Nå vet forskerne mer om hva som virker for barn med nedsatt hørsel

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Å lese høyt sammen med barna har store effekter.

Språktiltakene som gis til elever som har nedsatt hørsel varierer stort, både når det gjelder innhold, varighet og intensitet. (Illustrasjonsbilde: Gorm Kallestad / NTB)

Elever som har nedsatt hørsel, også de med mildere hørselstap, har økt risiko for forsinkelser i språkutviklingen. 

Forskning viser at slike språkforsinkelser kan få stor betydning for lese- og skriveutvikling, skoleprestasjoner generelt og livskvalitet. 

Språktiltak av høy kvalitet kan derfor gi et viktig og positivt bidrag for barn med nedsatt hørsel.

– Til nå har vi manglet oversikt over effektene av slike tiltak, sier Andrea Chanell Jønsberg.

Jønsberg jobber ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, og CREATE - Senter for forskning på likhet i utdanning , og er en forskerne bak en norsk studie som nettopp har laget denne oversikten.

Andrea Chanel Jønsberg og hennes forskerteam gjorde et dypdykk i studiene for å se hva som kjennetegner de språktiltakene som fungerer for elever mellom 6 og 12 år, som har nedsatt hørsel. (Foto: UiO)

Forskerne har sammenstilt all forskning på feltet

– Det er få kontrollerte studier, det vil si få studier som med sikkerhet kan si noe om effekten av språktiltakene som er undersøkt, sier Jønsberg.

Jønsberg og hennes forskerteam gjorde et dypdykk i studiene for å se hva som kjennetegner de språktiltakene som fungerer for elever mellom 6 og 12 år, som har nedsatt hørsel.

Forskerne analyserte tiltak som hadde mål om å utvikle bedre ordforråd, grammatikk og setningsbygning. 

Sagt på en annen måte: ble barna bedre på å fortelle en historie? Ble de bedre til å forstå nye ord eller uttrykke presist hva de mener?

Noen fikk 15 minutter, andre 4 timer

– Språket skal jo brukes til å samhandle, og hjelpe deg til å være sammen med andre. Du faller lett utenfor hvis du ikke klarer å uttrykke din mening eller delta i samtaler. Derfor var vi interesserte i de såkalte innholds- og meningsbaserte språkferdighetene, forklarer Jønsberg.

Språktiltakene som gis til elever som har nedsatt hørsel varierer stort, både når det gjelder innhold, varighet og intensitet. 

De korteste språktiltakene varte i 4 uker, de lengste varte i 2 år. Dette betyr at noen barn fikk språktrening 15 min per uke, andre 4 timer.

Høytlesing som aktiv samtale fungerer

Et språktiltak som viste seg å ha god effekt på språkutviklingen til barn som har nedsatt hørsel er såkalt dialogisk høytlesing. 

Det betyr at høytlesingen blir gjort til en aktiv samtale mellom den voksne som leser, og barnet. Målet er å få barnet til å delta, tenke og bruke språket selv, ikke bare lytte.

• Den voksne kan stille åpne spørsmål underveis, som «Hva tror du skjer nå?» eller «Hvorfor gjorde katten det?».
• Barnet får tid til å svare, forklare og gjette.
• Den voksne bygger videre på barnets svar ved å utvide språket: «Ja, katten løp fordi den var redd – den visste jo ikke at gutten bare ville hjelpe den».
• Den voksne kan også be barnet gjenfortelle, gjette hva som skjer videre, eller knytte historien til egne erfaringer.

Andre tiltak som viste god effekt, var e-bok-lesing og digitalt støttet språktrening.

Det trengs mer robust forskning

Selv om språktiltakene varierte stort i hvor ofte de blitt gitt og over hvor lang periode, så kunne ikke forskerne fastslå at tiltak som strakk seg over lengre tid eller ble gitt oftere, hadde bedre effekt.

Men det betyr ikke at det ikke har noe å si, så det bør undersøkes nærmere, sier Jønsberg.

– For å kunne si noe sikkert om dette, bør vi gjennomføre samme type tiltak, men med forskjellig varighet, på større grupper elever. Dette er viktig kunnskap, som vi må fortsette med forskning på, sier Jønsberg.

Forskerne søkte gjennom en rekke relevante databaser og fant mange studier om barn med hørseltap. 

Men det var bare 14 studier som hadde undersøkt effekten av tiltak på en måte som gjorde at forskerne kunne slå fast om de hadde effekt. Det vil si at de hadde sammenlignet barn som fikk den ekstra støtten med en kontrollgruppe som ikke fikk den.

– De viser at det er mulig å dokumentere effekter

En annen utfordring er at sammenligningsgruppen i studiene ofte er elever med typisk hørsel: Det er veldig få som prøver ut tiltak i kontrollerte studier hvor noen elever med nedsatt hørsel får tiltak og andre ikke, forklarer forskeren.

– Det er først da vi kan si med sikkerhet at akkurat dette tiltaket passer for barn med nedsatt hørsel, presiserer Jønsberg.

I tillegg er gruppene de forsker på små, sammenlignet med i mange andre forskingsfelt.

– Vi trenger mer robust forskning på språktiltak for elever med nedsatt hørsel. For det er jo litt av problemet, vi kan ikke si med sikkerhet hvor lenge og hvor hyppig den ekstra støtten bør gis, sier hun. 

Ny, norsk app er lovende

Få studier tester ut tiltak med sammenliknbare grupper og det er utfordrende å få store nok utvalg. Men vi har synliggjort at det mangler og vi har løftet frem studier som har gjort en grundig jobb, utdyper hun.

Når vi møter slike metodeutfordringer i forskningen, er det viktig å synliggjøre og løfte fram de studiene som har robuste design, mener hun.

– De viser at det er mulig å dokumentere effekter, også for små grupper som barn med hørseltap. Vi vet nå at dialogisk høytlesing, e-bok-lesing og digitale språkprogrammer gir elever med nedsatt hørsel bedre språk, sier Jønsberg.

Jønsberg er nå i sluttfasen av en studie som ser på om den norskutviklede språk-appen Kaptein Morf kan være et godt egnet språktiltak for andreklassinger som har nedsatt hørsel. 

Denne appen har vist å ha god effekt på ordforrådet til barn i tidlig barneskolealder.

Referanse:

Andréa Chanell Jønsberg mfl.: Language Interventions for School-Aged Children Who Are d/Deaf and Hard of Hearing: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of Speech, Language and Hearing Research, 2025. Doi.org/doi:10.1044/2025_JSLHR-24-00456