Nedlagt oljeplattform blir gang- og sykkelbru

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Statens vegvesen - les mer.

Aluminiumsbrua er et pilotprosjekt for å teste ut mer bærekraftige materialvalg i fremtidige broer.

Her er Hangarbrua løftet på plass, ved hjelp av en 650 tonn tung heisekran. (Foto: Vegard Thorvaldsen / Statens vegvesen)

Hangarbrua som er 55 meter lang, 9 meter bred og veier 60 tonn er nå løftet på plass ved Leangen stasjon i Trondheim.

Den ferdigmonterte brua ble løftet på plass i sin helhet i én løfteoperasjon ved hjelp av en heisekran fra Nordic Crane.

– Vi er svært stolte over å ha nådd denne viktige milepælen for prosjektet, sier Torstein Ryeng fra Statens vegvesen. 

Ryeng er prosjektleder for Miljøpakkeprosjektet Hovedsykkelruter i Trondheim.

Stolte prosjektledere: fra venstre: Paul Karlsen (Nordic Crane), Geir Mosaker (Leirvik), Torstein Ryeng (Statens vegvesen), Thomas Reed (COWI) og Alexander Winsnes (Winsnes). (Foto: Statens vegvesen)

Hangarbrua – en «gave» til teknologibyen Trondheim

Hangarbrua er et forsknings- og utviklingsprosjekt i regi av FjordX-programmet i Statens vegvesen. Målet med prosjektet er å utvikle ny kunnskap og teknologi for bygging av kostnadseffektive, miljøvennlige og trygge konstruksjoner.

Hangarbrua har allerede blitt forsket på av både mastergrads- og doktorgradsstudenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og vil bli forsket videre på i lang tid fremover. 

Hangarbrua er altså en «gave» som vil ha stor nytteverdi langt utover verdien for gående og syklende, som får et miljøvennlig og trygt transportalternativ inn til Trondheim sentrum.

På brua er det installert sensorer som blant annet registrerer hvordan brua beveger seg. Data som hentes inn fra sensorene kan brukes i mange ulike sammenhenger, og vil bidra til enda mer kunnskap om aluminium som materialvalg. 

Erfaringene fra Hangarbrua vil kunne bidra til etablering av et regelverk som kan brukes i prosjektering og produksjon av fremtidige aluminiumsbruer. Hittil er det Norge og Canada som i verdenssammenheng leder «kappløpet» med å ta i bruk aluminium i brukonstruksjoner.

Stramt tidsskjema og presisjonsarbeid

Hangarbrua, som er en gang – og sykkelbru, skal krysse jernbanen ved Leangen stasjon. Den er en såkalt «nettverksbuebru» laget av aluminium. Brudekket består av 100 % resirkulert aluminium med materiale fra den nedlagte oljeplattformen Gyda.

Leirvik AS bygger Hangarbrua for Statens vegvesen, og byggingen startet i mai 2024. I desember 2024 ble Hangarbrua prøvemontert i fabrikken til Leirvik AS på Stord, og i mars i år ble de fire bruelementene sendt med båt til Trondheim.

Siden mars og frem mot innheisingen av brua har Leirvik jobbet med å sveise sammen de fire bruelementene. De har også utført montasje av hengestag, rekkverk og sikkerhetsnett på dem ved Leangen stasjon.

Leirvik AS er en leverandør av store konstruksjoner i aluminium. Med Hangarbrua-prosjektet tar Leirvik AS steget fra prosjekter i olje- og gassmarkedet til også å arbeide med brukonstruksjoner.

– Hangarbrua er et svært viktig prosjekt for oss. Det er første gang på 30 år vi bygger en bru i aluminium, så det var på tide med en ny, sier prosjektleder Geir Mosaker fra Leirvik AS.

– Å kunne teste ut bruken av resirkulert aluminium i en brukonstruksjon markerer en viktig milepæl. Hangarbrua vil være med på å fremme utviklingen av konkurransedyktige, bærekraftige og kostnadseffektive løsninger for miljøvennlige aluminiumsbruer i fremtiden, sier han.

Leirvik AS jobber blant annet med å utrede mulighetene for å bygge bruer i aluminium av andre konstruksjonstyper og lengder.

Hangarbrua er en gang- og sykkelbru som krysser jernbanen ved Leangen stasjon i Trondheim. Her er brua løftet på plass. (Foto: Vegard Thorvaldsen / Statens vegvesen)

Aluminium – vedlikeholdsfritt i 100 år

Hangarbrua er en «ekte» grønn bru. Resirkulert, kortreist aluminium er et materialvalg som ifølge en fersk rapport fra COWI gir 30 prosent mindre klimagassutslipp enn om brua hadde blitt bygd i rustfritt stål. 

Hovedårsaken til dette er at aluminium har lavere vekt. Dette gir en fordel sammenlignet med stål blant annet når det gjelder mengden materialer brukt, og for fundamentering av brua. 

Stålkjernepelene er en av komponentene i stålbrua med høyest utslipp. I tillegg er det benyttet resirkulert dekke fra Gyda-plattformen i aluminiumsbrua, noe som gir lavt utslipp for denne komponenten. 

COWI har kommet frem til disse konklusjonene ved å gjennomføre en livssyklusanalyse av Hangarbrua fra planlegging til drifts- og vedlikeholdsfasen.

Flere fordeler med aluminium som materialvalg

• Aluminium ruster ikke, dermed kreves mindre vedlikehold.
• Det er fleksibelt i design og form og dermed tar det kortere tid å installere brua.
• Aluminium kan resirkuleres og har derfor et relativt lavt karbonavtrykk.
• Omkring 75 prosent av all aluminium som noensinne er produsert, er fremdeles i bruk.

Nå som Hangarbrua er løftet på plass, fortsetter arbeidet med blant annet asfaltering frem mot åpningen.

– Alt ligger til rette for at den vil åpne for gående og syklende i løpet av høsten, avslutter Ryeng.

Grunnarbeidene – et prosjekt i prosjektet

Parallelt med byggingen av selve Hangarbrua har det også blitt utført grunnarbeider for brua, utført av entreprenøren Winsnes AS. 

Grunnarbeidene har blant annet bestått av bygging av støttemurer og landkar for brua. Landkar er endestøtten for en brobane mot land.

I tillegg er det bygget vann- og avløpssystemer og veilysanlegg, høyspentkabler er lagt om og det er bygd tilstøtende gang- og sykkelvei og fortau med bredde på 7,5 meter.

Høyden på det nordlige landkaret er 8 meter, mens det sørlige landkaret er 4,5 meter høyt. 

Kranen fra Nordic Crane som ble brukt til å heise på plass Hangarbrua er en 650 tonns beltekran med bomlengde på 72 meter. Kranen ble transportert i deler fordelt på 21 lastebiler før den ble montert sammen ved Leangen stasjon.