Kortversjonen
- En ny «Gladiator»-film er like om hjørnet. Fascinasjonen for Romerriket fortsetter. Nå kommer det også en ny bok som tar utgangspunkt i denne interessen, særlig hos menn.
- En fascinasjonen som også utløste en TikTok-trend.
- Idéhistorikeren Magnus Helgerud dykker ned i bisarre romerske skikker fra antikken.
- Boken «100 ting jeg tenker på når jeg tenker på Romerriket» blander fakta med humor og anekdoter.
En ny bok dykker ned i kunnskapsgrunnlaget som satte forhold på prøve, da en svensk influenser i 2022 iverksatte en høyst uvitenskapelig (men særdeles underholdende) undersøkelse blant sine kvinnelige Instagramfølgere.
Foran åpent mobilkamera spurte de sine kjærester, ektemenn og brødre om hva de tenkte på når de var alene og grublet over livets tilskikkelser.
Det utløste en TikTok-trend året etter, som i korte trekk bygde på en vidløftig teori om at mannfolk vier overraskende mye tankekraft på å forstå Romerriket.
Middelhavsimperiet i antikken, altså, ikke Rælingen og omegn.
En som støtt og stadig tenker på Romerriket, og som ble nysgjerrig på den kollektive entusiasmen for Imperium Romanum i de brede maskuline lag, er idéhistorikeren Magnus Helgerud.
Aktiviteten i sosiale medier ga ham påskuddet han trengte for å utforske en påstand han hadde støtt på i yngre år:
At romerske kvinner brukte gladiatorsvette som parfyme.
I boken «100 ting jeg tenker på når jeg tenker på Romerriket», skriver Helgerud om promp og prakt i antikken, samt det hårete faktum at Cæsar hadde hentesveis.
Tanken var altså ikke ny.
– Vi var på familietur i Roma, og ble praiet foran Colosseum av en italiener i legionærmundur som ville ta bilde sammen med oss ...
– ... og forlangte seks hundre sestertier for «jobben» etterpå?
– Dette var i 1999, det året Italia innførte euroen. Men det var han som inspirerte meg. Han hevdet at gladiatorene, etter å ha kverket en kollega i manesjen, solgte sin egen svette til velsituerte kvinner, som altså dynket seg i disse kroppsvæskene.
– Så da kjøpte dere en liter?
– Når en fyr med plastsverd kunne vite sånne ting, vekket det en interesse for å finne ut mer. Siden den gang har jeg samlet mange andre gladiator-fakta, sjekket ut de rareste røverhistorier og dykket ned i et felt som alltid har interessert meg.
– Nei, det mangler jo ikke på bøker om romerne, akkurat?
– Så hvorfor enda en, liksom? Jo, fordi TikTok-bølgen viste at det var behov for en til, slår Helgerud fast.
Selv er han ikke ukjent med hverken epoken eller geografien.
Etter flere studieopphold i støvellandet behersker han språket flytende, og har kunnet tilegne seg kunnskap også fra italiensk litteratur om antikken.
– Mange kjenner antagelig til Mary Beards storslåtte verker om imperiet og de romerske keiserne. Eller Tom Hollands utforskning av Romerrepublikkens vekst og fall. Fantastisk litteratur. Men for mange er slike bøker litt som å lese lekser. Jeg ville gi leserne noe annet.
– Sakprosa for folk som ikke visste de vil lese sakprosa?
– Ja. For meg handler dette litt om å nå gutter og menn som er interessert i et tema, men som ikke automatisk går til bøkene. Mitt utgangspunkt var å la Magnus (41) ta tak i det som traff Magnus (16) og foredle disse historiene om historien. Som at romersk medisin ordinerte revepikk mot hodepine. Det visste du ikke?!
– Blir aldri for gammel til å lære noe nytt og vesentlig, vet du. Og hvor skulle denne tissefanten av rev, eh ... plasseres? Bak øret?
– Plinius den eldre skriver i Naturalis Historia at hodepine motvirkes ved å knytte hannrevens ytre genitalier rundt pannebrasken. Skulle man ønske seg krøller, foreslår samme forfatter å gre inn en blanding av olje og kamelbæsj.
– Du har sannelig skrevet boken du skulle ønske du hadde da du var tenåring?
– Jeg har forsøkt å lage noe som kan interessere unge lesere i alderen 13 til 113 år. For egen del liker jeg sakprosa som formidler kunnskap med humor og vidd, gjerne krydret med anekdoter og trivia. Det har vært en ambisjon også for mitt prosjekt.
Dømt ut fra kritikerresponsen hans tre foregående bøker er blitt møtt med, er det virkemidler Magnus Helgerud behersker godt.
Ikke uventet oppgir han den amerikanske forfatteren Bill Bryson (72) som et litterært forbilde. Bryson er journalist, bosatt i England, og er særlig kjent for sine humoristiske reiseskildringer og vittige observasjoner av de nære ting.
