19 hours ago
1
Kloke hoder i Frankrike fikk nok.
Den perfekte meteren ligger på en fløyelspute hos Justervesenet – men vi trenger den ikke lenger. (Foto: Ingrid Schou)
I dag kan vi måle ting veldig nøye verden over.
Men sånn har det ikke alltid vært.
Lengder varierte mellom ulike land, byer og mennesker.
– Det ble nok mye uenighet, sier Hans Arne Frøystein.
I dag er vi enige ned til millimeteren.
Hva skjedde?
Hans Arne Frøystein er Avdelingsdirektør i Justervesenet. Må han velge én målenhet, velger han sekundet. – Det kan måles veldig nøyaktig, sier han. (Foto: Ingrid Schou)
Kroppen som målestokk
Før i tiden fantes det ingen felles målestokk. Så hva brukte folk?
– Kroppen, sier Frøystein i Justervesenet.
En fot var omtrent 30 centimeter, en alen gikk fra albuen til fingerspissen, og en tomme var bredden på en tommel.
Men folks kropper er forskjellige. Det skapte trøbbel.
«Dette silke-skjerfet er en alen», kunne én si.
«Nei, det er bare en halv alen», sa en annen.
Til slutt fikk kloke hoder i Frankrike nok.
Nå skulle verden få et felles målesystem – én målestokk for alle.
– Og det fikk vi. I år er det 150 år siden meteren kom på plass, sier Frøystein.
En alen gikk fra albuen til fingerspissen. Men hvor lang er den egentlig? Du kan jo sammenligne med noen andre. (Foto: SNL/Paroni)
Brukte lengden på jorda
– Hvordan ble meteren bestemt?
– De brukte lengden på jorda, sier Frøystein.
Det høres kanskje merkelig ut, men tanken var enkel:
En meter skulle være en bitte liten del av avstanden fra Nordpolen til ekvator - nemlig en ti milliondel av lengden.
Dette var på 1700-tallet.
– Og ingen hadde vært på Nordpolen enda, sier Frøystein.
Justervesenet har mange måleinstrumenter. Her sjekker Justervesenet at politiets laserfartsmålere er nøyaktige. (Foto: Ingrid Schou)
Skinnende platina
Franske vitenskapsfolk bestemte seg for å måle en avstand de kjente til først:
– Lengden mellom Dunkerque i Frankrike og Barcelona i Spania.
Så brukte de den avstanden og regnet seg fram til lengden mellom Nordpolen og ekvator.
Da det var gjort, laget de en nøyaktig meter i skinnende platina.
Meteren var skapt – og kopier ble spredt til ulike land.
– Den første ligger trygt i Paris, sier han.
Norges kopi ligger på en rød fløyelspute hos Justervesenet.
Og der kan den bare bli liggende.
En meter skulle være en ti milliondel av avstanden fra Nordpolen til ekvator. (Illustrasjon: Wikipedia)
Meterstaven er pensjonert
– Nå er det lasere som gjelder, sier Frøystein.
Meterstaven er pensjonert og trengs ikke lenger.
Grunnen er at lasere er enda mer nøyaktige enn en målestokk.
I dag er en meter så langt lyset rekker å bevege seg på en bitte liten del av et sekund.
– Det gjør at vi kan lage ekstremt presise målinger, sier Frøystein.
Hvis ikke kan det gå skeis.
Bare tenk deg når vi bygger en bro fra to sider.
Hvis måleverktøyene ikke forstår lengden på en meter, kan delene på broen bomme på hverandre.
En meter om 500 år?
– Bruker alle land i verden et felles målesystem?
– I noen få land, slik som USA, skiller de mellom måling på jobb og til vanlig.
Der bruker for eksempel snekkere tommer når de snakker om lengden på en planke.
– Grunnen er nok at de synes det er vanskelig å gjøre en endring på det nå, sier han.
– Tror du at meteren vil være like lang om 500 år?
– Det er vanskelig å vite sikkert, sier Frøystein.
Han tror at den vil være like lang.
– Men, sier han.
– Kanskje kan vi måle den enda mer nøyaktig enn i dag.
English (US)