Nå vet forskerne både når og hvem som bygget middelalderkirken Fløan kapell

3 weeks ago 17

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.

Forskere har undersøkt tømmeret fra den tapte middelalderkirken Fløan kapell i Nord-Trøndelag.

Fløan kapell sto opprinnelig på erkebiskopens avlsgård Fløan på Skatval i Nord-Trøndelag. Det er en av bare to bevarte rester av laftede tømmerkirker fra middelalderen i Norge.

Den andre er Fiskerkapellet, som nå er utstilt på Maihaugen i Lillehammer.

Da svenske tropper rømte fra Trøndelag under den nordiske sjuårskrigen (1563–1570) i 1564, begravde de levningene av Olav den hellige i den lille tømmerkirken på Fløan, like ved Steinvikholmen.

Noen måneder senere ble levningene gravd opp igjen. De ble fraktet tilbake til Trondheim. Svenskene var borte, og det var også alt av verdifull utsmykning på Hellige Olavs kiste.

Mot slutten av 1500-tallet gikk kirken ut av bruk.

Kapellet ble revet tross store protester

Gerhard Schøning var en norsk historiker, rektor ved katedralskolen i Trondheim og medstifter av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Da han besøkte stedet i 1774, stod bygningen fremdeles.

Den ble da brukt som låve.

I 1849 var bygningen så forfallen at den på tross av protester fra historieinteresserte ble revet.

En del av tømmeret var fremdeles i god stand. Det ble da gjenbrukt i en ny kornlåve.

Da kornlåven ble revet på begynnelsen av 1900-tallet, ble det opprinnelige tømmeret fra Fløan kapell tatt vare på. Det havnet etter hvert i samlingene til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Der ligger det fremdeles i dag.

Prøver fra 1980-tallet ga usikker datering

I 1985 ble det tatt 16 årringsprøver av Fløanstokkene. Dette materialet har vært viktig for å bygge opp grunnkurvene for metoden dendrokronologi ved Nasjonallaboratoriene for datering ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Dendrokronologi er en metode for å datere treverk ved å analysere årringer. Om prøvene har bevart barkkant, er det mulig å nøyaktig tidfeste når treet har blitt felt ned til en presisjon på et halvt år.

Men ingen av prøvene fra den gang hadde barkkant. De ga derfor ingen sikker datering av kapellet.

De eldre prøvene ble tatt med et mindre tilvekstbor. For at de tynne og skjøre prøvene skulle bevares, ble de limt fast til et underlag. Limet har forurenset materialet slik at det ikke kan brukes til andre formål, som for eksempel karbon-14 datering.

Dendrokronologi

Dendrokronologi er en metode som brukes for å datere treverk ved å analysere årringer.

Prinsippet er at årringer fra et ukjent treverk sammenlignes med en standardkronologi, som er en serie årringer fra trær som allerede er nøyaktig datert. Ved å koble mønstre av brede og smale årringer i prøvene med den eksisterende kronologien, kan man bestemme alderen på treverket med stor presisjon.

Om prøven har bevart barkkant, er det mulig å nøyaktig tidfeste når treet har blitt felt ned til en presisjon på et halvt år.

Flere nye prøver er tatt av tømmeret

I år ble det derfor tatt over 20 nye dendrokronologiske prøver fra tømmeret.

Selve prøvetakingen gikk over flere dager. Stokkene ble deretter grundig dokumentert eksperter.

Målet var å lære så mye som mulig om denne litt glemte kirken fra Fløan.

Nå vet vi når Fløan kapell ble bygget

Nasjonallaboratoriet for datering har analysert prøvene og resultatene er nå klare. Forskerne er så heldige å ha fått et sikkert dateringsresultat.

– De fleste prøvene har yngste bevarte årring fra slutten av 1300-tallet. Funn av barkkant på en av stokkene gjør imidlertid at vi nå kan si at furutømmeret ble felt i 1405 og at kapellet ble reist tidligst sommeren 1406, sier Kjartan Hauglid ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Og hvem som bygget kapellet?

– Siden Fløan var erkebiskopens avlsgård på denne tiden, kan vi nå med den nye dateringen slå fast at byggherren må ha vært Eskill. Han var erkebiskop av Nidaros i perioden 1402–1428.

Deltakere i prosjektet

De 20 nye dendrokronologiske prøvene fra tømmeret ble tatt under rettledning av Terje Thun fra Nasjonallaboratoriet for datering ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Selve prøvetakingen ble utført av Anders Gimse fra Trøndelag fylkeskommune, med støtte fra Oddmund Aarø fra Nidaros Domkirkes Restaureringsverksteder (NDR).

Stokkene ble dokumentert av kunsthistoriker Kjartan Hauglid, arkitekt Bjørg Agasøster og arkeolog Dag-Øyvind Engtrø Solem fra NIKU, samt Karl Magnus Melin, tømrer og arkeolog fra Universitetet i Göteborg.

Med på laget var også Kai Johansen og Per Steinar Brevik fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Morten Pedersen fra Trøndelag Fylkeskommune og Øystein Ekroll fra Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.