Mener dollarsmell er et «enormt skifte»: – Man gjorde en feilvurdering

Hedgefond veddet på styrket euro mot dollar før den amerikanske valutaen falt kraftig.

Dollar har svekket seg mot mange valutaer etter nyttår, også mot norske kroner. Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

– Det har vært et enormt skifte. Det er utrolig interessant, sier sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.

Rett før innsettelsen av Donald Trump som president var dollaren nesten like mye verdt som euroen.

Side har det skjedd en helomvending for verdens viktigste valuta. Dollaren har falt kraftig, også målt mot den norske kronen.

Og flere økonomer venter nå at dollaren skal svekkes videre, noe som kan ha betydning for norske fondssparere.

Nordkinn Asset Management kjøper og selger valutaer og statsobligasjoner basert på blant annet tolkninger av den makroøkonomiske utviklingen.

Fondet veddet i starten av året på at euroen skulle styrke seg mot dollaren, mest fordi det hadde et syn om euroen var undervurdert, ifølge Wilhelmsen.

– Det var minst like mye et eurosyn. Hovedmotivasjonen var ikke at vi skulle få en svakere dollar.

– Vi har fått en mye større gevinst på det synet enn vi tenkte, sier han.

– Gjorde en feilvurdering

Ifølge Wilhelmsen var dollaren målt mot en kurv av andre valutaer, hensyntatt inflasjon, på det sterkeste siden midten av 1980-tallet i januar.

– Mange gjorde en feilvurdering da Trump ble valgt ved å sammenligne med det som skjedde i 2018 og 2019. Det ga et litt feil bilde.

Han sier at amerikansk økonomi den gangen fortsatt var relativt svak etter finanskrisen i 2008 og 2009, rentene var lave og Trump ga en «boost» til økonomien.

I dag er bildet annerledes, ifølge sjeføkonomen, som blant annet peker på at det er mindre rom for økt offentlig pengebruk på grunn av store underskudd på statsbudsjettet og høy statsgjeld.

– Og man ser at tollpolitikken som Trump fører ikke kommer til å være positiv for amerikanske økonomi.

– Da snur det om hele synet på amerikansk økonomi og på dollaren, sier Wilhelmsen.

– Har snudd totalt

Han minner også om bakgrunnen med mange års aksjeoppgang i USA, landets dominans i det globale aksjemarkedet og internasjonale investorers store plasseringer av penger i det amerikanske markedet.

– Det fløt penger inn i USA.

Partner og sjeføkonom i Nordkinn, Bjørn-Roger Wilhelmsen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Nå skjer det motsatte, mener Wilhelmsen. Han peker på usikkerheten om Trumps tollpolitikk og angrepene mot sentralbanken.

– Man har blitt usikker på om han kommer til å rokke ved uavhengigheten som har vært selvsagt for den amerikanske sentralbanken.

– Det kan potensielt gjøre at tilliten til amerikansk økonomi og myndigheter, og dermed amerikanske «assets», blir mindre.

Flere prognosemakere har kuttet i synet på USAs økonomi, deriblant Det internasjonale pengefondet (IMF).

– De som har hatt et taktisk syntaktisk synMarkedsaktører som kjøper og selger verdipapirer og som har en kortere tidshorisont. på dollaren de har snudd totalt om til å selge dollaren. Det har gjort at dollaren har falt kraftig, sier Wilhelmsen.

Men kan også være også være en langsiktig dimensjon som kan få betydning fremover, mener han.

– Store investorer har kanskje mindre appetitt på amerikanske aksjer og obligasjoner, og vil heller kjøpe i Europa, Japan og andre land.

– Da får man potensielt en rotasjon fra USA til andre land som ikke kommer til å skje umiddelbart, men ta tid. Det er en motor som ligger i bakgrunnen som virker ganske tregt og kan dra dollaren svakere over tid.

Venter videre dollarfall

Flere analytikere venter at trenden vil fortsette. Valutaprognoser slår ofte feil, men skulle spådommene fra blant annet Deutsche Bank treffe denne gangen er det utsikter til videre dollarfall.

Ifølge Bloomberg venter den tyske storbanken at dollaren vil koste 1,3 dollar i slutten av 2027, det høyeste nivået siden 2014 og betydelig opp fra dagens nivå på 1,13 dollar per euro.

På det laveste i januar kostet en euro 1,02 dollar.

Deutsche Bank har advart om at en «tillitskrise» kan ramme dollaren som følge av handelskrigen.

Økonomene i banken JPMorgan har nylig endret prognosene og venter et videre fall til rundt 1,2 mot euroen ved utgangen av 2025.

– USAs moderasjon er fortsatt i en tidlig fase, og verden er fortsatt betydelig investert i amerikanske aksjer så rebalanseringer bør derfor å fortsette å tynge dollaren, skriver storbanken i et notat.

– Økte sjanser for en strukturell svekkelse av dollaren de neste årene bør også bidra, selv om dette er den minst målbare faktoren, fortsetter JPMorgan-økonomene.

Den svenske banken SEB venter at en nedadgående trend for dollaren også vil få betydning for norske og svenske kroner.

Med utgangspunkt i en dollarpris 10,41 norske kroner, ser banken for seg at prisen vil komme ned i 9,42 kroner ved utgangen av juni 2026.

Banken peker på at økte tollsatser og risiko for resesjon i USA, sammen med utsikter til økte europeiske investeringer, kraftig har endret utsiktene for forholdet mellom euro og dollar.

– Spørsmålet er om dette er begynnelsen på en langvarig strukturell reversering med «selg USA» som tema, idet tilliten til USAs politikk og institusjoner har forvitret, heter det i analysen.