Helgerøds muntre metode er ikke ulik.
Enten han beskriver det norske hyttefolks liv og historie, våre reisevaner eller OL-flokene på Lillehammer i 1994.
– Denne TikTok-greia med «Hvor ofte tenker du på Romerriket», hvor reelt er det at kjærester og ektemenn knapt tenker på annet, tror du?
– Litt konstruert, selvfølgelig, samtidig som den speiler den samme trenden som indikerer at stoisk filosofi atter er på moten blant unge, som igjen kan ha noe med oppmerksomheten rundt den kanadiske psykologen Jordan Peterson (62). En kar som jo har begynt å selge bøker igjen, er keiser Marcus Aurelius, med kjente stoiske aforismer av typen «våre liv er det tankene våre gjør det til.»
– Også selvhjelpsbøker er oppfunnet av romerne, der altså. Men vil du si at dette er en trend som bekrefter påstanden om at kvinner er fra Venus og menn stadig er marsboere?
– Det er jo en underliggende indikasjon her om at menn er mer interessert i historie enn kvinner. Samtidig kan det være en litt misforstått dragning mot Romerriket som en eksplisitt maskulin epoke. Det var utvilsomt en æra for mannemannen, men Romerrikets menn dyrket også sine feminine sider. I overklassen var mange forfengelige inntil det pyntesyke. Og menn hadde seg med hverandre, det var helt naturlig.
– Noe som overrasket deg med datidens romere?
– Kanskje hvor lite forskjellig de var fra oss. De debatterte friskt hvorvidt det var for tidlig for seksåringer å begynne på skolen, for eksempel.
– Var de så enormt sexfikserte som man får inntrykk av i vår tids TV-serier om de gamle romere. Med så mye folk som skulle nedlegges i sengehalmen måtte det bli knapt med tid og overskudd til å legge under seg andre folk. Var det kåtskap som knekte imperiet?
– Sett med våre briller er det påfallende hvor mange utsalgssteder for sex som fantes i Romerriket. I Pompeii viser utregninger at det var én sexarbeider per femtiende mann. Men også kvinner kunne benytte seg av tilbudene, ifølge samtidig graffiti. Overklassen holdt seg med egne luksusprostituerte, av begge kjønn. Det fantes dessuten en form for gateprostitusjon, og kvinner som jobbet i vertshusene måtte regne med å bli sendt på loftet dersom en kunde avtalte med restauratøren at hun inngikk i serveringen.
– På bordellene hang det grafiske plansjer med stedets tilbud. Her kunne man bare peke på hva man ville ha, hvor man ville ha det, med hvor mange av hvert kjønn, og så videre. Prostituerte hadde samme status som skuespillere, toppidrettsutøvere og gladiatorer. De var kroppsarbeidere. Så kan man vel diskutere om det var antikkens mennesker som hadde et avklart forhold til seksualitet, og vi er de snerpete, eller om det er vi som forfekter normalen, og at romerne var altfor løsslupne.
VIDEO: Hva har romerne noen sinne gjort for oss??
– Antikkens Roma hadde også et dampende uteliv, var det ikke slik?
– Det var vinbarer og hasardspill på hvert gatehjørne omtrent. En kjent gambler var keiser Caligula, han som ville utnevne hesten sin til senator.
– Ja, har sett filmen. Bisarr type ...
– Men var han virkelig det? Og var keiser Nero en satan? Begge disse keiserne er blitt synonymer for stormannsgalskap og ondskap. Men når oppsto disse forestillingene?
– Snakker vi kildekritikk nå?
– Allerede de gamle romere hadde sansen for en saftig skandalebiografi, og noen av de drøyeste ble skrevet på oppdrag under senere keiserdynastier. Hensikten var å fremheve seg selv ved å sverte forgjengeren.
Dømt til å glemmes
– Selv anerkjente historikere i vår tid har kolportert noen av disse vrengebildene, og etter hvert blir jo det «sant». Det finnes sammenfallende krøniker som indikerer at Caligula og Nero, for å holde oss til dem, hadde sine aparte sider. Men vi må også ta høyde for biografen har fått klekkelig betalt for å ødelegge ettermælet.
– Damnatio memoriæ, som vi sier i Trøndelag?
– Nettopp. Du dømmes til døden, ryktet ditt skal nå ødelegges! Det var en faktisk straffeutmåling i Romerriket, og rundt halvparten av alle romerske keisere ble utsatt for denne fordømmelsen.
– Det var det romerske senatet som kunne vedta at en person skulle utraderes fra felles erindring, som om vedkommende aldri hadde eksistert. Så i likhet med politikken, traktater, ingeniørkunst og lov og orden er også kansellering en arv fra romerne.
– Apropos denne arven: Vet du hva romerne kalte det store fellestoalettet der regjeringsmedlemmene satt side om side på hver sin ramme for å gjøre budsjettarbeid og sitt fornødne?
– Nei, men la meg gjette: Kabinett!