I et trangt studio i en av Bergens fargerike bygårder sitter tre av fem bandmedlemmer fra Vettche.
En av årets mange øvinger før slippet av deres første album til høsten. Et prosjekt som er farget av generativ kunstig intelligens sine store steg innen musikk.
– Vi har lyst til å lage noe vi kan stå bak, og som får frem våre personligheter i musikken, sier produsent og sanger Øyvind Brandal.
– Når KI har blitt så bra, føler jeg at man må lage noe skitnere og mer røft, som teknisk sett er verre, istemmer gitarist Vegar Urstad.
F.v. Bassist Lars Dahle, Gitarist Vegar Urstad og sanger Øyvind Brandal.
Foto: Trym Skrøvset Amundsen / NRKFra digitalt til autentisk
Ifølge en studie fra 2025 kunne ikke 97 prosent av mennesker skille mellom musikk fullt generert av kunstig intelligens og den som er laget av mennesker.
Vettche ønsker å utfordre dette gjennom endringer i innspillingsprosessen i studio.
– I dag prøver vi å få det til å høres ut som man tar opp fysiske ting i rommet. Før tenkte vi at vi driter litt i hvordan det høres ut, og fikser det i «posten», sier bassist Lars Dahle.
Dette inkluderer instrumenter, studiolyd og andre lyder som kan dukke opp i et musikkstudio.
Hør hvordan knirking fra en stol i studio kommer inn i en av de kommende sangene her.
– Ti ganger bedre
Dagens utvikling har skapt et skille for bandet mellom dyr og billig musikk.
– De små feilene som kommer fra en levende forsterker gjør at det virker dyrere og mer kostbart. Hvis det er helt perfekt, etterligner man bare noe KI kunne ha gjort, sier Brandal.
– Men det kan ikke være helt «ass» heller, skyter Urstad kjapt inn.
I studio pirker de på alle detaljer. (F.v.) Urstad og Dahle følger her nøye med på Brandal utenfor bildet.
Fotografi: Trym Skrøvset Amundsen / NRKFor bandet har det nye lydbildet ført til en mer krevende prosess, som ofte er tidkrevende, men resultatet så langt er positivt.
– Låtene våre har blitt ti ganger bedre, fastslår Brandal.
Et skifte blant unge musikere og lyttere
Thomas Felberg har som musiker og musikkjournalist vært tett på musikkverden i flere tiår. I dag ser han endringer etter et ønske om autentisitet.
En endring Felberg ser på som en motreaksjon til KI og en modernisering blant artister og lyttere.
– Det er rett og slett unge mennesker som velger fysiske produkt fordi de vil ha en annen opplevelse. Det viser bare at menneskene seirer over maskinene til syvende og sist, sier han.
Thomas Felberg har troa på den kommende generasjonen og deres ønske om autentisk musikk.
Foto: NRKMusikkjournalisten tror tankegangen om at KI tar over alt er håpløs, og at musikk aldri har vært svart-hvitt.
– Jeg er overhodet ikke bekymret. Fordi kultur dreier seg om mennesker, og det blir ikke borte så lenge det er mennesker på jorden, sier han.
To parallelle retninger
Felberg synes unge mennesker tar musikk på alvor i dag, og han tror framtiden vil by på to parallelle musikkretninger.
– Det blir en KI-basert vei for dem som vil ha det enkelt. Som løper rundt på russetreff og tenker at Staysman er det råeste kunstneriske kreative menneske du har sett.
– Så ser du også den ekte musikktradisjonen fortsette, med mennesker som spiller for mennesker. Det vil aldri forsvinne, sier Felberg.
Artist Stian «Staysman» Thorbjørnsen humrer når han hører kommentaren.
– Jeg tar det som et gigakompliment at Felberg tenker at russ synes jeg er kul enda.
Her fra en opptreden Staysman hadde i 2020.
Fotografi: NTB– Jeg er så gammel at jeg prøvde ChatGPT for første gang for 2 måneder siden, legger han til for å fjerne all tvil.
Anniken C Mohr / Privat
Musikkjournalist Frida Fliflet om KI-musikk
– Jeg tror det er den ekte, menneskelagde musikken som har kraft til å vare og overleve, som vil stå igjen og gjøre varig inntrykk, og at folk til sjuende og sist vil velge ekte vare framfor KI-musikk.
– Ingenting står på spill i en KI-låt, og da blir det helt uinteressant. Det er veldig interessant å følge bransjeutviklingen, men låtene i seg selv er ufattelig kjedelige. Det er ikke kunst.
