1 month ago
19
Original grafikk fra NASA som viser Voyager 2 i rommet - rett fra 1970-tallet. (Illustrasjon: NASA)
Det er ikke strømprisene som er problemet.
Det er en god sjanse for at Voyager 1 og 2 er de mest kjente romsondene som finnes. De har reist siden 1970-tallet, og de er de fjerneste, menneskeskapte gjenstandene som finnes.
Begge to er mange milliarder kilometer unna jorden. Ingen kommer noen gang til å se disse sondene igjen, og hvis noe går alvorlig galt, er det ingen måte å fikse det på – i alle fall fysisk.
Men det er fortsatt radiokontakt med sondene. Voyager 2 er så langt unna at det tar opp mot 40 timer å sende et spørsmål og få et svar tilbake – nesten 20 timer hver vei.
Det er mye kortere vei til Mars, for eksempel.
I 2018 gikk Voyager 2 ut i rommet mellom stjernene. Det samme gjorde Voyager 1 i 2012.
Nye problemer for den 47 år gamle romsonden
I 2023 fikk Voyager-entusiaster en liten skrekk i livet da kontakten med Voyager 2 forsvant. I hele to uker fikk teknikerne ikke snakket med Voyager 2.
Det viste seg at antennen hadde beveget seg noen få grader ved en feil, noe som gjorde at signalene ikke kom fram, ifølge nyhetsbyrået AP. Dette ordnet seg, og kontakten ble gjenopprettet.
Men nå er det nye problemer for den 47 år gamle romsonden. Den har for lite strøm, og et av instrumentene har blitt skrudd av, melder NASA.
Det er snakk om et instrument for å måle plasma, altså elektrisk ladet gass. Dette er for å spare strøm, slik at andre instrumenter fortsatt kan holdes i live.
Samler fortsatt data
NASA argumenterer også for at dette instrumentet ikke er så viktig lenger, men det var kritisk viktig for å måle at sonden faktisk forlot solsystemet, og dermed målte langt mindre plasma fra solen.
Men nå er dette instrumentet dødvekt på en sonde langt, langt unna.
Her er alle instrumentene som sitter på Voyager-sondene. Flere av disse er nå skrudd av. (Illustrasjon: NASA)
Gladsaken her er at Voyager 2 fortsetter å samle data med andre instrumenter. Ifølge NASAs oversikt er det fire instrumenter som nå prioriteres og fortsatt får strøm, som blant annet måler magnetiske felt og partikler i det interstellare rommet.
Dette er det som er igjen. Systemer på sonden er gradvis skrudd av gjennom årene. For eksempel røyk kameraene i 1989.
Kanskje bare noen få år igjen med strøm
Strømmen er nemlig mangelvare på Voyager 1 og 2. Disse sondene er ikke drevet med solcellepaneler, som ofte er den aller beste løsningen i rommet. Det er ingen forstyrrende atmosfære, skyer eller dag/natt-syklus som gjør solcellene mindre effektive.
Men Voyager skulle reise så langt fra solen at solceller ikke var den beste løsningen, i alle fall ikke i 1977. De får strøm fra tre RTGer - en liten generator som lager strøm av varmen fra klumper med radioaktiv plutonium.
Og de har en begrenset levetid. Det er kanskje bare noen få år igjen. Et estimat sier at NASA kan holde den i drift fram til 2026, men dette er usikkert, ifølge NPR.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
English (US)