H. Grytten.

NERVØSE VERDIKJEDER. Kina er i likhet med Europa og USAs naboland truet med massiv amerikansk straffetoll og har varslet mottiltak. Her fra havnen i Qingdao i Shangdong-provinsen, øst i Kina tidligere i mars. Foto: AFP / NTB

– Vi er historisk sett på vei tilbake til tiden før andre verdenskrig med betydelig høyere handelshindringer, og handelskrig som på 1930-tallet, sier Grytten til E24.

Det kan få negative konsekvenser ved høyere inflasjon og renter og lavere produktivitet, omstilling, vekst og velferd, mener han.

Det gjør også at Europa i større grad må ta ansvar for egen sikkerhet, påpeker professoren.

– Samarbeid blir mer anstrengt, tillit og påregnelighet brytes. Vi er usikre på om vi kan stole på USA sikkerhetsmessig, sier Grytten.

Tilspisses

Handelskrigen tiltar i styrke etter at USA-president Donald Trump truet med 200 prosent straffetoll på europeisk vin og brennevin torsdag.

Truslene er en respons på at EU vil legge toll på USA-produkter som båter, bourbon og motorsykler, som svar på USAs toll på stål og aluminium.

Samtidig har Kina varslet mottiltak mot Trumps toll på 20 prosent for alle kinesiske varer.

LIKE TOLLSATSER. Donald Trump snakker til pressen i Det hvite hus etter å ha signert nok en presidentordre som åpner for gjensidige tollbarrierer mot landets handelspartnere. Foto: Andrew Caballero-Reynolds / AFP / NTB

Åpner for resesjon

Trump mener globaliseringen de siste tiårene har utarmet amerikanske arbeidsplasser, og at USAs handelsunderskudd betyr at andre land stjeler fra USA, blant annet ved å beskytte sine egne næringer med tollbarrierer.

Samtidig vokser USA enorme statsgjeld, som i dag er på over 36.200 milliarder dollar.

Trump mener handelskrigen er verdt prisen på lengre sikt, og vil at bedrifter skal etablere fabrikker i USA, selv om det kan innebære økonomisk tilbakegang, eller resesjon.

Professor Eivind Thomassen ved USN påpeker at alt er veldig usikkert.

– De nye høye tollsatsene vil tvinge mange selskaper til å omorganisere virksomheten, og det vil sannsynligvis gi nye jobber i USA. Men de fleste er enige om at dette vil ta lang tid, sier Thomassen til E24.

Han legger til at det kan være krevende i mange bransjer å bygge ny kapasitet i USA.

– Mange selskaper vil nøle, enten fordi de finner smutthull i tollmuren eller fordi de tror Trump kan senke satsene igjen, sier han.

TRUET. Etiketter med logoen til U.S. Meat Export Federation (USMEF) er avbildet på kjøkkenet til restauranten Wolfgang's Steakhouse i Beijing, Kina. Foto: Carlos Garcia Rawlins / Reuters / NTB

– Betydelige negative konsekvenser

Grytten tror også at vernetoll kan skape amerikanske jobber i enkeltnæringer, og trekker frem bilindustrien som et eksempel.

Samtidig medfører beskyttelse mot konkurranse utenfra at man ikke får noen optimal eller god tilpasning i økonomien, påpeker han.

– Produktivitet og økonomisk vekst kan avta, og prisene og rentene øke. Så samlet sett vil det etter alt å dømme kunne ha betydelige negative konsekvenser, sier professoren.

Rammer amerikanerne

Grytten ser de varslede tollsatsøkningene som et forsøk på løse USAs store statsgjeld og handelsunderskudd.

På den annen side bommer Trump på hvem som betaler, ifølge ham.

– Man tenker vel at utlendingene på denne måten betaler for løsningen, men en stor del av regningen vil gå til amerikanske forbrukere og bedrifter gjennom økte priser og renter, lavere økonomisk vekst og dermed mindre velferd, sier Grytten.

– Kan man forstå det Trump gjør?

– USA er i en svært vanskelig situasjon med enorme statsunderskudd, gjeld og handelsunderskudd. Amerikanerne mener, og i betydelig grad med rette, at dette skyldes at de har tatt et for stort ansvar og for tunge kostnader med å overvåke og sikre andre nasjoners sikkerhet og forsvar, sier professoren, og fortsetter:

– Da er det lett å ty til det gamle amerikanske tollvåpenet for å få orden på statsfinanser, oppnå handelsoverskudd, beskytte hjemlig næringsliv og bruke toll som politisk press.

– Hatt positive effekter

Han påpeker at det vi ser nå ligner en rekke episoder før andre verdenskrig, blant annet slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet og 1930-årene.

– Amerikanere mener at de historisk sett har hatt en del positive effekter av høye tollsatser, som har gitt vekst i tradisjonell industri i vanskelige tider og har økt deres politiske makt og finansielle balanse, sier Grytten.

Han mener det også er lett å glemme at en rekke land allerede har svært høye tollsatser overfor USA, og at delvis er de økte tollsatsene et saftig svar på det.

– En skal heller ikke glemme at utenrikssektoren utgjør en forholdsmessig liten andel av amerikansk økonomi. Konsekvensene av en tollkrig for dem med et stort indre marked nok er langt mindre enn vi i en liten, åpen økonomi, sier NHH-professoren.

– Forhandlingsutspill

Grytten mener også at vi i Europa har en tendens til å gjøre Trumps krumspring enda mer dramatiske og uforståelige enn de er.

Går man litt tilbake i amerikansk historie er det, sett med amerikanske øyne, ikke like dramatisk.

– Vi ser også at Trump har en tendens til å gå svært hardt på banen og deretter litt i retur. Så mye av det virker for meg som forhandlingsutspill, men ikke alt, sier professoren.

– Stein død

Thomassen tror utviklingen som Trump har satt i gang vil føre oss til et helt nytt sted økonomisk og politisk.

– Tilliten til USA som en pålitelig og beregnelig aktør i verden er nå stein død. Denne tilliten har hatt enormt mye å si for verden og verdensøkonomien siden 1945 og det vil utvilsomt også få stor betydning at den nå er borte, sier han.

– Vår største fiende

Grytten anser det som riktig og bra at Europa må ta større ansvar for seg selv.

Han har også forståelse for at amerikanerne blir provosert når europeere skriker for at ikke USA vil ta en større andel av kostnadene for Europas sikkerhet.

– Jeg tenker at situasjonen er uoversiktlig og det er svært vanskelig å vite hvor man lander. Usikkerheten er kanskje vår største fiende akkurat nå, sier professoren.

Han minner samtidig om at episoder har en egen evne til å gå over og bli glemt.

– Jeg er en av de som mener at om det blåser kuling nå, så har vi en tendens til å rope orkan. Det går nok bra til slutt, sier professoren.