Thorvald Aschim
Kulturjournalist Asbjørn Slettemark om KI-musikk
– Musikk vi hører i dag er sannsynligvis generert av KI på flere forskjellige plan, og det er noe en bare kommer til å se mer av.
Slettemark tror at KI vil bli brukt til ny menneskeskapt kunst i framtiden, på samme måte som autotune på starten av 2000-tallet.
– En del artister innenfor elektronika, hiphop og den typen sjangre kommer til å være helt åpne med å bruke KI som et verktøy framover.
NRK
Musikkjournalist Thomas Felberg om KI-musikk
Musikkjournalisten tror tankegangen om at KI tar over alt er håpløs, og at musikk aldri har vært svart-hvitt.
– Jeg er overhodet ikke bekymret. Fordi kultur dreier seg om mennesker, og det blir ikke borte så lenge det er mennesker på jorden, sier han.
– Det kan ikke fortsette som i dag
For musikkrettighetsorganisasjonen TONO gjør KI-generert musikk det krevende for musikkskaperne sine rettigheter.
Kommunikasjonsdirektør Willy Marthinsen peker på at EU-kommisjonen i dag jobber med å lage et regelverk som skal verne om bransjen i møte med KI.
– Det blir svært spennende å se hva som kommer ut av det. Reglene må tydeliggjøres i større grad, det kan ikke fortsette som i dag.
Willy Marthinsen og TONO jobber aktivt for at KI-merking skal bli tydeligere.
Fotografi: Stig Jarnes / TONOI Tyskland, USA og Danmark har rettighetshavere saksøkt generative musikktjenester som trenes på beskyttet musikk, og i førstnevnte ble OpenAI felt. Han håper dette også kan bidra til klarere retningslinjer rundt KI-musikk.
– Dette er jo noe som er relativt nytt, selv om det er alt man snakker om for tiden. Det tar litt tid før det kommer i ordnede former, men det tror vi det vil, sier kommunikasjonsdirektøren.
Marthinsen mener at det viktigste for TONO er at musikkskaperne blir kompensert, men også at lyttere blir opplyst om hva som er laget av KI.
BRENDAN MCDERMID / Reuters / NTB
Slik merker Spotify KI-musikk i dag
I slutten av april lanserte de en merkeordning for menneskelige artister. I dag er ordningen for dem med minst 10 000 månedlige lyttere og minimum 1 000 følgere, samt en tilstedeværelse utenfor plattformen.
Spotify har tidligere uttalt at de utvikler en bransjestandard for KI-merking, men i dag markeres ikke musikk som er generert av KI.
LIONEL BONAVENTURE / AFP / NTB
Slik merker Deezer KI-musikk i dag
Fremst blant strømmetjenestene ligger den franske musikkplattformen, som den første tjenesten som merker all musikk generert av KI på sine flater.
Ifølge egne nettsider utnytter de en bransjeledende teknologi for å markere musikk.
LIONEL BONAVENTURE / AFP / NTB
Slik merker Apple Music KI-musikk i dag
Benytter i dag en tillitsordning gjennom “transparency tags”, hvor plateselskaper og distributører selv må sette en merking på bruk av KI.
For øyeblikket er dette frivillig, og KI-merking blir ikke oppgitt for lyttere hvis distributører unngår å nevne bruk.
Reddet av livemusikken
Tilbake på musikkstudioet i Bergen ser ikke Vettche mørkt på fremtiden, de tror nemlig utviklingen i KI-musikk kan få positive konsekvenser for dem.
– Vi har en veldig trygg havn, og det er livemusikken, sier Urstad.
– Og vi er i hovedsak best live. Det er det som er virksomheten vår, tilføyer Brandal.
Her opptrer Vettche live i NRKP3 i 2022.
Fotografi: StudioP3Framover tror de KI kommer til å øke interessen for å se artister live, fordi det fjerner tvilen om musikken er ekte eller ikke. Selv med mer autentiske innspillinger som bandet nå er i gang med.
– Tror dere KI kunne laget det samme albumet som det dere kommer med til høsten?
Etter et par sekunder med tenketid og en liten latter kommer svaret fra Brandal.
– Det korte svaret: nei.
Hei!
Har du tanker til saken du har lest, eller innspill til andre ting jeg burde sjekke ut?
Send meg gjerne en e-post!
Publisert 07.06.2026, kl. 11.27



















English (US)